Du kan dessverre ikke spise med oss.

Det er de siste dagene blitt blogget mye om de såkalte elitebloggerne, bloggere med høy status blant andre bloggere, bloggere som mange linker til og som andre igjen opplever det som en ære å bli linket fra. Det interne språket er blitt diskutert også, ranking, hits. For de som har sjekket Bloggrevyen etc. er ikke dette annet enn gammelt nytt.

Jeg leser de gode bloggene tilhørende de flinke bloggerne jeg også. Men noen ganger er det krevende på en meningspoliti-aktig måte, for jeg merker at desto mer jeg leser av velformulerte politiske og litterære innlegg, desto mer får jeg selv behov for å mene, ta stilling til, ytre. Nå! Jeg tenkte litt på det i stad og jeg visste jeg trengte å lande litt, og jeg søkte med vilje etter en hel del andre blogger. Jeg fant historier om folk som mestrer, som tåler og hvor bloggelitestauts nok er fjernt fra dagligdrømmene.

Jeg fant blant annet denne bloggen. Den fikk meg til å tenke, fordi kun for noen dager siden var jeg på et møte. Vi snakket om forholdene i dagens helsevesen, om hvordan man kan gå frem for å bedre kvaliteten på tjenestene. Fokuset på kvantitet, på ting som kan telles, refusjonsordninger – det er så mye fokus på dette, og det er nødvendig med tiltak som bedrer kvaliteten, det trengs nå.

En av de som var på møtet hadde snakket med ansatte innenfor psykisk helse-feltet, vedrørende deres ansettelser av tidligere brukere av tjenestene. Dette er en god idé, endelig en konkret bruk av «den som best vet hvor skoen trykker»-kunnskapen. Hvem ville vel være bedre til å bidra til en endring av psykiatri-Norges nåværende form, enn de som har opplevd dette selv? Og, mange steder har ledelsen vært helt med på det; Brukeransettelsene har vært solid forankret i toppledelsen, men en del ledere sliter med å få sine underordnede til å se nytten, verdien og vitsen med å ansette brukere.

Motsigelsene ikke går på det faglige nivået. Det er holdningene og kulturen som spiller inn i mye større grad. I noen tilfeller er det slik at de(n) brukeransatte ikke får spise lunch sammen med de øvrige ansatte.

«For hva skal vi snakke om da? Da kan vi jo ikke snakke om pasientene i lunchen. «

Aha. I et annet tilfelle ble en brukeransatt invitert på julebord, men – tro det eller ei – avinvitert etterpå. Det viste seg at dersom denne personen kom, var den en hel del andre som ikke ville delta.

For meg blir dette eksempler på en så til de grader manglende inkludering på arbeidsplassen. Jeg tenkte på dette da jeg leste om LO-trøbbelet de siste dagene, jeg hørte Ingunn Yssen da hun sa at hun kunne si ifra, for hun var priviligert; jeg antar hun mente både økonomisk, faglig, sosialt og at hun innehar en personlig integritet. Jeg har stor respekt for hennes avgjørelse om å fronte denne saken offentlig, men jammen oser det respekt av de som går på jobben, for så å spise alene i lunchen, som blir avinvitert fra arbeidsplassens julebord – og allikevel velger å komme på jobben på mandag.

Advertisements

6 kommentarer

Filed under Blogger, Blogging, Meninger

6 responses to “Du kan dessverre ikke spise med oss.

  1. Det kan ikke ha noe med taushetsplikten å gjøre, da? Jeg jobber på en fritidsklubb, og når vi bruker eks-medlemmer som vikarer så er de feks ikke med på ettermøtene, for de er jo fremdeles på venne-nivå med de vi snakker om, så det kan sette dem i en lojalitetskonflikt.

    Men det hørtes ikke ut som en bra ordning, nei. Burde kanskje være bedre avklart om de er i rådgiver-posisjon eller vanlig ansatt?

  2. Hei ! Jo, det kan godt hende dette har noe – eller mye – med taushetsplikten å gjøre, men det virker som en feilplassert mistillit, tror nok ikke det finnes mange som er mer interesserte i gode taushetsolikt-rutiner, og opprettholdelse av disse, enn tidligere brukere. Skjønner det godt i eksemplet du nevnte, men flere av brukerne er jo ansatt på andre steder enn de brukte selv.
    Dette bedrer seg sikkert etter hvert.

  3. Hei, jeg har ikke fått med meg hva LO-saken handler om, men ja, det står virkelig respekt av de som går på jobb selv om de blir mobbet. Og det er mye vanligere enn vi tror.

    Sjekk klokkeslettet på denne kommentaren. Og jeg har vært oppe lenge. En helt ny värld 🙂

  4. Jeg husker så godt en gang du og Inger kom til meg da jeg bodde nede ved Maxi. Dere snakket om Midt-Østen og jeg klarte *ikke* å følge med. Tenkte på om Bendik hadde bleier nok til over helga, om hva slags mat jeg skulle lage til ham siden han ikke tålte noen ting.

    Ja, det er en annen verden. Men det fine er, at det er en *god* annen verden, en del av verden som er mer min.

    At du ikke har fått med deg saken om Gerd-Liv Valla og Ingunn Yssen er bare helt fantastisk, for det viser at du har vært opptatt med hele deg og med hjertet og alt, av helt andre ting. Jeg gratulerer deg så mye, og gleder meg til fortsettelsen!!

  5. Takk! Det er en deilig, deilig del av verden. Gleder meg veldig til å vise ham fram, enn så lenge må vi konsentrere oss om mating og få ham til å fortsette å gå opp i vekt.

    Ellers leste jeg inne hos Mihoe om amerikansk bombing av Somalia. Jeg visste ikke noe om det heller. Hver gang jeg skrur på PC-en har det rukket å skje masse 😉

    Og vel inne i nytt hjem! Stas, regner jeg med. Hils mann og barn 🙂

  6. Tilbaketråkk: Elitebloggdebatten 2007 at radiohode

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s