Tid for lus.

Jeg tenkte å ha et bilde av en ekte lus, men hadde ikke nerver til det.

Man skulle tro jeg hadde en form for allergi.

Det klør, det klør i hodet på ryggen, på halsen.

Jeg har slett ikke lus, men i går fulgte det med et infoskriv fra barnehagen om at det var oppdaget et tilfelle av lus nå. Jeeeeez, tenkte jeg. Bare få dager etter ferien, så skal vi belemres med dette allerede.

Så, jeg sjekker med lusekam, puster lettet ut, vet jeg vil komme til å gjøre det samme i morgen, sjekke altså – og håpe på, i det minste, at jeg kan puste lettet ut. Også da. Jeg tror jeg har en eller annen morbid angst for lus og småkryp.

Bare tanken på lus får meg til å klø, det er som om huden transformeres til tørr vinterhud, jeg kjenner at det er bloduttredelser på baksiden av låret, ja  – det klør der også. Dessuten er jeg nervøs for at andre skal tro at jeg har lus, så da ender det jo bare opp med at det klør enda mer. Selv om jeg ikke har lus. Ennå. Æsj.

Husker en gang vi var på juleavslutning med skolen til sønnen min. Han hadde ikke lus, men ved et par anledninger klødde han seg i hodet, han gjør det av og til, når han tenker – og det driver han en del med. Han tenker på at Knut Jørgen Røed Ødegård har sagt at alt er laget av stjernestøv, også mennesker. Dette godtar han fullt ut, men han synes jo det er rart, at til og med du mamma er laget av stjernestøv!

Det er ikke underlig at det klør i hodet til en liten gutt, når han tenker på at han har en mor som er laget av stjernestøv. Så, han stod med det obligatoriske røde antrekket med tilhørende nisselue, tankene gikk i loop, det var så varmt med den lua, mamma! Og det klødde i tankene og i hjernen (sic), og siden han klødde, fikk jo jeg angst for at han hadde lus (note to self: sjekke med lusekam med en gang vi kommer hjem! NB NB NB!). Tanken på lus fikk meg til å (kan du gjette…) klø. I hodet. Så det stod han og klødde, og muttern satt jammen og klødde hun også.

Resten av kvelden følte jeg det som om jeg hadde lepra, i alle fall var det ikke så trangt rundt vårt bord. Dro hjem, lusekamtest godkjent, puste lettet ut. Mate barn, bade barn, legge barn, lese for barn, slukke lys, hviske jeg er glad i deg (og du har ikke lus! JUHU!), lese litt for meg selv, kanskje se TV, knuse samboer i backgammon, legge meg med:

midd.gif

Jada.Min angst nummer to. Midd. Og sånn går no dagan.

Reklamer

3 kommentarer

Filed under Famileliv

3 responses to “Tid for lus.

  1. Marion

    Jeg har aldri hatt lus, men jeg har hatt lopper. Bikkjelopper. Og de er større. Moren min er ikke så glad i sånt hun heller. Jeg minnes sviende liniment og sengetøy i fryseren.

  2. Jeg får seriøst problemer bare av å lese om lus, jeg. Føler meg liksom så heldig som slapp unna som liten selv, og at ikke B har hatt det at jeg bare er SIKKER på at det følger med denne barnehagerunden.

    Men, nå skal jeg sette meg utenfor det lille steinhuset og drikke kaffe 🙂

  3. Kvalitet i omsorgen er riktig stikkord, og det skal ikke være sånn at man halser av gårde uten å få gjort jobben skikkelig.

    Det som Dagsavisen og Fagforbundet litt sånn behendig ikke forteller, er at det ikke brukes stoppeklokke i det hele tatt i Oslo. Derimot er det det med bakgrunn i revideringen av loven om helsetjenester (eller-hva-den-nå-presist-heter-igjen) som ble revidert av stortinget for noen år siden – også med stemmene til partiene på venstresiden, så har enhver bruker rett til å få en Individuell omsorgsplan. Poenget med den er nemlig at ingen – INGEN brukere er like, og man har forskjellig behov.

    Vedtak som fattes varierer. Noen trenger hjelp til handling, betale regninger, ta medisiner, vask av hus, eller intimvask. Jeg har ennå ikke sett noen mener at alle skal ha hver sin personlige hjelper. Altså innser de fleste at ansatte i kommunen i sin jobb skal yte (ulik) bistand til forskjellige personer. Og for å kunne planlegge jobbhverdagen, og ikke minst gjøre riktige tidsavtaler mht ankomst til neste person, trenger man å vite ANSLAG på hvor lang tid ting tar.

    Verden er ikke fullt så svart hvitt som Dagsavisen ynder å fremstille den, og denne sektoren er mer komplisert enn som så.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s