Og rett før jeg ikke klarer mer.
Rett før jeg bare er nødt til å legge meg ned på gulvet i fosterstilling, fordi alt er så mye mer enn jeg kan takle, tåle, forstå og leve med.
Rett før jeg veiver med det hvite flagget, flagget som skriker – Javel! Greit! Jeg overgir meg. Ser du det?
I øyeblikket rett før, så skjer dette.
Jeg finner.
Jeg har faktisk ikke funnet Radka på Youtube før, jeg.
Og så husker jeg og tenker og lever og er og så går det med ett an å være til uten at det kjennes ut som om man rives i fillebiter.
Radka Toneff – The moon is a harsh mistress
Jeg vet ikke helt hva jeg skal si om de siste dagenes innlegg. Jeg mener hvert ord. Jeg mener at noen trenger å få det grusomme sparket som trengs for at de skal forstå at det de gjør er ondskap. For jeg klarer faktisk ikke levende forestille meg at man kan gjøre slike ting mot andre mennesker, samtidig som man tar inn, jeg mener
virkelig tar inn,
hvordan det ødelegger andre.
Takk til 


8 Kommentarer
juni 18, 2008 at 2:11 am
tror kanskje ikke at det går an: å _virkelig_ ta det inn, samtidig som man _bedriver_ ondskap.
Eller?
Skjønner absolutt tankegangen din,
men det er på en måte valget mellom pest og kolera…og det er en stor diskusjon, det der med å “ønske livet av” _noen_…
hmm…heavy shit, anyhow.
gdmit
juni 18, 2008 at 9:06 am
Ja, heavy diskusjon!
Det er vel bare det at i valget mellom pest og kolera i akkurat disse isolerte tilfellene, så ville jeg helt klart kunne rangere hva som var *verst* av pest og kolera.
Jeg skjønner at folk ikke er enige i det, og jeg innser vel at menneskesynet mitt er på dypt vann i akkurat saker som dette.
juni 18, 2008 at 12:13 pm
Jeg mener at noen trenger å få det grusomme sparket som trengs for at de skal forstå at det de gjør er ondskap.
Ja.
“Å bli død”, som nevøen min ville ha sagt det, hjelper en neppe til å innse at man har gjort feil, eller? Men mer alvorlig: hevn gir ikke den effekten heller. Det er det som er trist. Hevn kan aldri skape annet enn onde sirkler.
Så hva kan stoppe ondskap? Se, det er utgangspunktet for en laaaang diskusjon. (En gang jeg orker, kanskje.)
juni 18, 2008 at 2:01 pm
Jeg vet ikke om hevn bare skaper onde sirkler, jeg. Aner ikke. Kan jo hende at det er nødvendig for enkelte å bli dyttet ut av den spiralen de looper i .
Men jeg aner ikke.
juni 18, 2008 at 7:31 pm
Men finnes det egentlig noen som bare er onde? Finnes det noen som ikke har noen gode sider whatsoever? Jeg tror ikke det
juni 18, 2008 at 7:48 pm
Sikkert ikke. Men det er ikke det jeg mener er poenget for min del.
Det spiller liksom ikke så stor rolle for meg om en mann som forgriper seg på dattera mi (la oss håpe ingen gjør det) spiller sjakk med den ensomme naboen eller besøker sin syke mor hver søndag.
juni 21, 2008 at 1:16 pm
Vel, siden jeg allerede har gitt uttrykk for at jeg er dypt uenig med deg i pedofilidiskusjonen, tror jeg at jeg her skal nøye meg med å si at du har god musikksmak!
Dette er en av de helt store. Jeg er veldig stolt av at vi i Norge har hatt en artist som Radka Toneff. Det var lenge siden jeg hadde hørt “The Moon Is A Harsh Mistress” nå – altfor lenge.
juni 25, 2008 at 8:31 am
Jeg vet det, Anathema.
Radka er nydelig! Går sjelden lang tid mellom jeg hører dette, må liksom bare høre det – og for min del hørte jeg det første gang i 1995 ca, tror jeg – og det er jammen få ting jeg har hørt på så mye i såpass mange år og som fremdeles er like bra. Radka blir egentlig bare bedre etter å ha hørt det tusen ganger