Jeg må skrive et innlegg til kvartfinalerundene i Bloggidol i dag. Må ta det i kveld, for jeg tror jeg har fått skrivesperre. Temaordet vi skal gå ut ifra er
skrivekursÂ
Lurer på om jeg burde ha meldt meg på et, jeg. Sånn først som sist, liksom.
Finne på noe lurt. Men ikke nå. Etterpå.
Lykke til dere andre 
Ta med dere denne på veien, jeg har hatt Head over Feet (Alanis Morissette) inne i hodet i flere uker og siden hun synger den så mye bedre enn jeg kunne ha podcastet (det ville ha vært ille), så:
Takk til 
7 Kommentarer
februar 22, 2008 at 10:43 am
Break a leg! (Or a finger?)
februar 22, 2008 at 10:51 am
Hehe, ja
Du også, Hjorthemann!!
*
*prøver å ikke bli fornærmet over at konkurrent vil jeg skal brekke fingrene
februar 22, 2008 at 6:03 pm
Merker prestasjonsangsten griper tak i meg nå
Burde gått på skrivkurs FØR bloggidol og ikke ETTER! jaja, men nå ere for seint for kurs.
Lykke til med neste runde.
februar 22, 2008 at 9:38 pm
Skrivesperre åpenbart kronisk her, men nå begynner det å haste. Får vel satse på å rekke det innen 1200 i morgen
Lykke til du også
Veldig snill konkurranse, dette!!
februar 23, 2008 at 12:28 am
Skrivesperre er bare en unnskyldning for uopprettelig metal ubalanse! Hah!
Seriøst: lykke til!
februar 23, 2008 at 12:50 am
Mulig du har helt rett i det, egentlig
februar 23, 2008 at 8:08 am
For your benefit:
PÃ¥ et skrivekurs jeg hadde kjørte jeg deltagerne hardt i tre dager, med allslags øvelser, fra Ã¥ sette navn pÃ¥ sjampoflasker (og presentere “designet” til en fabrikkledelse) til Ã¥ skrive kinoplakater og selvmordsbrev. De fikk kokrt tid pÃ¥ alle øvelser og stadig flere øvelser, hele tida. Men innimellom ga jeg dem “frie oppgaver”, der de skulle skrive sin egen tekst, akkurat slik de ville, og med litt bedre tid.
Ideen min med dette skrivekurset var å gjøre dem så slitne at de ikke hadde annet enn automatikken til å drive seg med, og at dette ville sette til side de mentale sperringene som hindrer oss alle (nesten) i å skrive virkelig gode tekster.
Det fungerte utmerket. Alle ungdommene, uten unntak, skrev fantastisk flotte tekster nÃ¥r det var “frie oppgaver”. De undret seg over det som skjedde, og jeg fikk fortelle dem at skriving er et hÃ¥ndverk og et arbeid, og at den som sitter og venter pÃ¥ inspirasjonen er ei kunstnerspire uten voksekraft. Den virkelige forfatteren skriver hele tida, og lar inspirasjonen dra pokker i vold.
Deltagerne på kurset virka fornøyd med å oppdage hvor mye og bra tekst de kunne produsere i løpet av tre dager.