Organisasjoner og konflikter

Et raskt søk på Google med søkeordene organisasjon+konflikt, gav 399 000 treff. Det forundrer meg ikke. Øverst på listen jeg fikk opp var en artikkel fra Vårt land, publisert 28. november 2006.

Dag Hareide i Nordisk forum for mekling og konflikthåndtering sier at ideelle og religiøse organisasjoner sliter mer med konflikter enn ordinære bedrifter og myndighetsapparatet. Meklingseksperten gir idealismen skylden. Til Vårt land sier Hareide at innholdet i konflikter ofte tilsløres i organisasjonene, og at det er vanlig å velge en strategi hvor konflikter dekkes over, snarere enn at de løses. Han mener mye av grunnen er at det i de ideelle, frivillige organisasjonene «ikke er lov til ikke å like hverandre» og at dette er en arena hvor man lett kan slippe til i et omfattende styreverv, uten å ha fått tilstrekkelig informasjon på forhånd om hva vervet innebærer og at opplæringen underveis kan være mangelfull. Hareides påstander bekreftes av jurister i LO og Fagforbundet.

I artikkelen kommer også andre til orde, synet er ikke ensidig når det gjelder at konfliktene er verre i organisasjonene enn i bedriftene. Imidlertid, og dette er min mening, tror jeg at konflikter har en tendens til å vokse seg større enn nødvendig i organisasjoner, fordi ledelsen ikke er profesjonell nok til å løse konfliktene tidlig. Jeg tror også at et styre uten kompetanse i konflikthåndtering stiller svakt, dersom det oppstår situasjoner hvor det er nødvendig å tenke sak, og kun sak, og under konflikten legge gammelt kameraderi fra seg.

konflikt_ny.jpg

Pessimistisk? Nei, snarere realistisk. Da jeg som idealistisk ildsjel med ett befant meg i et styreverv, så jeg ganske raskt at konstellasjonene var et faktum og at styre-hverdagen var langt tøffere enn jeg kunne ant på forhånd. Supermann hvisket meg i øret på et tidlig stadium: – Du er på vei inn i et ormebol. Jeg sa høyt og tydelig tilbake: – Hæ? Hva snakker du om? Jeg ante rett og slett ikke at konflikter ville bli en del av styrevervet, jeg tenkte naivt – hardt angrepet av idealisme. Det tok ikke så altfor lang tid før jeg måtte innrømme overfor Supermann at han nok hadde hatt rett. Denne gangen også. Jeg husker jeg ble overrasket og litt trist, jeg hadde da ikke trodd dette skulle være en konfliktarena, tvert om! Nå sitter jeg en stund etterpå, og er mer overrasket over egen naivitet.

Det er et problem at saker ikke drøftes skikkelig. Det er et problem at det ikke er grunnlag for at saker kan drøftes på en god, real, redelig og skikkelig måte; Nettopp fordi det i de ideelle organsisasjonene er stor grad av kommunikasjonssvikt. At slike organisasjoner bidrar til økt samfunnsengasjement og personlige opplevde følelser av mestring er positivt, men kan også skape problemer, fordi stort fokus på enkeltsaker og allianser lett tar fokus vekk fra struktur og rammer.

Allianser er i organisasjonslivet ikke et udelt negativt begrep. Å danne politiske allianser, å finne sammen med andre som tenker likt eller ulikt, jobbe sammen mot et felles mål, det er viktig. Allianser på systemnivå, som når en organisasjon innenfor et bestemt felt arbeider sammen med relevant departement eller direktorat, bidrar til medbestemmelse og inflytelse. Allianser på individnivå kan også være nyttige, men allianser styremedlemmene i mellom kan fort bli farlig, i ordets milde betydning. Farlig fordi det er lett å bli ledet inn i et kameratskap det er vrient å finne veien ut av, noe som i enkelte tilfeller gjør at beslutningene er fattet på forhånd, allerede før diskusjonen tar til.

Hva er det som skjer, når mennesker som i utgangspunktet er innstilt til et verv benytter dette til å bedrive en privat maktkamp med skjult agenda? Hva er det som gjør at mennesker som er valgt i tillit, snur 180 grader og arbeider mer for å mele egen kake enn for det som en gang var det viktigste: selve saken? Er det så enkelt at maktsituasjoner utfordrer det verste i oss?

Det er mye spennende litteratur om makt og organisasjonsendringer. For meg har det vært svært lærerikt å lese mer om dette temaet. Jeg har forstått mer av spillereglene, jeg har lært mer om hvordan jeg kan bryte spilleregler jeg ikke liker, men på en måte som blir hørt. Min nærmest banale idealisme førte meg flere ganger inn i situasjoner hvor jeg ble emosjonelt satt ut, jeg kunne ikke fatte at ting ble gjort på den, den eller den måten og jeg klarte ikke å holde meg, jeg måtte si det. Det var ikke alltid like populært. Jeg husker jeg satt slukøret tilbake, og jeg kunne ikke skjønne at det gikk an å misforstå det jeg nettopp hadde sagt, å omtolke det jeg selv anså som et vennlig råd, til et personlig angrep.

Min opplevelse er at kuren mot konflikter er kynisme, dog en «positiv kynisme», som gjør det enklere å skille sak og person, som bidrar til en erkjennelse om at det er lov til å være regelrytter, at vedtekter skal følges selv om det blir dårlig stemning og noen føler seg støtt. Jeg tror at et lynkurs i selvtillit og kartlegging av subjektiv mestringsevne ville løst en hel del.

Og, kommunikasjon. Ikke minst. Kommunikasjon i alle ledd, er nærmest blitt et mantra. Men, slik det fungerer i praksis blir det som det reneste bullshit-bingo å regne. For, skal kommunikasjonen fungere, må den i det minste være ærlig, og det forutsetter at også de ubehagelige sakene kommer opp og debatteres tidlig.

Hvis noen vet om en organisasjon

  • uten hvisking og tisking på hotellrommene
  • uten folk som møter en med brede smil for så å vrenge ansiktet i en grimase etter man har gått
  • hvor man ikke blir stilt ledende spørsmål fordi folk håper man skal svare feil, slik at man kan arresteres etterpå
  • hvor et puslete styreverv ikke blir sett på som et maktmiddel for personlig vinning

…ja, da vil jeg gjerne vite om det. Det hadde vært interessant. For, dersom det jeg har hørt er riktig, så er posisjonering og selvelsk en altfor stor del av de ideelle og politiske organisasjonene. Dessverre.

Advertisements

7 kommentarer

Filed under Organisasjoner

7 responses to “Organisasjoner og konflikter

  1. Jeg vet ikke om noen slik organisasjon nå på sparket, tror ikke det finnes heller – desverre…

    Men vi kan vel starte en – med deg som selvskreven leder og ansikt utad :0)

  2. Jeg tror ikke jeg ville egnet meg så godt som leder der 🙂 Er litt pirkete, jeg! Men er gjerne en i det velfungerende teamet hvor vi alle kommuniserer godt imellom de ulike leddene 🙂 Fikk du lest ferdig Hugo og likte du den??

  3. Tilbaketråkk: sonitus.org » Blog Archive » Organisasjoner og konflikter

  4. jeg har vært i organisasjonsliver i snart 14 år og har aldri opplevd en slik organisasjon, men drølmt om det har jeg

  5. Kanskje er trikset å holde seg på omlag…fem medlemmer 🙂

  6. Ja jeg har lest ferdig Hugo og jeg er blitt veldig glad i den boken allerede. Det er en bok jeg helt sikkert kommer til å lese igjen senere…

  7. Tilbaketråkk: Kan vi snakke litt om maktbehov, vær så snill? « *** victoria ***

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s