På tampen av uka, og det er godt å leve.

Denne uka har gått i ett.

Nå er det akkurat passe sent søndag kveld. Det er såpass sent at huset har falt delvis til ro, men samtidig ikke så sent at jeg trenger å stresse med å legge meg. Fortsatt er det tid, tid til å skrive litt, tid til å rydde litt, tenke – ikke minst. Jeg liker å bruke tid på tenke-ting.

Hele helgen har jeg vært på skolen, og oppe i hodet snurrer nasjonalregnskapet, endogene og eskogene variabler. Jeg tenker på målforsyvning, metodevalg og likninger. Jeg kjenner på at jeg liker to streker under svaret, og at det også er godt med de fagene hvor det ikke finnes svar man kan sette to streker under. Matteforeleseren ropte ut på fredag: – man skal ikke misbruke likhetstegn! I dag sa makroøkonomilæreren, med smil om munnen: – man skal aldri inntektsføre urealisert gevinst!

Jeg tror jeg skjønte litt mer da jeg fikk tenkt litt mer over hva det egentlig innebærer. Og, vi snakket om at det heter statens pensjonsfond – utland, og at det er det samme som «oljefondet», det blir kan hende bare litt enklere å unngå blemmer når man snakker om hva man skal gjøre med disse pengene? Og, handlingsregelen er liksom ikke lenger bare ord, men jeg skjønner hva regelen betyr, og jeg vet litt mer om økonomien i Asia. Og, det beste av alt: dette skoleåret har så vidt begynt.

Hvis jeg kunne samle på kunnskap i en sekk, så ville jeg investert i en trillebag ganske raskt. For: det er så mange ting å lære, og dersom jeg skal driste meg til å bli litt Sokrates-inspirert, så er det ufattelig moro å tenke på at jeg egentlig ikke kan noe, men at jeg ønsker å lære. Eller, noe kan jeg, men det dukker opp så mange hvorfor og hvordan inne i hodet mitt, helt konstant. Absolutt hele tiden.

Jeg håper det aldri går over.

Så, jeg sitter her med sliten rygg og blekkmerker fra pennen på hånda. Jeg har definitivt drukket for mye kaffe. Jeg har sekken full av notater, fem oppgaver å skrive innen 20. september, jeg er lykkelig. Jeg har gnagsår, fordi jeg på fredag hadde på helt feil sko til min noe over snittet brede fot. Forsøket på å se buisness-like ut på fredag, vel – jeg betaler prisen for det nå, og takker oppfinneren av Compeed gnagsårplaster.

Det finnes menn som hater kvinner. Det forteller Stieg Larsson glitrende om.

-For den som liker denslags. 

Jeg vet det finnes mennesker som dømmer alt av krim nord og ned. De kaller det for dritt, jeg innbiller meg at mange av disse menneskene tenker at folk som leser krim er dumme. Dem om det, de stakkars folka som absolutt må opphøye alt de selv liker hele tiden, seg selv inklusive. Jeg er ikke spesielt dum, men jeg leser av og til krim for å slappe av, og rett og slett fordi jeg faktisk liker det. I stad leste jeg nettopp ut Menn som hater kvinner av Stieg Larsson. Mannen rakk ikke en gang å oppleve at bøkene hans ble gitt ut, en stund etter manuskiptene til tre bøker var levert inn til forlaget, døde han av hjerteinfarkt.  Og det, det hadde ikke jeg fått med meg før nå nettopp, for jeg har aldri googlet på mannen før. Men nå, nå vet jeg det, og jeg synes det er synd. Men, jeg skal i alle fall lese de to andre også.

Mest av alt synes jeg synd på de som kanskje har lyst til å lese bøkene hans, men så kan de liksom ikke, fordi da vil kanskje professorvennene tenke at de er dumme (men kan hende er frykten ubegrunnet, for hva vet vel du? Kan hende har professorvennene dine allerede lest den, men de tør ikke si det, for hva vil … og så videre. Folk er igrunnen veldig, veldig enkle sånn, og det er jo mest trist for dem.)

En gang jeg får tid, en gang jeg vil krype ned under et pledd, og la meg selv bli underholdt av den lette – men Å! så gode av og til – sjangeren, som folk kan mene det de vil om. Jeg bryr meg ikke så mye om hva folk mener, og jeg har sagt det lenge, men det er først nå det er sant. Jeg tenker på at jeg er så glad jeg ikke lenger er 16 år (jeg hadde sikkert vært EMO om jeg hadde vært fjortis nå, med de tankene jeg hadde da) og bekymret for hva folk tenker og sier, jeg er i det hele tatt glad. På mange måter er det en form for emo-tilstand det også, bare lysere.

Og nå. Nå skal jeg drikke et glass rødvin. Tenke på ting, og kjenne på at det er godt å være til.

Advertisements

2 kommentarer

Filed under Øyeblikk, Skole

2 responses to “På tampen av uka, og det er godt å leve.

  1. Det er nesten så jeg kjenner kosen helt hit 🙂

    Vel fortjent Victoria – kos deg med rødvin og krim du

  2. Jeg endte opp med ikke noe vin, og boken om Nelson Mandela. Men det var jo rett og slett veldig fint, bare det 🙂
    Jeg liker kvelder som den i går.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s