The boy with no name. Og jeg.

Jeg sitter og skriver og jeg ser at det er blitt mørkt ute og jeg kjenner at PC-en er helt varm. Dagen har vært dedikert til å skrive en oppgave, og jeg hadde planer om å bli ferdig for en stund siden, men så ble det ikke sånn.

Akkurat nå kjennes det ut som om jeg sitter i en båt, det er som om stolen og bordet gynger og jeg kjenner at jeg er sliten, men på en god måte. I morgen er en ny dag med mye lesing og forberedelser til eksamener, det er to i neste uke, og med en gang de er overstått må jeg begynne på statistikk-caset og forberede eksamen i det.

 Men, alt ordner seg, og det er egentlig bedre å ha for mye å gjøre enn ikke å ha noe å gjøre i det hele tatt.

Så jeg sitter her nå, fornøyd med at jeg rakk fristen for oppgaven, at jeg vet jeg kan legge meg med god samvittighet, og at jeg skal spise frokost ute i morgen, hvis det ikke regner. I dag var det så fint ute, og jeg satt litt på terrassen, men til slutt var det nesten så alle notater og alt blåste vekk i vinden, så jeg gikk inn, og ble inne.

Og nå hører jeg på Travis og jeg kjenner at jeg kan godt like å sitte sliten av ting, men på en god måte, og føle at jeg er i en båt, mens jeg hører på Travis.  

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Øyeblikk, Skole

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s