*** victoria ***

Janis Joplin - Little Girl Blue

Fine Janis. Labile Victoria. Høyt oppe, så litt ned. Så opp igjen. Alltid, heldigvis.

Dette er en finfin dag for eksamensforberedelser i sola.

Og dét er da enda noe

Som potensiell tillitsvalgt i høye-forventninger-til-seg-selv-klubben smerter det meg relativt stort å vite at jeg i år ikke har den kontrollen jeg skulle ønske at jeg hadde. Min egen skyld, jeg vet. Eller culpa kan jeg vel si, passer bedre til pensumet jeg nettopp leser. Kan vel si at jeg har opptrådt både med forsett og uaktsomt dette semesteret.

Derfor har jeg nå satt meg ute, bøkene er i stabler, jeg leser og skriver og prøver og får til litt, men ikke alt. Blikket hardt og fokusert og kjevene sammenbitte.

Dette skal gå bra. Dette må gå bra.

Flaksen i det hele er jo at jeg ikke trenger å bedrive ekstremsport og andre aktiviteter for å ha det fint og for å føle meg levende. For meg holder det i bøtter og spann med litt sol og noen bøker. Imidlertid skulle jeg jo gjere ha ønsket meg litt annen lektyre enn Lov og rett for næringslivet.

Men alt må til. Også dette.

Ønsk meg lykke til, for når dette er ferdig skal jeg ha eksamen i mikroøkonomi, og det er da i alle fall morsommere. Og siden er det fire til, så dette blir en strevsom ferd mot sommeren, men jeg gir da i alle fall jernet og full gass, det skal ikke noen kunne ta fra meg.

Så får vi se da, om jeg er så utbrent etter å ha fullført dette rotteracet at jeg ender opp med å levere inn en lottokupong på impuls, vinner og bare stikker av og lever livets glade dager på en stol i en skyggefull del av min lille olivenlund.