Om fattigdom, layout og utålmodige politikere.

 

Flyktning

I dagligtale brukes begrepet om en person på flukt fra for eksempel krig, borgerkrig eller menneskerettighetsovergrep. I juridisk forstand (definert i FNs flyktning-konvensjon), er en flyktning en person som med rette frykter forfølgelse på grunn av sin rase, religion, nasjonalitet, politiske overbevisning eller tilhørighet til en spesiell sosial gruppe.(Def: UDI)

Mandag: ansvarsfraskrivelse og layoutproblemer.

I Drammens Tidende (DT) kunne vi mandag 18. juni lese om familien Morisho, en fembarnsfamilie som i ti måneder har levd uten sosialhjelp. Fembarnsfaren Rashidi fortalte til DT at de kom som kvoteflyktninger fra Kongo i 2003. Da deltok de i et lokalt introduksjonsprogram for flyktninger i Nore og Uvdal, et program som innbefattet økonomisk bistand. Denne hjelpen mistet de da de flyttet til Drammen. Siden familien hadde et program i den forrige bostedskommunen, fyller de ikke kriteriene for hjelp fra Drammen kommune.

Artikkelen viste ansvarsfraskrivelse slik vi er blitt vant til å se den: Nore og Uvdals ordfører sier at kommunens ansvar for familien opphørte da de valgte å flytte til Drammen. Drammen kommune ønsker heller ikke å ta ansvar, siden familien hadde et tilbud før de flyttet.

 

Nore og Uvdal ligger i Buskerud fylke, i kommunen bor det ca 2700 mennesker. Deler av Hardangervidda ligger innenfor kommunens grenser, og jeg tviler ikke på at innbyggerne er varme og omgivelsene boktavelig talt naturskjønne. Problemet er at det ikke finnes arbeidsplasser. For kritikere som bruker flyttingen som hovedargument: forsøk å se for deg din egen reaksjon, dersom det ble lagt like sterke føringer på akkurat hvor du skal bo. Forsøk å se for deg at du mister alle rettighetene dine, dersom du flytter fra et sted uten arbeidsmuligheter og reell mulighet til selvutvikling. Forestill deg videre at bokommunen du får tildelt har så få innbyggere at det trolig er uhyre vanskelig å få til en naturlig integreringsprosess. Etter du har sett for deg dette, kan du lese UDIs definisjon av flyktninger en gang til.

 

Mandagsartikkelen bar forøvrig ikke bare preg av kommunal ansvarsfraskrivelse. DT var mildt sagt tankeløse da det gjaldt valg av annonse på siden, en gullsmed reklamerte for halv pris på diamanter. Adam Smiths velkjente vann-diamant-paradoks lever fortsatt.

 

Tirsdag: Politikerne på banen

Tirsdag 19. juni fulgte DT opp tråden fra dagen før. Ny artikkel med fokus på fembarnsfamilien. Seks politikere snakker om utålmodighet, om hvordan familien er blitt kasteballer i systemet. De snakker om regler, om administrasjon, om at dette kommer til å ta tid. Jeg håpet på å lese noe kontroversielt, som at ordføreren umiddelbart skulle iversette en snuoperasjon, istedet kom noen linjer om at dette er en administrativ sak.

 

Hvem sikrer familien verdige levekår i mellomtiden? Denne saken bør ikke handle om at Drammen kommune pålegges et ansvar de egentlig ikke ser på som sitt, men tvert om at de velger og ønsker å ta ansvar for bosatte i kommunen. Dette er en mulighet for drammenspolitikerne til å vise at administrative vedtak kan fattes raskt, samtidig som de ivaretar medmenneskelige hensyn. Her kan de vise at de har forstått det vesentlige i at endringer ikke skjer andre steder enn i praksis.

 

Meninger

Avisens side hvor lokale meningsytrere sender inn sms og leserinnlegg tiltrakk seg også min oppmerksomhet mandag; En innsender kritiserte oppmerksomheten rundt Norges fattige. Forfatteren av innlegget påstod at det ikke finnes fattige mennesker i Norge. ”Virkelig fattige finner man blant annet på leting etter mat på søppeldynger i Filipinnene”, skrev hun. For meg blir dette så totalt blottet for vidsyn, at det er umulig ikke å kommentere det. For, det er ingen tvil om at det finnes fattige i Norge. Forskjellen på Norge og en hel del andre land er imidlertid at vi egentlig har evne til å ta tak i fattigdommen ved å yte økonomisk, sosial og menneskelig bistand, sørge for gode helsetjenester og sikre barn og unge et godt fundament i form av obligatorisk skolegang.

 

På toppen av tirsdagsartikkelens side to oppfordrer DT lesere til å si sin mening via sms. Jeg er usikker på om jeg mener en så alvorlig sak er tjent med massiv sms-knotting og spontane meningsytringer. Daglig leser jeg tekstmeldingene på denne siden, og det er trist å se at så mange tydeligvis har sterke negative holdninger til innvandring og deling av goder. Jeg drister meg til å tenke høyt at fordommene i stor grad skyldes overkonfidens, og at holdninger heldigvis kan endres.

 

Dersom du er interessert i å lese mer om de aktuelle sakene, klikk deg inn på avisens nettside her.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Meninger, Politikk, Samfunn

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s