Monthly Archives: desember 2006

En anbefaling

Jeg anbefaler alle å gå inn på Undres innlegg: Hva er det dere er så redde for, kristenkonservativene?

Det hadde vært morsomt om vi kunne få litt god informasjon nå. Fra dere som ikke tåler det Undre skriver om, dere som bortforklarer og tolker. Vett, nå! Saklig, egne meninger, ikke bibelsitater, det forklarer ikke mye. Nemlig.

Reklamer

10 kommentarer

Filed under Anbefalte bloggposter, Blogger, Blogging, Homofilidebatt

Oppgjør. En intensiv serie på tampen av 2006

Jeg har en del småtterier som må ut, slik at irritasjonen kan ende opp her på bloggen og ikke følger meg videre til neste år. En slags ny frisk. Herved presenterer jeg en kort, men intensiv serie i et foreløpig ukjent antall deler. Jeg ser på kalenderen, og innser det blir en mini-serie.

I dag:

Søppelmannen.

Du søppelmann! Du som kom hit for å hente søpla i går. Du synes kanskje vi kaster for mye, du? Du er kanskje lei av å bære bleier fra søppelkassen vår og ned til bilen? Kanskje synes du søpla vår er tung, uke etter uke er posen stappfull og du irriterer deg over de som bor i det lille gule huset?

Jeg har full forståelse for det. Jeg vet det blir mye søppel her, men jeg sorterer og det puttes ikke flasker oppi, for jeg vet at da hadde det blitt enda tyngre for deg. Det blir noen flasker musserende, for å si det sånn, og de er tunge. Jeg viser hensyn til deg, og det burde jeg, det skjønner jeg, men dette er faktisk din jobb. Jeg vet du ikke får betalt for å smile, men når jeg først kommer løpende ut og spør deg om posen er for full, om den er for tung, skal jeg kanskje fjerne et par poser, ja da trenger du ikke gi meg The evil eye og spy ut at posen er like fordømt tung hos oss hver bidige uke, mens du sleper den på martyrvis langs asfalten, inn i bilen, og drar.

Da er det faktisk like mye din egen skyld.

Fjortisjentene på bussen.

Fytterakkern så lei jeg er dere, der dere sitter i en sky av Gucci Envy Me, med veskene deres, mobiltelefonene deres, som levende sladderskavdroner, som rakker ned på alle, snakker dritt om bussjåføren og tror dere er verdens kuleste. Vet dere hva? Dere er ikke det.

Dere er noen små lus, bittesmå, ekle lus. Det er ikke kult å si høyt at bussjåføreren er en hjerneskadet mongo med downs syndrom, det er ikke kult å si at han pakkisen der kan dra seg hjem til Somalia. Jeg får lyst til å gi dere et grunnleggende kurs i folkeskikk og til og med jeg kan mer geografi enn dere. Og, det skal sies, de blå TP-spørsmålene er ikke min styrke, for å si det sånn. Men ærlig talt, skjerp dere, for dere skjemmer ut dere selv, og jeg har sagt fra en gang eller to, til dere, vennlig og ikke surt, men kanskje litt bestemt, at nå får det være nok. Og, når dere da presterer å kalle meg kjerring, da er det jeg ønsker at jeg kunne ha tatt det ninja-kurset.

4 kommentarer

Filed under Øyeblikk, Blogging, Forbannet, Humor

En liten, rød hytte langt fra folk.

Det snakkes ofte om at et nytt år gir muligheten til en ny start. Vekk med det gamle og inn med noe nytt. Noe annet! Noe bedre?

Hadde jeg kunnet velge, ville jeg våknet opp 1. januar i en liten, rød hytte. En liten, rød hytte langt ute i skogen eller eventuelt høyt oppe på et fjell. Der, alene og langt fra folk, skulle jeg bedrevet intensiv small-talk-opplæring. Kanskje ville jeg tatt med meg en solid bunke aviser og blader, så jeg kunne få en opplevelse av hva folk er opptatte av. Jeg skulle tatt med meg flest livsstilsmagasiner og ganske mange idrettsbilag. Jeg skulle lært meg kunsten å snakke skit.

Jeg har nemlig et problem, det kan sies så alvorlig som det. Færre og færre ting interesserer meg. Færre og færre mennesker fascinerer meg, rører ved noe i meg. I de mest negative øyeblikkene føles det som om alt er en grå suppe, det finnes ingen rettferdighet, det finnes ikke noe mer enn det kaoset vi har klart å skape.

Og det, skjønner dere. Det er festbrems-prat. Jeg liker meg best de gangene jeg kan sitte sammen med engasjerte mennesker med evne til og vilje til å endre det negative ved dagens situasjon. Jeg misliker intenst å snakke piss. Men, mange liker piss, de synes faktisk piss er mest behagelig, mest komfortabelt, mest problemfritt og dermed trygt.

Innelåst og kanskje nedsnødd i den lille, røde hytta, skulle jeg brukt alle de kognitive metodene som finnes. Blanke ut gamle tanker, meninger, holdninger, verdier. Slik jeg er i dag tenker jeg altfor mye, jeg mener for mye om alt, jeg har kanskje for klare holdninger, og jeg har selverklært gode verdier. Jeg er lei av å sitte med «Argh, kan dere andre se til å skjerpe dere»-følelsen. Jeg er lei av å prøve å få inn et par ord om at verdes urettferdighet er satt i system, men at situasjonen ikke er fastlåst – ennå. Det er mulig å endre, men det ville jo krevet en innsats utover small-talken, og så lenge verden small-talker så bør jeg vel for min egen skyld lære meg den kunsten.

Kanskje ville jeg på hytta, funnet ut at jeg frem til nå har tatt feil på alle de grunnleggende områdene. Kanskje ville jeg kommet frem til at jeg ikke kan noenting om noe, at min egen persepsjon av å være et noenlunde oppvakt menneske er helt feil. Kanskje ville jeg ha innsett at det er meningsløst å mene noe hele tiden, og at ingen faktisk er interesserte i det jeg sier. I det hele tatt. Kanskje ville jeg kommet frem til at mine grunnleggende verdier er riv ruskende gale, feil, slemme; Alt annet enn gode. Kanskje ville jeg blitt nødt til å lære meg alt på nytt.

Kanskje ville jeg sittet i hytta lenge. For, problemet mitt er at jeg ofte involverer meg emosjonelt i ting. Når jeg leser om krig, så gjør faktisk de ordene n o e med meg. Jeg kjenner noe, og jeg får en håpløshetsfølelse som er vond. Og da, da vil jeg snakke om det. Ikke bare om min følelse etter å ha lest noe eller sett noe på nyhetene, men det også! For jeg tror egentlig ikke at det er negativt, jeg, å bli involvert. Jeg er bare så mett av at veldig mange andre ikke blir det. Hvorfor skal vi gidde å endre noe, hvis vi ikke kjenner at det som er nå, ikke bare er feil, men er vondt for andre enn oss selv, hvordan kan vi komme til en forståelse av at andres vondter er like alvorlige som våre egne?

Ja, jeg måtte blitt der lenge. Så kunne jeg kommet hjem , og vært indoktrinert av sladder og rør, av sport og eiendomsbilag. Så kunne vi snakka skit hele livet.

Jeg kunne hatt på meg en rosa topp og snakket om glitter.

11 kommentarer

Filed under Samfunn, Samvittighet

Solveig Fiske, Hamars biskop

Som et viktig apropos til min forrige bloggpost:

Hør Hamars nye biskop i radiointervju her.

Som Undre skrev i kommentarfeltet i den forrige posten:

«Skal vi se … Biskop Fiske, godt utdannet teolog som hun er, godtar homofili og endatil vil hun velsigne partnerskap, mens kristensynserne knyttet til Kristenblogg.no fordømmer homofili nord og ned …»

Kunne ikke vært mer enig!

Les forøvrig også Aftenposten fra 25.12.06

Støtter partnerskap

Den nyutnevnte biskopen i Hamar Solveig Fiske vil arbeide for at homofile par får inngå partnerskap i kirken.

6 kommentarer

Filed under Uncategorized

Kristenblogg i vrangstrupen

Er det mulig å være redd for en blogg? Jeg har lest på en som skremmer livskiten ut av meg. Enkelte skjønner visst ikke hvor far off de er.

«Kristenblogg.no er et bloggsamfunn for kristne bloggere. Nettstedet ble lansert 5. oktober 2006, og skal være et åpent, demokratisk nettsted for kristne som ønsker å dele tanker, meninger og synspunkter om ting som angår samfunnets tilstand sett opp mot kristne verdier, eller kristenlivet generelt. Du kan også dele personlige vitnesbyrd om hva Gud har gjort i ditt liv.»

Dette er noe av det som står på «om oss»-siden. Linken til siden deres finner du her.

Generell statistikk (sakset fra statistikk-siden deres)

  • 169 skribenter på Kristenblogg.
  • 216 innlegg er skrevet.
  • 7 sider er laget.
  • 2,501 kommentarer er skrevet.
  • 278 forskjellige kallenavn er representert blant kommentarer.
  • 21 linker er lagt til.

Til overmål tilbyr kristenblogg en egen FAQ-side. Spørsmålene er store: Hvem er Gud, Hvem er Jesus, Hva vil det si å bli frelst. Etc. Store spørsmål, men kristenblogg har svarene. Kjapt, enkelt, greit.

Dersom dette hadde vært en vanlig, liten blogg ville jeg ikke vært nervøs. Men, dette er mer som et fellesskap å regne. Mange skribenter, under «ledelse» av bloggadministrator Andreas Hesselberg, som jeg har lagt merke til på Depesjer også. Hvordan Depesjer kan kalle seg seriøse, og endatil slippe Hesselberg til med en artikkelserie hvor han intet mindre enn «belyser sannheten om islam og Koranen» og videre forteller at islam må sees på som en morderisk religion, det fatter jeg ikke. Depesjer! Forklar! Dette innlegget kan leses her, og det bør det, for dette er så grovt at det ikke bør overses.

Et annet temmelig nevrotisk innlegg, atter en gang av unge Hesselberg, kan du lese her. Tittelen taler vel for seg selv?

Pass opp for 2007: muslimene ruster seg til krig

Hvorfor er dette skummelt? Som sagt er dette et slags nettverk, hvor bloggerne registerer seg og deretter kan forfatte tekster. Tro, religion og livssyn er de gjennomgående temaene, slik som tittelen på selve bloggen lar oss skjønne. Selv mener jeg kommentarfeltene er enda drøyere enn selve tekstene, og jeg skulle gjerne hatt en oversikt over gjennomsnittlig alder til de registrerte brukerne. De virker pur unge. De virker ekstremt lette å lede, noen av dem.

Jeg er ikke imot menneskers rett til å ytre sine meninger, ei heller sine holdninger. Men, å forfekte tro som absolutte sannheter, på en slik måte som kristenblogg gjør, det er i mine øyne stygt. For, flere av tekstene handler jo ikke om nestekjærlighet, de handler om deres eget misforståtte syn på hva det vil si å være god. Og, samtidig som de hyller egen godhet, skal da særlig – som det er gitt eksempler på over – muslimer dyttes ned, kalles stygge ting og latterliggjøres.

Heldigvis for meg latterliggjør ikke jeg de kristne. Så ikke kom med den. Nei, jeg latterliggjør kristenblogg, dens selverklærte intelligente touch og fanatisme. Jeg er redd fanatiske mennesker, de provoserer meg. Forundrer meg. De skremmer meg når de klarer å få med seg så mange. Jeg kan i febrile øyeblikk tenke: Hva er det de skjønner, som ikke jeg har fattet?? Men, så kommer jeg til meg selv igjen etter kun kort tid, og jeg er overlykkelig for at jeg i alle fall evner å se en større del av virkeligheten enn det synet som kristenblogg formidler.

Depesjer står det på bunnen av artiklene:

Denne artikkelen står for forfatterens egen regning. Artikkelforfatteren besitter også selv copyrighten, men har samtykket i at Depesjer fritt kan gjengi artikkelen i sitt redaksjonelle produkt, på hvilket tidspunkt Depesjer eventuelt påtar seg redaksjonelt ansvar. Redaksjonen i Depesjer og/eller Borgerjournalistene.org redigerer kun de artiklene som anvendes i Depesjers øvrige artikkelsortiment, og foretar språkvask etter behov. Artikler som forblir på Borgerjournalistene.org er imidlertid ikke gjenstand for slik redigering eller språkvask. Vi ber våre lesere gi beskjed om artikler som bryter med god presseskikk, Norges Lover eller anstendig journalistikk. Benytt i så fall denne e-postadressen: redaksjonSPAMFILTER@depesjer.no

Vel. Da er det vel opp til oss da? Sende inn en melding til spamfilteret deres, neste gang Andreas Hesselberg ønsker å uttale seg nedsettende om det som måtte falle ham inn.

133 kommentarer

Filed under Blogger, Blogging, Homofilidebatt, Samfunn

Journalistjævler

Rett før jul kjøpte jeg meg boken Journalistjævler av Erik Tumyr, tidligere journalist i VG, Dagens næringsliv og nå i Se og Hør. Et raskt google-søk på navnet hans førte meg til denne anmeldelsen av boken hans.

Utdrag fra anmeldelsen:

«Han forteller om penismåling på Tostrupkjelleren og tvilsomme typer som «Meter’n» og «Langbein», tar oss med på journalistiske «bukkeritt av ville helvete» og lurer på om sjefer som ikke vil ha hans «edelstener» av noen saker, har bomull i hodet. Klisjeene er konsekvent fremført i et flatt språk som grenser til det pinlige. Parodien føles faretruende nær.Tumyrs manglende selvrefleksjon og distanse til det han rapporterer om, er med på å tegne et bilde av «journalistjævler» som et uvanlig folkeferd:

Forfatteren later til å se på seg selv som en slags rettferdighetens håndhever som lar skurkene smake «VG-pisken», men insinuerer at han gjerne lar seg styre av hevnmotiver, og forteller usjenert om hvordan han bruker sin gode venn Espen Lie til å true et menneske Tumyr selv er i konflikt med. «

Selv om jeg til dels er svært enig i det denne VG-journalisten skriver om tidligere VG-ansatte Tumyrs bok, så ble jeg nesten litt småsur av å lese den. Tumyr avdekket flere ganger saker som alle snakket om, som den mye omtalte sertifikatsaken hvor Tumyr, da ansatt i Dagens næringsliv, stilte spørsmål om hvorvidt Kjell Inge Røkke hadde lov til å føre den store båten sin, Celina Bella. For dette ble Tumyr tildelt SKUP-prisen i 2001. Under VGs dekning av Orderudsaken var Tumyr en av de største bidragsyterne.

Boken er ikke noe litterært storverk, akkurat. Min første assosiasjon var Harry Hole-følelsen, her snakkes det mye om drikking og språket er muntlig og ganske friskt. Nesten morsomt synes jeg det er at forsiden ser slik ut: jorna.jpg

Jeg ville vel ønsket meg at journalisten Tumyr ikke hadde «engelsk syke» og tenker vel at Astronomer mot orddeling ville hatt en sterk mening her.

Tumyr er ingen forfatter, han er journalist. Jeg synes det skinner lett igjennom at denne teksten nok ble i lengste laget for ham. Men, hva er stor journalistikk? Spørsmålet dukker opp i hodet mitt, for jeg innser jo at flere av de mest leste avissakene har vært laget av ham. Flere av hans artikler har fått svært stor oppmerksomhet som nyheter. Han har vært en god nyhetsformidler, en flink fyr til å grave frem fakta. I tillegg er det ikke direkte skadelig å få lese om baluba på Tostrup, som alle skjønner var et ganske så livat sted. Det plager ikke meg å lese en bok hvor folk banner. Det som plager meg bittelitt her, er at jeg, da jeg kjøpte boken, øynet muligheten til et lite dykk ned i «hvordan pressen egentlig fungerer». Det kan virke som om det også var noe av Tumyrs mening med boken, men på dette punktet kommer den til kort.

Vi som leser aviser, vi som roper høylytt at vi ikke leser Se og Hør, hyler opp om at VG er like ille, for ikke å snakke om Dagbladet, vi som sitter her og mener og mener. Kunne vi egentlig ha klart å produsere nyheter? En kommentar er ikke det samme som en nyhet, en bloggpost er som regel bare en liten fis i forhold. Vi blogger og mener og synes så mye, og jeg merker en stadig økende selvhøytidelighet i bloggingen rundt om. Å være rikssynser er for noen nærmest blitt et yrke, for ikke å snakke om alle de heselige fotballspillerne som av en eller annen helt syk grunn altfor ofte gis muligheten til å ytre seg om ting de overhodet ikke har greie på.

Vi får de politikerne vi fortjener, sies det. Det samme blir sagt om mediene. Da er det mulig da, at jeg befinner meg i et mindretall av befolkningen, for selv føler jeg IKKE at jeg fortjener å bli bombet med fotballinfo av ymse slag hele tiden. Eller: kan hende fortjener jeg det nettopp fordi jeg ikke aktivt gjør noe med det. Tanken er i alle fall vekket: å sette i gang en omfattende kampanje for å reformere mediebransjen, og sørge for at FrP ikke vinner frem noe mer enn det de har gjort til nå.

Mens jeg fabulerer på hvordan jeg skal kunne rokke ved disse hellige kyr, så skal jeg nå sette meg ned å lese ferdig Journalistjævler. Krim god som noen. Jeg vet i alle fall at dersom jeg noen gang skulle ha blitt journalist, ville jeg mye heller ha jobbet undercover og avdekket samfunnstoppers skurkestreker, enn å skrive om de hotteste trendene innen møbeldesign, samlivskriser eller annet fjas.

7 kommentarer

Filed under Bøker

En riktig god jul til alle sammen!

I hele høst har jeg snakket om hvor andres stress og mas rundt julefeiring, kjøpestress og mas. Min opplevelse av andres stress, og hvordan jeg har funnet det ganske morsomt, på en tragisk måte.

I går fikk jeg julestemning. Vasket litt og hadde levert gaver. Nå suser lille Emilie rundt og er kjempesøt,  lusker seg bort til gavene, kikker og smiler. Gleder seg.

Dette er ikke dagen for den lengste bloggposten, men siden jeg faktisk ikke hørte denne sangen på radio i går og ikke har gjort det i dag heller, så må jeg ta ansvar selv 🙂 Ønsker alle bloggere og blogglesere en riktig god jul, og gir dere her verdens fineste julesang: The Christmas Song med Nat King Cole.

3 kommentarer

Filed under Uncategorized