Endelig!
Det er bra det finnes medmenneskelighet hos privatpersoner når det offentlige svikter.
Jobb, mat, litt økonomisk bistand.
Ordene: “kan du møte på jobb på fredag?”
Tydeligvis en uoverkommelig oppgave for det offentlige.
De som ønsker å løse slike problemer, i praksis og ikke bare på papiret, får min stemme til høsten.

Takk til 


7 Kommentarer
juni 20, 2007 at 12:45 pm
Veyt ikke om det har noe med saken å gjøre, men men jeg jobbet på pro senteret i oslo opplevde jeg nope rart. Det var en fyr som gikk rundt blandt de prostrituerte og delte ut mat. Han var student, men hadde komemt til den konklusjonen at det var mennesker som trengte mer enn han.. Han brukte mye av sine egne midler til å dele ut kako og matpakker. Slike hendlelser gir meg tro på menneskeheten.
juni 20, 2007 at 3:05 pm
Jeg lurer på hvilke grunnlagi sosialloven kommunen nektet å gi familien husleie og livsopphold. De er pliktige til å hjelpe, de har ikke lov å hive folk med barn ut av deres hjem.
juni 20, 2007 at 4:14 pm
De begrunnet det med at familien egentlig var en del av et introduksjonsprogram for flyktninger i den kommunen de bodde før de kom til Drammen.
juni 20, 2007 at 4:59 pm
Jo, men i følge menneskerettighetserklæringen som Norge har skrevet under på, så har alle mennesker fri geografisk handlingsrom. Det gjelder også flyktninger som kommer hit til landet.
juni 20, 2007 at 5:33 pm
Jeg skjønner ikke hva som gjorde at de foretrakk å sulte fremfor å bo i Nore og Ulvdal. Vel kan det være kjipt å bo i grisgrendte strøk, men de må da ha hatt en grunn?
juni 20, 2007 at 6:06 pm
De fikk forespeilet av sentrale ansatte innen sosialtjenesten at de uansett ville ha krav på stønad etter seks måneder på nytt bosted. Dette viste seg senere å ikke stemme. Imidlertid er det bekreftet at de fikk denne beskjeden.
Videre var det slutt på ansettelsesforholdet gjennom introduskjonsprogrammet, og Nore og Uvdal har ikke noe arbeidsmarked å skrive bøker om.
juni 20, 2007 at 8:35 pm
Vel, da var det kanskje like greit at de prøvde lykken og flyttet.