Oppgjør. En intensiv serie på tampen av 2006

Jeg har en del småtterier som må ut, slik at irritasjonen kan ende opp her på bloggen og ikke følger meg videre til neste år. En slags ny frisk. Herved presenterer jeg en kort, men intensiv serie i et foreløpig ukjent antall deler. Jeg ser på kalenderen, og innser det blir en mini-serie.

I dag:

Søppelmannen.

Du søppelmann! Du som kom hit for å hente søpla i går. Du synes kanskje vi kaster for mye, du? Du er kanskje lei av å bære bleier fra søppelkassen vår og ned til bilen? Kanskje synes du søpla vår er tung, uke etter uke er posen stappfull og du irriterer deg over de som bor i det lille gule huset?

Jeg har full forståelse for det. Jeg vet det blir mye søppel her, men jeg sorterer og det puttes ikke flasker oppi, for jeg vet at da hadde det blitt enda tyngre for deg. Det blir noen flasker musserende, for å si det sånn, og de er tunge. Jeg viser hensyn til deg, og det burde jeg, det skjønner jeg, men dette er faktisk din jobb. Jeg vet du ikke får betalt for å smile, men når jeg først kommer løpende ut og spør deg om posen er for full, om den er for tung, skal jeg kanskje fjerne et par poser, ja da trenger du ikke gi meg The evil eye og spy ut at posen er like fordømt tung hos oss hver bidige uke, mens du sleper den på martyrvis langs asfalten, inn i bilen, og drar.

Da er det faktisk like mye din egen skyld.

Fjortisjentene på bussen.

Fytterakkern så lei jeg er dere, der dere sitter i en sky av Gucci Envy Me, med veskene deres, mobiltelefonene deres, som levende sladderskavdroner, som rakker ned på alle, snakker dritt om bussjåføren og tror dere er verdens kuleste. Vet dere hva? Dere er ikke det.

Dere er noen små lus, bittesmå, ekle lus. Det er ikke kult å si høyt at bussjåføreren er en hjerneskadet mongo med downs syndrom, det er ikke kult å si at han pakkisen der kan dra seg hjem til Somalia. Jeg får lyst til å gi dere et grunnleggende kurs i folkeskikk og til og med jeg kan mer geografi enn dere. Og, det skal sies, de blå TP-spørsmålene er ikke min styrke, for å si det sånn. Men ærlig talt, skjerp dere, for dere skjemmer ut dere selv, og jeg har sagt fra en gang eller to, til dere, vennlig og ikke surt, men kanskje litt bestemt, at nå får det være nok. Og, når dere da presterer å kalle meg kjerring, da er det jeg ønsker at jeg kunne ha tatt det ninja-kurset.

Advertisements

4 kommentarer

Filed under Øyeblikk, Blogging, Forbannet, Humor

4 responses to “Oppgjør. En intensiv serie på tampen av 2006

  1. Sissel

    Åh, jeg kjenner den siste igjen SÅ godt, Victoria.
    Kjør på, få det bare ut. Jeg merker at du gjør meg en tjeneste 🙂

    (jeg har brukt julen til å bli kjent med deg, og jeg liker bloggen din. Legger deg i blogrollen hvis du ikke har noe imot det)

  2. Hei 🙂 Og jeg har absolutt fått en forståelse for at bloggen din ikke inneholder trivialiteter i det hele tatt 🙂
    Det er ganske morsomt at det går an å bli rimelig godt kjent med folks tankesett på en slik måte!!

  3. Befriende!

    Fjortisjenter er en uting. Og det verste er at noen av dem blir «stuck» i fjortisstadiet til evig tid! 😯

  4. Sissel

    Victoria
    Du bør ha en kategori som heter frustrasjoner. Jeg ser du har talent og jeg tror det er en kategori jeg kan elske 🙂

    Undre
    Ja, er ikke det der rart? Jeg lurer på om det ikke er de som blir kjerringer etter noen år? Og for å understeke – med kjerringer mener jeg begge kjønn.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s