Rohinton Mistry: Balansekunst

Vi hadde en av disse samtalene igjen, min samboer og jeg, hvor vi snakket om hvordan vårt lille mikrokosmos fungerer, at vi har det godt, at vi har vært flinke med jobb og skole, at vi klarer oss bra. Vi hadde en samtale som varte i mange timer, og det ble snakket om krig og fred og religion og politikk. Og sånn.

Jeg vet jeg bidrar veldig mye til verdenssamvittighetsdelene av samtalene våre. Jeg vet at jeg av og til nesten kan virke mer opptatt av hvordan andre har det, folk i andre land, folk som ikke har det vi har, jeg skjønner at det er en viss form for urettferdighet i det også: at jeg ikke i stor nok grad evner å vise at jeg virkelig setter pris på det vi har, som ikke er mange forunt.

En helt normal familie i Norge har. Og vi har mye av det. Kjøleskapet er fullt og bilen går bra.

Og, jeg verdsetter det vi har, det vi har bygget opp av trygghet, jeg har skrevet om det før, og mest på den gamle bloggen min, der samvittighetsformidlingen var sterkere enn her, hvor jeg nærmest er blitt mer tabloid enn…ja, nettavisene.

Og jeg skal ikke lese Balansekunst en gang til, ikke nå i alle fall. Men dere andre, hvis dere ikke har lest den, så løp og kjøp, og les. Her kommer et innblikk i hvordan jeg ser på denne boken, skrevet av inderen Rohinton Mistry. Tidligere publisert på min gamle blogg, nå også her. Til inspirasjon, forhåpentligvis.

Og, til de som måtte lure: ja, jeg leser andre bøker også 🙂

Første gang jeg leste den, var det ved en tilfeldighet. Bibliotekarens anbefaling. Den ble liggende på hylla noen uker, mens jeg leste andre bøker. Rett før fristen for tilbakelevering utløp tok jeg den ned, startet å lese – og ble sittende. Siden har jeg kjøpt fire eksemplarer av boken, og endt opp med å gi bort alle sammen. Jeg mener dette er en bok som bør leses av flest mulig. Nå har jeg endelig kjøpt meg en egen, og er ferdig med å lese den på nytt. Boken er ved andre lesing – om mulig – enda bedre.

 

Balansekunst (originaltittelen er A fine balance) har fire hovedpersoner: Dina, Ishvar, Omprakash (Om) og Maneck. I tillegg til disse er det mange andre mennesker og ikke minst menneskeskjebner som skildres med innlevelse og grundighet. Handlingen utspiller seg i India fra selvstendigheten i 1947 til 1975 – året da Indira Gandhi ble anklaget for valgfusk og det ble innført unntakstilstand i landet.

 

Det geografiske sentrum i boken er syersken Dina Dalals leilighet. Den er liten og mørk; selv er hun også preget av år med dårlig økonomi og sorg etter at mannen hennes døde. Etter synet hennes begynner å svikte, etter mange års brodering i dårlig lys, ser hun seg nødt til å ansette to skreddere og ta inn en leieboer.

 

Skredderne Ishvar og Om (henh.v onkel og nevø)har reist fra landsbygda til storbyen. Ønsket deres er at de kan tjene nok som skreddere i byen, slik at de kan legge til side penger – for så å vende tilbake til landsbyen igjen. Drivkraften deres er ønsket om ,og viljen til, et bedre liv. Men. Storbyen Bombay er hjerterå for de fattige skredderne, den tar mer enn den gir tilbake. Mangel på et sted å bo gjør at de blir nødt til å leie et skur i slummen – jihopadpattien. Etter en stund blir hele dette slumområdet jevnet med jorden, fra myndighetenes side er det tid for byforskjønning og slum skaper ingen pen by. Men; Hvor skal skredderne bo? De blir nødt til å bo på gata, i likhet med mange, mange andre.

 

Mistry er en ordkunstner og en utrolig historieforteller. Jeg vil ikke røpe mye av bokens handling, det skjer så mye og hver enkelt episode, hvert innblikk i de ulike karakterenes liv er nødvendig for å skape historien. Skjebner er flettet inn i hverandre på kunstferdig vis.

 

Jeg leste en gang en bokomtale av denne boken, og skribenten tok særlig tak i setningen på slutten av boka: «Når det gjaldt mennesker, var undring den eneste følelsen som gav mening.» Dette er det Dina som tenker, og jeg fylles også av undring. Undring over optimismen midt i helvete, undring over at hovedpersonene samme hvor fattige de er, samme hvordan de blir utsatt for de verste overgrep – både fra statens side og mennesker rundt dem – allikevel gir seg selv råd til å ha stolthet.

 

Jeg klarer ikke å yte rettferighet mot denne boka i et lite bloggnotat. Det er ikke mulig. Boken er på 775 sider (i pocketversjon, færre sider i innbundet utgave) og den spenner så vidt, historiene er så mange, så gode, så fæle, så humoristiske og det helt motsatte. Jeg skulle ønske boken var lengre, tok meg selv i å lese fort-fort-fort i begynnelsen, slukte alt. Etter hvert måtte jeg tvinge meg selv til å lese saktere, slik at den kunne vare lengst mulig. Etter å ha lest Balansekunst opplever jeg en vakumsfølelse. Men, den er god. Og, interessen for et land med en milliard innbyggere er virkelig vekket.

Advertisements

9 kommentarer

Filed under Øyeblikk, Bøker, India

9 responses to “Rohinton Mistry: Balansekunst

  1. Herregud, den boken er helt fantastisk! Jeg har presset den på de fleste av vennene mine, men de blir litt redd for størrelsen. Tullinger. Den er nydelig!

  2. Ok, den MÅ jeg lese! 😀

  3. Denne må jeg lese også… Takk for tips Victoria

  4. Dyveke: slik har jeg det også. Og, etter denne bloggposten ble skrevet til den gamle bloggen, i sommer, har jeg gitt bort en til! Så er oppøl.e i fire jeg har gitt bort nå. Noen er blitt skremt av størrelsen og litt av sammenblandingen av språket, men jeg protesterer og hyler: Nei! Argh! Den er ikke for lang, men omvendt og språkmiksen gir en mye bedre følelse 🙂

    Undre og Knut Stian: kjempeflott 🙂 La meg vite hva dere synes, da:-)

  5. Jeg har lest den, India er et land med mange kontraster, men drapene på pikebarna som skjer der borte gir meg en emmen smak i kjeften.

  6. Elise

    jeg leste den boken i sommer, da jeg lånte den av en tante som er veldig bokinteressert. den er utrolig.

  7. Elise 🙂 Jeg vet det! Jeg vet at noen sliter litt med å komme seg igjennom, men jeg tror nok alle som «gidder» finner ut at det virkelig er verdt det.

  8. Tilbaketråkk: Livet, døden, kjærligheten og bloggen oppsummert. « *** victoria ***

  9. Tilbaketråkk: Blogger som endrer den jeg var « *** victoria ***

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s