Hva er det med blogging?

Før blogget jeg mye. Nå blogger jeg lite, og det er kun det det er. Ikke mer, ikke mindre. Tidligere kunne jeg lage en post hver dag, kan hende flere enkelte dager. Nå er det høyst en post i uka, og deler av grunnen er at blogg fort tar mye tid.

Jeg tenker at mange bloggere har et stort formidlingsbehov. En trang etter å publisere noe, et ønske om å formidle tanker, meninger og analyser ut, behov for å bli lest. Dersom man ikke ville bli lest, kunne man heller skrevet en dagbok og lagret tekstene på egen PC.

Selv har jeg også et stort ønske om å formidle. Og, i mange sammenhenger så gjør jeg det, blant annet holder jeg en del foredrag.

Det er jo bra jeg får utløp på andre måter enn bloggen!

For. Noe slo meg, etter hvert som jeg hadde syslet med bloggen en stund, og nærmest forberedte meg på å skrive en ny post hver gang jeg hadde sett en nyhetssending, hørt om noe via andre kanaler eller lest en avis. Jeg merket hvor opptatt jeg var blitt av å mene et eller annet, nesten samme hva saken gjaldt, jeg skulle endatil mene det med store bokstaver. Det hele ble ganske slitsomt.

Jeg tror nemlig jeg egentlig tilhører den gruppen som liker å holde på med ting litt over tid. Heller skrive med mindre bokstaver om ting som kan vokse seg store. Blogging har ikke lært meg å se nye sammenhenger på så mange ting, fordi alt skal menes, nå! Det som er et hett blog-topic i dag, er du sent ute med å skrive om i morra. Derfor blir det mindre blogg og mer annet for meg nå, slik det har vært en god stund allerede. Jeg koser meg i alle fall med tanken om å komme plutselig tilbake, fordi det høyst sannsynlig betyr at det er blitt sommer, jeg har gjennomført alle eksamener og agurknyhetsflommen begynner å irritere såpass at det klør i fingrene og satiren sitter løst igjen.

Advertisements

2 kommentarer

Filed under Blogger, Blogging

2 responses to “Hva er det med blogging?

  1. Det var en veldig treffende blogganalyse!
    Velkommen plutselig tilbake når du er klar! 🙂

  2. Victoria

    Jeg kommer jo bare til å være akkurat like mye/lite som jeg har vært siden før jul omtrent. Men jeg merker at jeg blir en mye mer kon-sen-trert person av ikke å henge meg opp i at jeg f.eks synes boken til Helle Vaagland og Anne Lindmo er litt tragisk og totalt overflødig ;-)Jeg opplever det ikke som noe problem å være mamma, velge klær til barna, gjøre mitt selv om jeg er mor. Boken overproblematiserer.

    *løpe tilbake til organisasjonspsykologien før jeg finner på å skrive en bloggpost*

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s