Steg for steg, og i morgen er det 1. mai.

Jeg husker en gang, det er lenge siden nå, jeg gikk i sjuende klasse og hun ene i klassen var dødstøff.

Der resten av jentene i klassen konkurrerte på sin måte om hvem som hadde den fresheste sveisen, den fineste rumpa i de nyeste jeansene, og strevde hardt for å virke induvidualistiske, samtidig som de virket mer og mer rammet/(handlings)lammet av saueflokkmentalitet, var det en jente som turte å skille seg ut.

Hun skrev ikke I love Man.Utd på pennalet sitt, selv om den selverklært kjekkeste gutten i klasset digget Man.U. På hennes pennal stod det Leve Blitz! Og det var ikke kommersielt, det var ikke slik at hun tenkte at nå skal jeg skrive Leve Blitz! på pennalet mitt, så tenker de andre at jeg er metal og mystisk. Nei, hun var metal, hun. Hun var mystisk på en måte jeg tenkte var spennende, jeg likte det. Det var modig.

Kan hende går hun i 1. mai-toget i morgen. Kan hende er hun fortsatt en del av Blitz. Jeg har aldri vært det, heller ikke kjenner jeg veldig mange som føler de hører hjemme akkurat der. Noen ganger har jeg tenkt at for min egen del blir det for mye skriking, for lite annet. Men, hvem har fått lov til å forme mitt inntrykk av Blitz? I alle fall ikke Blitz selv.

Som så veldig mange andre har jeg vært slarvete i kjeften, snakket om at Stein Lillevolden begynner å bli en litt gammel mann og at det kanskje er på tide å slippe mursteinen og gjøre et skikkelig dagsverk for en gangs skyld. «For en gangs skyld???» WTF! Hva vet jeg vel om hva SL bedriver dagene sine med? Kan hende er han ansatt på kontor for alt jeg vet, kan hende ikke. Jeg hamrer meg selv bittelittegranne hardt i hodet fordi jeg i samvær med andre mennesker kan gå i fellen, jeg hevder jo så liberalt at jeg ikke er mer glad i noe enn engasjement, og så gjør jeg allikevel den fundamentale saueflokkblemmen og snakker skit om ett av de få (få!) menneskene i Norge som virkelig har stått på, sitt,for andre, hele tiden. Unnskyld. Virkelig.

Blitz gjør en god del bra ting, jeg tror at til og med de verste motstanderne ville fått problemer med å sprette champagnen og juble at nu i eftermiddag rev de sannerlig det grusommene etablissementet i Pilestredet, dere! Dersom de hadde satt seg inn i hva som egentlig skjer i det stygge huset i Pilestredet og i miljøet rundt, da.

Den siste uka har det vært mye snakk om Blitz. Nato-toppmøte, razzia, mursteiner, pappesker med kanonslag. Dette har de fleste fått med seg. Jeg ristet på hodet, og trodde på det som stod i avisene, jeg tenkte at dette var drama, dette var alvorlig, har du hørt?

På Blitz sin egen hjemmeside kan man imidlertid lese en noe annen versjon, og jeg tillater meg å sitere deler av teksten om nevnte aksjon, se bare her :

Politiet hevder at de har funnet en eske med knallskudd og det de kaller «hjemmelagde bomber» på Blitz, men at de ikke vet om dette skulle brukes i NATO-demonstrasjonen. I og med at NATO-demonstrasjonen forlengst var over, er det opplagt at smellskuddene ikke skulle brukes i demonstrasjonen. Tvert i mot var disse tatt hånd om av Blitz for å hindre at de kom ned til byen. Dette er ikke snakk om bomber, det er såkalte kanonslag som lager høye smell. (…) Det er politiet med deres razzia som tilspisser situasjonen, ikke Blitz som hindret disse kanonslagene i å bli brukt under demonstrasjonen.

Jeg er glad jeg leste dette, og jeg håper flere får anledning til å lese det. Jeg er ikke av den oppfatning at det blir mer riktig å okkupere et hus, bare fordi man har gjort det i mange år, men jeg håper Blitz forblir, selv om jeg skulle ønske de kunne vise mer enn knyttnever i media, jeg er sikker på at deres politiske analyser er minst like aktuelle og treffende som enhver annen politisk analyse.

Hadde vi vært taktiske og forsiktige, hadde vi aldri eksistert. – står det på Blitz-hjemmesiden. Allikvel tror jeg at flere aktivt ville støttet dem, dersom de hadde vist seg som en diskusjonspart med pondus, fremfor et alternativ som, for mange blir så langt ute på siden rent meningsmessig, at de ikke tas seriøst. Det blir liksom Ottar en gang til.

Jeg vet ikke om Norge trenger Blitz, men jeg er sikker på at vi trenger blitzerne, som engasjeres selv og engasjerer andre i kampen mot rasimse, mot vold, mot at stater skal få plaffe ned sivile, mot diskriminering og mot det de aller fleste av oss er mot, men ikke har guts nok til å skrike ut like høyt.

I morgen er det 1. mai og det er faktisk en dag som betyr noe for meg, jeg er alltid litt gira dagen før 1. mai og det er ikke utelukkende fjortisminner om «natt til 1. mai og hvem skal få noen til å kjøpe øl» som er årsaken til det. Dagen handler om engasjement, og i morgen er det spådd 17 varmegrader og sol og jeg skal ta med meg begge ungene til torget. Vi skal se på livet, høre på statsministeren og kanskje høre på Siv Jensen (det handler om å vite hva fiendene holder på med, ikke sant) og jeg gleder meg. Jeg tenker at når de bare vokser litt til, skal jeg fortelle røverhistorier om engasjement, og solidaritet, kan hende skal jeg til og med si sollidarritet!

Og, i hele dag har jeg snakket til min sønn om arbeiderene som tidligere bodde i det store huset ved siden av huset vi bor i. Jeg fortalte at den gangen da den store bygningen huset arbeiderfamiliene som jobbet på fabrikken som lå på andre siden av veien, da var det en leilighet per vindu, og da var ikke ettromsleiligheter forbeholdt urbane, metrofile single, da bodde det gjerne seks-åtte mennesker i en slik liten leilighet og de jobbet og de jobbet, og de hadde nesten ikke mat og…og husker du? Husker du da vi gikk i 1. mai-tog og du var bitteliten, nei du husker ikke det, kan umulig huske det, men jeg husker det og vi gikk der og Gatas Parlament var der, og vet du hva du ropte, da?

-Nei.

Å! Du ropte Spis de rike, vennen min! Spis de rike, herregud, jeg var så stolt!

– Hva betyr det å spise de rike, mamma?

Og, det er i slike stunder jeg får lyst til å fnyse ut om Verdensbanken, IMF, USA, FrP, Bush, Halliburton, Mc Donalds og alle de tingene jeg forakter, fortelle om hvor viktig det er vi aldri slutter å reagere, men jeg hadde jo ikke hjerte til det, dessuten hadde jeg ikke lyst til å koste sønnen min opp fra bakken etterpå, for jeg tenkte faktisk at dersom han som liten gutt hadde sett hvor kjip verden er og hvordan vi godtar det, så hadde han knust, som glass, det hadde ligget biter over alt.

Jeg tenker vi heller tar det litt gradvis. Steg for steg, og i morgen er det 1. mai.

Advertisements

12 kommentarer

Filed under Øyeblikk, Famileliv, Godt og blandet, Meninger, Politikk, Samfunn, Samvittighet

12 responses to “Steg for steg, og i morgen er det 1. mai.

  1. mariamytterist

    Du skriver bra sjøl,du:)

  2. Men, bloggen din er litt skummel på en bra måte. Du sier det mange tenker på en måte som gjør at jeg skjønner du har tenkt en god del selv. 🙂

  3. Det er veldig fint å gå i tog og synge Til ungdommen i lag med mødre. Eg veit ikkje om det endrar verdan, men det endrar meg.

  4. Hei Avil 🙂 På samme måte tenker jeg. Det endrer nok ikke verden, men det endrer min måte å være i den på.

  5. Veldig bra Vic! Gå og ta’rem i dag;)

  6. Nå er jeg prinsipielt imot ting som lager høye smell, enten de brukes i demonstrasjoner eller ikke. Jeg er faktisk ikke engang sikker på om jeg liker folk som roper høyt… eller at man lærer barna sine å si «spis de rike». Strengt tatt er vi vel ganske rike, alle sammen… 😉

  7. Victoria

    Jeg prøvde virkelig ikke å lære ham å si «Spis de rike», men han snappet det opp av ropene rundt og så adopterte han uttrykket. Jeg er fullstendig klar over at vi selv tilhører de som har vært ekstremt heldige.. 🙂

  8. Hm. Men du var stolt av det… er ikke det litt, sånn, om ikke å bite, så iallefall bjeffe mot hånden som gir oss mat…? Jeg mener, det er jo takket være kapitalismen at vi har all velstanden rundt oss, eller…? All denne politiske korrektheten som går ut på å rakke ned på det systemet vi alle i bunn og grunn er avhengige av og ønsker å opprettholde, synes meg noe i nærheten av hyklersk… æsj, der ble jeg politisk. Fillern.

  9. Martin Liland

    Flott innlegg! Veldig bra resonnementer.

  10. Victoria

    Martin: så koselig 🙂
    Trond: det handler for meg om at vi er nødt til å spise litt av *oss selv*. Det er ikke «de andre» som er rike, det er *vi*.

  11. Victoria

    Trond igjen: for meg er det mer hyklersk nå lukke øynene. Vet det ikke er det du driver med, men veldig mange andre trives så godt i såpeboblen sin med flatscreen og reality-TV at det er helt sykt. Jeg legger ikke skjul på at jeg lever i en overflod hinsides det de fleste andre i verden noensinne opplever, men det betyr ikke at jeg ikke kan si ifra for det. Problemet er at man ofte mister politisk kred i disse spørsmålene i det øyeblikket man ikke selv er fattig, og problem nummer to er da at mange som lever i fattigdom ikke har mulighet til å si ifra skikkelig, både fordi det krever krefter og fordi mange mangler kanalene.

  12. Victoria

    …å lukke øynene, mente jeg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s