En liten bloggundersøkelse

Fikk bare en følelse. Og, dette er ikke for å lage furore, husk: jeg er konfliktsky.

Men, er det slik at bloggere tar bloggen sin veldig mye mer alvorlig nå enn tidligere? Leser det ene blogg-følelsesmessige innlegget etter det andre (nei, jeg gidder ikke linke) og jeg var jo mildt sagt litt preget av bloggalvor for en stund siden selv, da jeg ropte om ulv.

Hva er det med blogging som gjør oss såpass hårsåre?

Advertisements

13 kommentarer

Filed under Blogger, Blogging

13 responses to “En liten bloggundersøkelse

  1. Sissel

    Jeg har reagert på det samme som deg, men kommet til at det har ingenting med blogg i seg selv å gjøre, men manges forhold til blogging.

    Det er «farvel» og tårevåte avskjeder, lange kommentarfelt med snufs og «beklager, men dette er det eneste rette». Hvem har skrevet hva, når og med hvilken intensjon … Så er det å opprette nye blogger med lange forklaringer på hvorfor man måtte gjøre som man gjorde, men nå også hvorfor man måtte komme tilbake. Så er det gjensynsglede, takking og innsamling av kommentarer som bekrefter ens egen bloggs betydelighet og/eller dårlig skjult ydmykhet/overraskelse over rosende ord.

    Interessante blogger hvor folk har skrevet om engasjerende ting, også noen ganger personlig, har gått over til å bli en navlebeskuende sippekrok, hvor det stures og klynkes.

    Jo, jeg er klar over at denne kommentaren antagelig kommer til å bli sett på som eder og galle, men folk skal bare skrive og ha sitt forhold til bloggen sin som dem vil. Jeg på min side må renske opp i bloggrollen – for jeg har forlengst konstatert at å lese denne type poster fast gir meg lite og ingenting. Hvilken blogger som sa det og hvem som gjorde det og hvor misforstått man har blitt osv osv – å lese sånt føler jeg er misbruk av tid. Men DET er mitt problem, ikke de som skriver – de skal skrive som de lyster.

    Hva er det med blogging som gjør oss såpass hårsåre?
    Oss? 🙂
    Jeg tror ikke jeg er så hårsår i bloggsammenheng, men så har jeg også en god distanse til den. Jeg bruker den som et verktøy for å formidle egne tanker og meninger om mye, mindre som sosialt verktøy. Trenger jeg støtte, oppmuntring, en skulder og gråte på eller annet så går jeg til familie, venner og bekjente, ikke til bloggen, selv om jeg elsker den. Jeg elsker den fordi den gir meg mulighet til å uttrykke meg til et større publikum, ikke fordi andre trøster meg, oppmuntrer meg, gir meg ros, sparrer med meg og lignende, selv om dette selvsagt er givende. Jeg setter pris på kommentarene. Og jeg setter pris på å kunne komme inn i f.eks din blogg og HA LYST å legge igjen en kommentar.

    Jeg kan godt innrømme at noen ganger når jeg ser konflikter utvikle seg i ulike blogger, så tenker jeg «herregud, det er jo bare en blogg».
    Men kanskje det er nettopp det det IKKE er for noen… og det må man jo bare akseptere.

  2. Jeg er veldig enig med deg, jeg Sissel. Veldig!

    Da jeg tenkte at «nå er det nok», så dreide det seg ikke så mye om mitt forhold til denne bloggen, men at jeg stadig vekk kom i bloggdiskusjoner som gjorde meg sur. Ikke sint, men sur.
    Jeg hadde et drama-innlegg hvor jeg skrev at «takk for meg» og alt det der, men føler det var ok å komme tilbake. Som du sier, dette er bare blogg, ikke noe mer. 🙂

    Jeg syntes det tok mye tid, men herregud. Jeg velger da selv hvor mye tid jeg vil bruke 😉

    Det virker på meg som om folk rundt om har et mye mer personlig forhold til selve «bloggsamfunnet» enn det jeg har. Jeg klarer liksom ikke bli skikkelig opprørt for at ByBeBo var tull, det var jo moro-moro uansett. Og om Eskil finner på noen sprell, så plager ikke det meg. Dessuten er det vel slik, at dersom en blogg legges ned, vil det kanskje til syvende og sist være bloggeieren selv som «taper» på det. For de bloggerne som er igjen, vil det fortsatt være mange millioner blogger å lese.

    For de som er interesert i sånt 🙂

  3. hvahunsa

    Hehe, bloggpolis er ikke rensket for dramaqueens nei. Det er det med internett: Alle spor er synlige, og sånn sett oppleves det veldig blatant og eksponerende når det vi tolker som følelsesutbrudd blir brettet ut over skjermen. Jeg har selv gjort meg mine tanker den siste uken, men har blitt litt skuddredd og tør ikke blande meg inn av frykt for å skremme folk fra gård og grunn.

  4. Tror det lett skjer, HvaHunSa. Vi sosialiseres liksom lett inn i en en bloggerby full av kutyme og både skrevne (!) og uskrevne regler.

  5. hvahunsa

    Jeg har fått mange signaler om at det visstnok ikke skal eksistere en gjeldende kutyme. Jeg har to problemer med dette:

    1) Når det ikke eksisterer noen kutyme, vil det være vanskeligere, ikke lettere, å orientere seg.

    2) Jeg tror det eksisterer en kutyme, men den er av en eller annen grunn uuttalt. Det virker som om det har oppstått enn eller annen konsensus om at kutyme, nei det skal vi IKKE ha! Men den er der alikevel. Og gir grobunn for forvirring.

  6. Sissel

    Victoria
    Jo, jeg bet meg merke i at du dro, men ikke mer enn det – og som du ser så har du ligget i blogrollen min hele tiden mens du har vært borte. Så glemt har du ikke vært, selv om jeg ikke kastet meg inn sammen med ikke-gå-hylekoret (jeg vet ikke engang om du hadde et sånt) 😉

    Jeg kjenner igjen det med å komme inn i diskusjoner som gjør en sur og sint, men selv har jeg opplevd lite av det denne tiden hvor jeg har blogget – det var mest før i diskusjonsforum hvor det ikke var så lett å holde lav profil. Jeg syns det er herlig å kunne skrive på mitt eget lille sted og ikke trenge å forholde meg til noen krav om at jeg må kommentere, jeg MÅ skrive så og så mye, jeg MÅ, MÅ, MÅ. Selvsagt leser jeg om hva andre bloggere foretrekker når de stikker inn hos andre, men jeg velger altså ikke å forholde meg til andres uttalte/uuttalte krav til meg. For jeg vet at når det skjer – at det ikke lengre er skrivingen min som er i fokus og gleden rundt det, men hva noen måtte synes om meg, om de har kommentert, hvor ofte de har kommentert – om de har vært i konflikter jeg ikke vet om, DA har bloggen mistet sin funksjon for meg. Det er ikke slike ting jeg har behov for å dekke.

    Og gud det var godt å få ut den første kommentaren her i posten 🙂

    hvahunsa
    Åjoda, det finnes i rikt monn. Bare ta et søk på bloggetikette, så får du mye om hva folk syns seg «hør og bør», «elitebloggere» osv.

  7. Sissel: Det du skrev her:
    » For jeg vet at når det skjer – at det ikke lengre er skrivingen min som er i fokus og gleden rundt det, men hva noen måtte synes om meg, om de har kommentert, hvor ofte de har kommentert – om de har vært i konflikter jeg ikke vet om, DA har bloggen mistet sin funksjon for meg. Det er ikke slike ting jeg har behov for å dekke.»

    – det er så sant.

    Jeg er veldig glad for at du skrev den første kommentaren, for det er jo nærmest blitt kontroversielt å si såntnoe, og det sier en del bare det.

  8. hvahunsa

    Sissel: Da får jeg gjøre et søk. Jeg vet jo at radiohode har skevet noen poster, har lest et par av de, og synes egentlig det er en selvfølge det meste av det han skriver. Altså, han påpeker det folk flest burde tenke selv kanskje, at vanlig høflighet gjelder i bloggpolis som overalt ellers. Men nå har jeg ikke finlest postene hans altså. Kan være jeg burde det.

    Men det som forundrer meg er de sterke signalene jeg har fanget opp om at det ikke finnes noen felles bloggkutyme her inne. Jeg har tråkket i salaten skikkelig en gang her inne, og fikk umiddelbart en slags korreks, av samme person som ba meg drite i kutymer… Greit nok, jeg var mest glad for den korreksen, jeg har ikke noe behov for å lage bølger bare for bølgenes skyld. Sånt overlater jeg til Esquil, han er mye flinkere enn meg 🙂

  9. Ja, det er han ganske så god til 🙂

  10. takk 🙂

    ellers er dette mitt kommentarfelt ser jeg. lite å krangle på her 🙂

    hårsårheten tror jeg avtar med hvor lenge man har blogget. jeg håper ihvertfall det. i starten føltes det jo som om man var synlig for hele verden, det tar en tid å lære seg at det tross alt er et meget begrenset miljø som leser.

    nårhvor trampet du i salaten, hhs?

  11. Ja, her er det rent ut konfliktfritt 🙂
    [også spent på salattråkkingen til HHS]

  12. hvahunsa

    Hoit! La oss nå ikke rippe opp i mine salater. Men jeg kan jo si så mye som at den salatskåla lå i min egen blogg, og hadde jeg ikke fått en (det jeg tolket som en vennlig korreks) kommentar på den posten ganske kjapt, så hadde jeg stått til knes i dressing, for å si det sånn. Jeg var uvitende om hvor gjennomsiktig dette hjørnet i veven egentlig er nemlig. Nå vet jeg det 🙂

  13. Da får vi bare la den gamle salaten ligge 🙂
    Og ja. Det er kanskje gjennomsiktig, jeg vet ikke.
    Men vi bestemmer jo selv hva vi ønsker å vise andre.
    Også her 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s