Taylorismens tiltrekkingskraft (på en sjuåring)

Jeg har nettopp lest Prinsippene for vitenskaplig arbeidsledelse, Høyskoleforlaget 2006. Det er Linda Sangolt ved Universitetet i Bergen som har gjort denne boken lettere tilgjengelig, med en fin oversettelse og et godt innføringskapittel. Boken er snart 100 år gammel og ble skrevet av amerikaneren Frederick Winslow Taylor.

taylor.JPG

Taylor ble født i 1856, og farens plan for sønnen var at han skulle bli jurist, som han selv. Han ble opptatt ved Harvard Law School, men hans interesse for maskiner gjorde at han begynte å jobbe på Midvale Steel Company. Der steg han raskt i gradene. Han bet seg merke i at arbeiderne bedrev bevisst og systematisk underarbeid, et fenomen han kalte soldiering. Arbeiderne jobbet, i følge Taylor, så sakte de kunne. Rart? Egentlig ikke. Lønnen ble bestemt ut fra antall enheter man produserte, ikke antall timer. Jo flere enheter produsert – desto høyere lønn. Men, kun for en kort tid, for høyere produksjon førte til hardere akkordrater, i tillegg ble stykkprisratene senket. Dermed var det ikke mye å tjene på å jobbe raskere. Taylor skrev flere ganger at arbeiderne jobber så sakte de tør mens de later som de jobber hardt og raskt.

Maksimal velstand kan bare oppnås som et resultat av maksimal produktivitet.

I 1882 startet Taylor tidsstudier i Midvale, med siktemål å bedre produktiviteten. Flere ganger ble han utsatt for trusler fra fabrikkarbeiderne.

Arbeidsoppgaver skulle planlegges og tilrettelegges, kunnskap om hvordan hver enkelt arbeidsoppgave skulle utføres måtte systematiseres. Dette gjaldt alle de relevante sidene ved arbeidsoperasjonene og produksjonsprosessene. Etter de nødvendige tidsstudier etc. var gjennomført skulle arbeideren få instruksjoner om hvordan han eller hun kunne gjøre jobben sin mest mulig effektivt.

I sine foredrag brukte Taylor blant annet et eksempel på en mann han kalte Schmidt. Utdrag fra en Talortenkt samtale med en eller annen Schmidt ville forløpe slik (kilde: Sangolt side 63)
T: Schmidt, er du en høyt betalt mann?
S: Vel, jeg ikke skjønne hva du mener.
T: Å jo, det gjør du. Det jeg vil vite er om du er en dyr mann eller ikke.
S:Vel, jeg ikke skjønne hva du mener.
T: å jo, det gjør du. Det jeg vil vite er om du er en høyt avlønnet mann eller om du er en av disse lavt betalte mennene som fyrene du ser rundt deg her. Jeg vil finne ut om du vil tjene 1,85 dollar om dagen eller om du er fornøyd med 1,15, det som alle disse billige karene får.
S; Ville jeg ha 1,85 dollar om dagen. E da en dyr mann? Verl jo, da va jeg dyr mann da.
T: Å, du går meg på nervene. Selvførlgelig vil du ha 1,85 dollar per dag, alle vil jo det! Du vet utmerket godt at det ikke er det som avgjør om du er en dyr mann eller ikke (…). Hør her. Schmidt. Du er en førsteklasses råjernlaster og kan sakene dine. Du har lastet 12 1/2 tonn om dagen. Jeg har studert lastingen av råjern (…) og tror du ikke hvis du anstrengte deg at du kunne løfte 47 tonn råjern om dagen i stedet for 12 1/2 tonn?

(for 362 % mer arbeid ville Schmidt ha en lønnsøkning på 61%)
Schmidt var i følge Taylor en mann av typisk okse-karakter. Tung og sløv, både fysisk og mentalt. Ingen intellektuell kapasitet, whatsoever. Det gebrokne språket er kun hersketeknikk.

Schmidt begynte å jobbe, mens en mann stod ved siden av ham og tok tiden på alt han gjorde. De hadde beregnet at han kunne løfte jern kun 42% av tiden og måtte hvile 58% av tiden. Mannen som tok tiden sa ting som: Gå nå, løft nå, sitt nå, hvil nå… Og det jeg skrev i går, var at omtrent slik hadde jeg det da jeg pakket esker i går. Vi skal jo flytte om noen dager og ting må pakkes ned og ting tar alltid mer tid enn man tror. Dette hadde sjuåringen i huset fått med seg, han passet på at jeg fikk pakket eskene raskt nok, fulle nok. Han passet på at jeg ikke tok for mange pauser, men samtidig at jeg ikke vanskjøttet kaffeinntak-behovet (jamfør regelen: Uten kaffe blir mamma sur. Uten kaffe og mat blir hun et vandrende hespetre). De gangene jeg kunne ta pause blåste han i fløyten sin (Argh. Når skal Exit begynne og lage barnebukser uten en tilhørende, særs irriterende fløyte…?)

Da jeg våknet tenkte jeg at jeg skulle få på ham utedressen og sende ham ut for å leke med noen kompiser, slik at jeg kunne få gjort noe. I stedet ble det omvendt, først da han var lei av å leke Taylor og gikk ut for å leke, kunne jeg sette meg ned å ta en lengre pause enn de fem-minuttene jeg var blitt tildelt tidligere på dagen.

Etter han kom inn igjen spiste vi, lekte og etter han hadde sovnet satt jeg igjen med en følelse av at savnet av insentiver tidligere på dagen viste seg å være ubegrunnet. Takket være hans taylorisme sitter vi nå, lenge før vi skal flytte, med over femti esker ferdig pakket, og det er før vi regner med boden som har esker i sirlig orden fra gulv til tak.

Advertisements

4 kommentarer

Filed under Bøker, Famileliv

4 responses to “Taylorismens tiltrekkingskraft (på en sjuåring)

  1. Hehe. Så bra!

    Han høres ut som en effektiv og klok ung mann han sønnen din. 🙂

    … og takk for god mimring tilbake til barne-TV. 🙂

  2. Han er veldig opptatt av effektivitet, ja. Men, ikke så mye når det kommer til at han blir mer effektiv dersom han er opplagt om morgenen==>altså: legge seg tidlig.. Der er det ikke kontakt mellom ønskene hans og effektivitetssentralen i hjernen 🙂

    Forresten så han på klippet fra vår tids barne-TV. Han så på meg, og spurte hvordan det var å være liten i gamle dager. Hrmf.

  3. Haha! Legge seg, ja. Det der kommer heller aldri jeg til å fatte!

    «Gamle dager». Jepp: hrmf!

  4. Hadde en venn fra øst-europa poå besøk. Han var rimelig overasket når det viste seg at vi hadde sett på de samme barneprogrammene når vi var små. Især når jeg var liten var det fortsatt noe som het den kalde krigen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s