Skolen må ha fokus på fordommer og trangsynthet. Del 1.

Posten min i går viser deler av min frustrasjon i forhold til fordommer rettet mot innvandrere og mennesker av en annen opprinnelse enn norsk/vestlig. Jeg er mildt sagt skremt over utviklingen, hvordan fordommer får boltre seg uten å bli motsagt, både på nettet såvel som i riks – og lokalaviser. Det vitner om stor egoisme, om at det (rasisme) som tidligere ble sett på som ukultur, gradvis transformeres til generelle oppfatninger.

I kommentarfeltet til posten, knotet jeg raskt ned at fokus på dette bør bli et fag i skolen.

Dette er en tanke jeg vil spinne videre på. Dette kan dermed ses på som mitt første innlegg i en serie som vil bli ganske omfattende etter hvert.

Allerede fra første klasse i grunnskolen, og at emnet fortsetter ut videregående. Mitt inntrykk, som for å være ærlig, er mer basert på common sense, enn på faktisk kunnskap, er at de er flinkere til slike ting på skolen når barna er helt små, men så får det mindre fokus etter hvert.

Nå er ikke skolen den eneste aktøren som skal ha en oppdragerrolle for barn (nøkkelord: foreldre!) , men i mange tilfeller er det jo slik at holdninger nærmest arves, har du en far som hater innvandrere, så skal du ikke se bort fra at du kanskje utvikler et noe skakkjørt syn på integreringspolitikk selv.

Det som imidlertid er synd, er at mange av de som vokser opp med disse fordommene i sine omgivelser, ikke så lett endrer syn senere. Selv om de får mer kunnskap, vokser, blir mer sjef over egne tanker. Og så videre.

Det er derfor viktig å komme tidlig inn på skolen. Vi lever i et samfunn som ikke kan sammenlignes med hvordan Norge så ut for 50 år siden og jeg har vondt for å forstå de menneskene som mener at demografiske endringer er en trussel. Mot hva? For hvem? Det holder ikke å vise til kriminalstatistikk.

Hat er skummelt, og nå er jeg lei.Jeg er lei av å høre om negative ting om imamer, muslimer, at det bygges moskeer. Jeg er lei av å høre dette fra mennesker som viser at de er mer interesserte i å fremføre sitt eget budskap, enn å forstå samfunnsdynamikken, hvordan mangfold kan være en ressurs, og som sprer møkka videre til sine barn.

Jeg er lei av mennesker som ikke godtar andre folk som de er. Jeg er lei av hets og av trangsynthet. At forslaget om ny ekteskapslov ikke mottas av alle med et Endelig! Dette var på tide! – men at det skal debatteres med de samme termene, de samme mytene, fordommene og den samme diskrimineringen, det er meg en gåte. Skal jeg være litt pompøs, og det vil jeg, så vil jeg faktisk si at det er en tragedie.

Jeg er aller mest forferdelig lei av at vi bruker så mye tid på frustrasjoner. Det er på tide å bevege seg vekk fra «dette er det viktig å gjøre noe med (les: men det beste er om noen andre kan gjøre det og det trenger da vel ikke å skje akkurat…nå??) til faktisk handling.

Og ja, jeg er fullt klar over at det er grupper som har jobbet hardt og målrettet mot dette i mange år allerede, men mer common sense fra meg: jeg tror fokus i mange tilfeller har vært rettet mot de høyere instanser (direktorat, departementer – som jo er viktig for å f.eks implementere et undervisningsprogram i skolen og få støtte til det) og ikke klart å påvirke folkets generelle oppfatninger og holdninger i stor nok grad.

Videre: når vi først er i gang, kan det nok være lurt å se over førskole- og lærerutdanningene også. For ikke å snakke om de øvrige pedagogiske fagene og store deler av helsesektoren. Andre deler av arbeidssektoren også: send ledere på etikkurs, skap et inkluderende arbeidsmiljø. Det finnes lover for inkluderende arbeidsliv, det finnes helt klare styringsredskaper for god praktis, men det blir jo ikke fulgt opp. Det er ikke noen vits i å gjøre ting halvveis.

Endringer skjer ikke i hodene til folk, reelle endringer skjer i praksis. Derfor må det nå undersøkes om det er laget et slikt skoleprogram allerede, som jeg ikke har fått med meg. Dersom det ikke er det, skal jeg lage et utkast og sende til rette instans.

Advertisements

11 kommentarer

Filed under Fordommer, Homofilidebatt, Meninger, Politikk, Samfunn, Skole

11 responses to “Skolen må ha fokus på fordommer og trangsynthet. Del 1.

  1. Jeg har endret tittelen, for jeg så at det i den opprinnelige så ut som om jeg mente det var fordommene *i og på skolene* som var problemet.

  2. Klok post, Victoria.

    Det skumle er at fordommer kan være selvprofetiske, fordi man ubevisst kan styre mot det man frykter/tror. Men det fine er at fordommer kan sprekke som troll for sola om man utsetter dem for kunnskap, og da er skolen en viktig arena.

  3. Ja, jeg tror dessverre det gjelder for oss alle.. Det gjelder meg også, for det ligger store muligheter for en selvoppfyllende profeti i at jeg tillegger svært mange mennesker, med det JEG karakteriserer som skumle holdninger, en slags horn-effekt.

    Kan hende ser jeg bare det jeg ønsker å se, fordi jeg ser etter akkurat der jeg venter å se det (shit!) jeg også.

    Uansett har jeg tro på at holdninger kan endres. Men, jeg håper det er mulig å få til en permanent jobbing med dette. Selv om det finnes gode prosjekter som jobber med temaet fra tid til annen, så er de nettopp: prosjekter.

    – og prosjekter har jo den kjipe egenskapen at de blir borte når prosjektperioden er utløpt og ingen lenger gidder å ta ansvar for gjennomføring og finansiering. Jeg har rett og slett mer tro på læreplaner og utdanningsinstitusjonene her. Inn som fag! Nå.

  4. Martin Liland

    I skolen finnes et fag som heter KRL. Dette faget blir etter min mening brukt helt feil. Dette faget burde i større grad blitt brukt til nettopp det du beskriver enn til å mer eller mindre være kirkemenighetenes forlengede arm inn i folks hverdag. KRL-faget trenger en stor reform. Det er bedre enn det var, men langt fra godt nok. Samfunnet hadde hatt mye mer nytte av et inkluderende fag som setter søkelyset på ting som fordommer og rasisme, fremfor å være et puggefag i kristendomskunnskap og andre religioner.

  5. Jeg synes KRL er et mye bedre alternativ enn den gamle kristendomsundervisningen, hvor et par stykker i hver klasse ble tatt ut av klasserommet og inn på et grupperom for å ha «livssyn» 🙂
    Men! Jeg er helt enig med deg i at KRL-faget trenger reform, men da tror jeg nesten det ville vært bedre å starte på nytt, bygge opp et helt nytt fag, ikke bygge videre på gamle tradisjoner det er vanskelig å komme unna, selv om man velger å kalle faget noe annet. Jeg vet ikke hvordan ulike religioner fordeler seg i prosent i dagens KRL-fag, men jeg vil anta kristendom har en stor del? Jeg ønsker meg et fag som bygger mer på samfunnsforståelse enn på religionsopplæring.

  6. Ja, vi ser vel alle litt det vi ønsker å se, men det er jo bedre å se etter gode ting og forsterke det enn å stemple mennesker som et uønsket B-lag som man verken ønsker å bli bedre kjent med eller ha en dialog med og med det forsterke negative ting.

    Jeg tror så absolutt et permanent kompetansefag (i mangel av bedre ord) for samfunn, kultur, religion og psykologi/medmenneskelighet ville være et gode, og gjerne da på bekostning av dagens KRL-fag.

    Og hva gjorde de som ble fjernet fra kristendomsundervisningen for å ha «livssyn»? Jeg tilhørte dem som ble igjen i kristendomsundervisningen og det var et såpass stort tabu med de som ble «forvist» at jeg aldri spurte dem om hva de gjorde.

  7. Martin Liland

    Kristendomskunnskap er totalt dominerende over de andre fagområdene; som inkluderer andre religioner, filosofi og etikk og livssyn. 55% er dedikert kristendomskunnskap, mens de resterende 45% deles mellom SAMTLIGE andre religioner samt livssyn, etikk, filosofi.

    Jeg er enig i at et nytt fag må bygges opp fra bunnen av. Man kan jo begynne med å fjerne den kristne formålsparagrafen. Faget må erstattes med et nøytralt fag som fokuserer på det som er viktig, og ikke på lære elevene hvordan man skal slå opp i Bibelen.

  8. Undre og Martin: takk for kommentarer. Slik lesing gjør at det virker som om det finnes noe håp. Tross alt! Mye sinna-blogging på meg nå, men jeg blir så oppgitt noen ganger at det er bedre å få det ut enn å eksplodere :-/

  9. Ikke bare burde man ha mer samfunnsfag inn i skolen, men også obligatorisk psykologi, spør du meg. Basic selvsagt..Når det gjelder kristendomsfaget er det gjerne ikke noe sjokk at jeg er uenig i at man skal ha noe særlig mindre av dette, men faget burde vært ufattelig bedre. En burde lære om fundamentene i enhver religion, ved å se på både liv og lære til de som startet det opp. Religionsundervisning (og undervisning generelt) mangler glød..det mangler kraftige budskap og det mangler også vilje til å la eleven få sjanse til å engasjere seg og bruke seg selv mest mulig! Når skal lærerne forstå at mange elever ikke blir motivert av å sitte å lese en bok fra a til å og svare på noen kjedelige spørsmål..? Det lurer jeg på. Det er dessverre ikke rart at flere og flere foretrekker privatskoler..

    Ellers er det jo ingen tvil om at meg og deg har forskjellige definisjoner av trangsynthet på et visst område, Victoria, (Er vel nødvendig å fortsette på dèt sporet), men utenom det er vi kanskje svært enige..jeg kan ikke fordra firkantheten som lett kan dominerere menneskers sinn. Når en slik holdning sterkt rammer mennesker, blir de lett kunstige og statiske istedenfor levende og kjærlighetssøkende. Og det er ikke bra.

  10. *ler* mente selvsagt å skrive at: (er vel IKKE nødvendig å fortsette på dèt sporet)

  11. Det siste er jeg helt enig med deg i.
    Mer psykologi? Kanskje det, men ikke bare en gjennomgang av de gamle utdaterte teoriene til Freud og co. Det er mye spennende holdnings- og gruppepsykologi blant annet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s