Journalistjævler

Rett før jul kjøpte jeg meg boken Journalistjævler av Erik Tumyr, tidligere journalist i VG, Dagens næringsliv og nå i Se og Hør. Et raskt google-søk på navnet hans førte meg til denne anmeldelsen av boken hans.

Utdrag fra anmeldelsen:

«Han forteller om penismåling på Tostrupkjelleren og tvilsomme typer som «Meter’n» og «Langbein», tar oss med på journalistiske «bukkeritt av ville helvete» og lurer på om sjefer som ikke vil ha hans «edelstener» av noen saker, har bomull i hodet. Klisjeene er konsekvent fremført i et flatt språk som grenser til det pinlige. Parodien føles faretruende nær.Tumyrs manglende selvrefleksjon og distanse til det han rapporterer om, er med på å tegne et bilde av «journalistjævler» som et uvanlig folkeferd:

Forfatteren later til å se på seg selv som en slags rettferdighetens håndhever som lar skurkene smake «VG-pisken», men insinuerer at han gjerne lar seg styre av hevnmotiver, og forteller usjenert om hvordan han bruker sin gode venn Espen Lie til å true et menneske Tumyr selv er i konflikt med. «

Selv om jeg til dels er svært enig i det denne VG-journalisten skriver om tidligere VG-ansatte Tumyrs bok, så ble jeg nesten litt småsur av å lese den. Tumyr avdekket flere ganger saker som alle snakket om, som den mye omtalte sertifikatsaken hvor Tumyr, da ansatt i Dagens næringsliv, stilte spørsmål om hvorvidt Kjell Inge Røkke hadde lov til å føre den store båten sin, Celina Bella. For dette ble Tumyr tildelt SKUP-prisen i 2001. Under VGs dekning av Orderudsaken var Tumyr en av de største bidragsyterne.

Boken er ikke noe litterært storverk, akkurat. Min første assosiasjon var Harry Hole-følelsen, her snakkes det mye om drikking og språket er muntlig og ganske friskt. Nesten morsomt synes jeg det er at forsiden ser slik ut: jorna.jpg

Jeg ville vel ønsket meg at journalisten Tumyr ikke hadde «engelsk syke» og tenker vel at Astronomer mot orddeling ville hatt en sterk mening her.

Tumyr er ingen forfatter, han er journalist. Jeg synes det skinner lett igjennom at denne teksten nok ble i lengste laget for ham. Men, hva er stor journalistikk? Spørsmålet dukker opp i hodet mitt, for jeg innser jo at flere av de mest leste avissakene har vært laget av ham. Flere av hans artikler har fått svært stor oppmerksomhet som nyheter. Han har vært en god nyhetsformidler, en flink fyr til å grave frem fakta. I tillegg er det ikke direkte skadelig å få lese om baluba på Tostrup, som alle skjønner var et ganske så livat sted. Det plager ikke meg å lese en bok hvor folk banner. Det som plager meg bittelitt her, er at jeg, da jeg kjøpte boken, øynet muligheten til et lite dykk ned i «hvordan pressen egentlig fungerer». Det kan virke som om det også var noe av Tumyrs mening med boken, men på dette punktet kommer den til kort.

Vi som leser aviser, vi som roper høylytt at vi ikke leser Se og Hør, hyler opp om at VG er like ille, for ikke å snakke om Dagbladet, vi som sitter her og mener og mener. Kunne vi egentlig ha klart å produsere nyheter? En kommentar er ikke det samme som en nyhet, en bloggpost er som regel bare en liten fis i forhold. Vi blogger og mener og synes så mye, og jeg merker en stadig økende selvhøytidelighet i bloggingen rundt om. Å være rikssynser er for noen nærmest blitt et yrke, for ikke å snakke om alle de heselige fotballspillerne som av en eller annen helt syk grunn altfor ofte gis muligheten til å ytre seg om ting de overhodet ikke har greie på.

Vi får de politikerne vi fortjener, sies det. Det samme blir sagt om mediene. Da er det mulig da, at jeg befinner meg i et mindretall av befolkningen, for selv føler jeg IKKE at jeg fortjener å bli bombet med fotballinfo av ymse slag hele tiden. Eller: kan hende fortjener jeg det nettopp fordi jeg ikke aktivt gjør noe med det. Tanken er i alle fall vekket: å sette i gang en omfattende kampanje for å reformere mediebransjen, og sørge for at FrP ikke vinner frem noe mer enn det de har gjort til nå.

Mens jeg fabulerer på hvordan jeg skal kunne rokke ved disse hellige kyr, så skal jeg nå sette meg ned å lese ferdig Journalistjævler. Krim god som noen. Jeg vet i alle fall at dersom jeg noen gang skulle ha blitt journalist, ville jeg mye heller ha jobbet undercover og avdekket samfunnstoppers skurkestreker, enn å skrive om de hotteste trendene innen møbeldesign, samlivskriser eller annet fjas.

Reklamer

7 kommentarer

Filed under Bøker

7 responses to “Journalistjævler

  1. Jeg har utviklet såpass tabloid-journalistforakt at det sikkert har et fint latinsk navn.

    Men, når det er sagt, så begynner jeg å sitte igjen med følelsen av at noen av de mest ålreite og kompetente journalistene, de som utøver et skikkelig journalisthåndverk, til dels befinner seg ute i distriktene. Mulig at sånne folk rett og slett ikke orker å menge seg med tabloidjournalistene, og derfor søker havn i en av NRKs distriktsavdelinger eller ei regionsavis?

  2. Sissel

    En ting er journalistene, en annen ting er desken og redaktørene. Jeg har ikke like stor forakt for journalistene som undre, for jeg vet at du skal være ganske så idealistisk for å få lov til å formidle sakene på den måten du ønsker – så idealistisk at du må være rede til å miste jobben. Desken og redaktørene har sendt mang en journalist innenfor anstendighetens sfære – mang en journalist har sagt nei med de konsekvenser det har fått, andre har ikke sagt nei. Og mange har fortsatt kvaler i forhold til grensene de føler de berører hver dag.

    Så … hva er en kompetent journalist?

  3. I mitt stille sinn tenkte jeg at en kompentent journalist er en med en god porsjon idealisme, etikk og respekt for faget sitt i behold.

    😉

  4. Sissel

    Det tenker jeg også, og jeg tror det er endel av den arten for det er tross alt en grunn til at mange ønsker å bli journalister. Idealisme.

    Jeg tror dessverre også (mye «tror» her 🙂 ) at altfor mange blir desillusjonert etter noen år i yrket med god hjelp fra en desk som jevnlig voldtar artiklene deres og en redaktør som ikke er opptatt av nyanser.

  5. Du har nok dessverre rett, ja.

  6. Sissel

    Undre – en liten betroelse mellom meg og deg. Jeg har aldri noensinne skrevet en post eller en artikkel hvor en journalist har kommet godt ut av det – dette er den første.

    Må være julen 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s