Blasfemiparagraf-saken

FrP ønsker nå å gå inn for å fjerne blasfemiparagrafen. For to år siden stemte partiet for å bevare den samme loven.
På Dagbladet.no sier FrP-leder Siv Jensen: – Vi stemte for å beholde paragrafen utelukkende for å støtte KrF.
Dessuten så de på loven som sovende, men at karikaturstriden gjorde saken aktuell.

Dette er en av Dagblad-netts mest leste saker siste døgn , og debattene går, noen er glade for at FrP tør å være kritiske til religiøse fundamentalister. Atter andre er skeptiske til at FrP snur etthundreogåtti grader på så kort tid. Der noen mistenker FrP for å ønske loven vekk grunnet fundamentalistiske muslimer, kalt islamister, tolker noen utspillet dithen at også kristenfundamentalistiske grupperinger må regne med å tåle langt mer gudsuvennlige utspill.

Jeg ble positivt overrasket over denne snuoperasjonen fra FrPs side. Jeg er stort sett svært uenig i det meste FrP står for, men det er et annet kapittel.

I representantlovforslaget fra Carl I Hagen og Siv Jensen om opphevelse av straffelovens § 142 står blant annet:

Norges grunnlov bygger på et liberalt, demokratisk og rettsstatsforankret samfunnssystem. Bærebjelker i det norske samfunnet er ytringsfrihet og religionsfrihet. Retten til å utøve religionskritikk er en like nødvendig bestanddel som de to nevnte bærebjelkene. Mange steder i verden i dag er ikke mennesker like privilegerte som det vi er i Norge når det gjelder ytringsfrihet, religionsfrihet og retten til å utøve religionskritikk. I enkelte land har man blasfemiparagrafer som er høyst levende og svært aktive i bruk, og straffen for å krenke den statsbærende religionen kan være at den tiltalte må bøte med livet.

Ytringsfrihetskommisjonen påpekte i sin rapport at straff for blasfemi i utgangspunktet var en begrensning i ytringsfriheten som var begrunnet i offentlige interesser. Dette forklarer hvorfor paragrafen er plassert i straffeloven kapittel 13 om forbrytelser mot den alminnelige orden og fred. Selv om Norge fremdeles har en statskirke, er ikke statens autoritet knyttet til religionen slik som tidligere. Vi har i Norge rent praktisk et skille mellom religion og politikk, og religionen har blitt et eget område i samfunnet.

Selve § 142, blasfemiparagrafen lyder slik:

§ 142. Den som i ord eller handling offentlig forhåner eller på en krenkende eller sårende måte viser ringeakt for nogen trosbekjennelse hvis utøvelse her i riket er tillatt eller noget lovlig her bestående religionssamfunds troslærdommer eller gudsdyrkelse, eller som medvirker hertil, straffes med bøter eller med hefte eller fengsel inntil 6 måneder.

Påtale finner bare sted når allmenne hensyn krever det.

Endret ved lover 24 mars 1934 nr. 1, 23 mars 1973 nr. 17.

Wikipedia på norsk sier dette om blasfemi.

Arnulf Øverland holdt et foredrag i Studentersamfundet på 1930-tallet, et foredrag han kalte Kristendommen – den tiende landeplage. Foredraget sluttet slik:

Den tiende landeplage var et mørke, som bredte sig over hele Europa og Amerika, og det har varet i 1900 år.
Og det kan være nok.

Det kan jeg saktens være enig i. Øverland ble anklaget etter blasfemiparagrafen, men frikjent.

Jeg tillater meg å tenke litt fritt, og ønsker også blasfemiparagrafen vekk. Ikke fordi jeg ønsker å håne noen annens gud, men fordi jeg ikke ønsker det skal være straffbart, om enn bare i teorien, for meg å gjøre det.

Inger Merethe Hobbelstad sier det slik på Filologen:
I Norge er du fortsatt kriminell dersom du har det moro på bekostning av kristendommens hellige symboler — teoretisk sett. Den samme kristne lære er statsreligion i landet vi bor i og utøver stadig innflytelse på store deler av samfunnslivet. Det er altså forbudt ved lov — paragraf 142 — å gjøre narr av en institusjon som teknisk sett er en del av myndighetene i landet. Er vi ikke ferdige med middelalderen enda? Finnes det i det hele tatt gode argumenter for å beholde blasfemiparagrafen i det moderne Norges grunnlov?

Lenger nede i teksten sin kommer hun inn på det jeg mener er noe av det mest grunnleggende av alt:

For det har seg nå en gang slik, at hver gang vi brenner for noe, står for noe, blir vi sårbare. Hver gang vi legger vår lidenskap i en sak eller en tro eller en annen person, stiller vi oss lagelig til for hogg fra dem som ikke deler og ikke forstår våre anskuelser. Selvfølgelig er det både ufint og usympatisk å gjøre narr av andres hjertesaker. Det fortjener ingen sosial aksept. Ingen fortjener opplevelsen av å bli såret. Men det kan ikke forbys ved lov. Idé mot idé, overbevisning mot overbevisning — det er tross alt slik vi beveger oss videre. Og mens vi kan verge det som ikke er opptil mennesket selv å velge, beskytte medfødte egenskaper som nasjonalitet og hudfarge, kan vi ikke legge en glorie av usårbarhet omkring tanker og trosretninger. Ikke uten å bryte prinsippet som er av de mest fundamentale i samfunnet vårt.

Jeg skrev lenger oppe spissformulert at jeg ønsker meg retten til å kunne håne gud(er), trosretninger. Og, jeg ønsker å presisere forskjellen på å snakke/skrive nedsettende om religiøse guder og religiøse enkeltmennesker. Jeg, Victoria, ønsker ikke å håne troende individer.

Jeg ønsker blasfemiparagrafen vekk fordi jeg mener rasismeparagrafen beskytter enkeltindividene på en god nok måte, i alle fall har den teoretisk mulighet til å gjøre det. Faktisk tror jeg rasismeparagrafen styrkes av blasfemiparagrafens bortfallelse.

Rasismeparagrafen:

§ 135a. Den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år. Likt med en offentlig fremsatt ytring, jf. § 7 nr. 2, regnes en ytring når den er satt frem slik at den er egnet til å nå et større antall personer. Som ytring regnes også bruk av symboler. Medvirkning straffes på samme måte.

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres
a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
b) religion eller livssyn, eller
c) homofile legning, leveform eller orientering.

Tilføyd ved lov 5 juni 1970 nr. 34, endret ved lover 8 mai 1981 nr. 14, 10 jan 2003 nr. 2, 3 juni 2005 nr. 33 (i kraft 1 jan 2006 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 608).

Advertisements

10 kommentarer

Filed under Politikk, Samfunn

10 responses to “Blasfemiparagraf-saken

  1. Tenk så mye lettere det blir å diskutere rasismeparagrefens punkt c dersom det ikke lenger er mulig å gjemme seg bak blasfemiparagrafen.

  2. Nic: Takk, men som du ser: jeg har ikke skrevet mange prosent av dette innlegget, men rappet litt herfra og derfra 🙂

  3. …nesten bare sitater, men det ligger mye info i linkene.

  4. Hvem er denne Herrens Hærskare-personen??? Er det tull? Det MÅ være det?

    http://haerskare.blogspot.com/2007/01/jeg-straffet-min-hustru-i-dag.html

  5. Ord, Victoria!

    Jeg er enig i at rasismeparagrafen verner nok.

  6. M

    jeg syns stort sett man blir sett på som passe dum hvis man sier man er kristen, og det er stort sett enighet blant den ikke-kristne delen av befolkningen om at kristendommen suger.

    hvis man derimot tilhører hvilken som helst annen religion, f eks buddhisme, er det sååå kult og alle er nysgjerrige på hva det dreier seg om.

    ikke at dette hadde så mye med blasfemi å gjøre. jeg mener at hvis man skal diskutere religion, skal det gjøres på en respektfull og saklig måte. man trenger ikke å ha lov til å håne en religion for å kunne diskutere den. uenighet er ikke blasfemi.

    de må gjerne forandre på blasfemiloven og gjøre den mindre streng, men jeg synes ikke det er noe behov for å kvitte seg med den.

  7. Ordet blasfemi er i seg slev en religiøs oppfinnelse, enda en måte å kødde med folk på, og bør slevsagt vekk. Den burde vært vekke før den ble vedtatt. Det er på høy tid at religionens særstilling i vårt samfunn opphører. På alle områder, ikke bare dette.

  8. Grensløs: Jeg er enig i at særstillingen bør opphøre, ja..

    M: Nei, i utgangspunktet skal ikke hån være nødvendig som virkemiddel. Jeg brukte ordet fordi lovverket selv gjør det. Imidlertid kan jeg lett oppfattes som hånlig i tilfeller hvor jeg ikke mener å være annet enn kritisk. Paragrafen fungerer som et skjold for å kunne distansere seg fra kritikk.

    Jeg er ikke enig i at alle andre religioner frembringer «kred», når f.eks. Britney og Madonna pluselig «tilhører» Kabbala og andre kjendiser i fleng «konverterer» til buddhisme o.a. blir det bare et idiotisk stunt. Nå har vel det stuntet mistet sin PR-verdi, så blir jo komisk å se hva neste bølge blir..

  9. May

    Fint at FrP faktisk har noe vettugt i hodene sine. Men det er jo utroolig skummelt at de driver og hopper fra standpunkt til standpunkt. Hvis FrP noen sinne vinner valget blir jeg lei meg:/

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s