Pepperkaker.

I pur inspirasjon fra Min mening, aka Knut Stian Olsen, skriver også jeg om pepperkaker.

nemi-pepperkake.jpg

Kan hende var jeg før bittelitegranne mer av en petimeter enn jeg er nå. Jeg erindrer en kveld for en del år siden, jeg hadde venner på besøk, vi skulle lage pepperkaker. Min sønn, som da var omlag to skulle være med. Jeg var helt panisk, det ble mel og søl overalt – og det var ikke bare sønnens «skyld». Etterpå tenkte jeg at det kanskje ville ha vært morsommere, koseligere, bedre – dersom jeg ikke hadde vasket kontinuerlig hele denne pepperbakekvelden, men heller gjort det dagen etterpå.

For noen dager siden bakte vi pepperkaker igjen. Jeg hadde ikke vært like sprek som Knut Stian, jeg kjøpte pepperkakedeigen på Ikea. Ferdig deig i plastboks, O lykke, for såkalt travel mamma. Sønnen min hadde besøk av en kamerat, og de bakte med små kjevler og koste seg. Da datteren min våknet, ble hun ikledd forkle, og joinet guttene. Også hun utstyrt med kjelve. Jeg tok bilder, jeg kjevlet litt for dem, de koste seg, jeg satte på NRK barn på DAB-radioen og følte meg full av salig husmor-ro.

For. Selv om jeg måtte skrubbe bordet og vaske det mange ganger etter pepperkakene var blitt kalde og ungene sov, selv om jeg sikkert kunne skrevet noe, jobbet litt, et eller annet, så var det mye koselige å bare gjøre det de hadde lyst til. Det er veldig godt i kroppen de gangene man tar seg tid til slike ting. I fjor da sønnen min og en kompis satt her og lagde konfekt de skulle gi bort til jul, så hadde jeg litt av den samme følelsen, jeg gikk igjennom alle fasene:

  1. Å! Må finne på noe fint for dem i kveld! Hm, snart jul. Lage noe de kan gi bort…?
  2. Ja! Gå på på butikken. Dumdidum.
  3. Hm, kan hende det blir litt stress…?
  4. Wæ, skulle, burde, må virkelig egentlig…men har jo lovet
  5. De setter i gang. Smelter sukker og triller kuler.
  6. Herregud. Dette er hyggelig!

Så, med denne innstillingen i tankene, kun et par dager etter vi hadde bakt pepperkaker, tenkte jeg at vi jammen kunne lage et pepperkakehus også. Det hadde vi aldri gjort før, og jeg brant meg ganske mange ganger på den sukker-guffa, men huset ble ikke bare skjevt, det ble sjarmerende skjevt, i morgen skal vi pynte det.

Hele poenget er bare: bruk tid på slike ting. Det er moro, koselig og man har som regel tid til det man vil, det er bare å bortprioritere noe annet og kjedelig.

Advertisements

4 kommentarer

Filed under Famileliv

4 responses to “Pepperkaker.

  1. Helt enig. Det er utrolig morsomt å se de holde på med slike ting. Øyeblikk jeg husker godt fra min barndom som jeg håper og tror at han også vil huske senere i livet 🙂

    I tillegg til guttungen så var også bestefar å hjalp han da, og han koste seg minst like mye som minsten – om ikke enda mer.

  2. Hei !

    du er en god forfatter,Lykke til.

  3. Men din gamle bloggen var bedre enn den synes jeg 🙂

  4. Hei, jeg er enig i at den forrige var bedre. Men da skrev jeg mye mer også.. Nå blir det så sporadisk. I tillegg så blir det nå til at nesten alt jeg skriver om dreier seg om samfunn, i en eller annen form. Mindre om meg og mitt og mer om det rundt. Da blir det mer upersonlig og kanskje ikke like bra heller.
    For mange er jo flinke til å skrive om samfunn, men historier om eget liv skriver man jo ofte best selv 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s