In desperate need of: tender love and care

Jeg er syk.

Ikke alvorlig syk, ikke noe som ikke kan fikses på et par dager. Familiemedlemmer sier jeg bare er forkjøla, selv insisterer jeg mer på at jeg har influensa, for jeg føler meg elendig.

Jeg er helt maroder i magen, alt bare kommer ut. Halsen er sår, kroppen verker, nesa veksler mellom å renne og å tette seg helt, jeg hoster, øynene svir og tårene renner.

Jeg synes for-fer-de-lig synd på meg selv.

I dag tidlig da jeg våknet, da følte jeg meg groggy. Men, bedre enn i går kveld. Nå har jeg vært våken noen timer, så nå er det helt pyton. Når jeg er slik, noe jeg er sjelden, blir jeg irrasjonell.

Jeg vet jeg burde spise frokost, men orker ikke.

Jeg vet jeg ville følt meg bedre etter å ha tatt et bad, men orker ikke.

Jeg vet jeg ville blitt fortere bra av å legge meg, men synes ikke jeg kan det. Har mail å lese og oppgaver å skrive, for pokker .

Gutteforkjøla/ jenteforkjøla.

Det eksisterer en del myter. Blant annet den om at gutter klager mye mer enn jenter når de er forkjøla. Jeg er kanskje denne påstandens fremst representant, i alle fall til tider, hvis samboeren ligger på sofaen med martyrblikket (min tolkning) og sier åååå og huff og sånne ting som det.

Men. Nå begynner jeg å skjønne at hvis det er noen som blir såkalt gutteforkjøla i dette huset, så er det jeg. For jeg klager jo tilsvarende et helt hylekor. Men det er så ubehagelig!

I går la jeg meg dramatisk ned på teppet i kjelleren. Sønn (7 år) lurte på hva jeg holdt på med. Så kom han bort, strøk meg på ryggen. Jeg sa med pipestemme: -Ikke gjør det er du snill, det er så ekkelt med sånn stryking når man har feeeeeber!

Så, han kjente på pannen min, sa at det ikke akkurat kjentes helt ut som om den feberen var så veldig høy, akkurat. Da begynte jeg å skylde på at jeg hadde tatt paracet, så egentlig … egentlig hadde jeg nok 38 komma en million i feber. WOW, var hans reaksjon, det var fryktelig mye. -Mamma, du er så pysete, du! (hva har man gjort for å få slike unger??)

Men jeg føler meg ikke bra. Virkelig ikke.

Love me tender. Ok?

Oppdatert: Ny dag, fortsatt helt bedriten form. Prøvd å gjøre noe konstruktivt, funker ikke. Hoster til tross for cosylan. Smaksløker nå offisielt lagt ned, smaker ikke forskjell på kaffe og vann. I kveld skal jeg lure ungene mine til å tro at det er sent på natten rett etter barne-TV. Så skal jeg legge meg jeg også.

Advertisements

5 kommentarer

Filed under Famileliv

5 responses to “In desperate need of: tender love and care

  1. supermann 348

    Til opplysning; jeg har den samme forkjølelsen, jeg er på jobb og har ikke spist paracet hverken i går eller i dag!

    Det er nok ikke mulig å dø av denne forkjølelsen, så jeg foreslår at du spiser frokost, tar 2 paracet samt et bad og slutter å ligge på gulvet 🙂

  2. Seriøst, A. Du har type ikke det samme. Det så vi både i går og i dag. Jeg er mye,mye,mye sykere enn deg.

  3. supermann 348

    jada, det er jo ingen hemmelighet, at av oss to, så er det du som er syk, men når det gjelder denne nå så mye omtalte forkjølelsen, stammer nok den fra det samme stedet. den eneste forskjellen er at du lager en KJEMPESCENE ut av en helt vanlig forkjølelse!

    god bedring 🙂

  4. Hm, du vet at jeg egentlig kan gå inn og redigere kommentarene, slik at det ser ut som om du egentlig sier noe helt annet?

    Som: Victoria er kjempetapper, tror jeg skal kjøpe en blomsterkvast på vei hjem, og definitivt bake en sjokoladekake til henne?

    😉

  5. supermann 248

    hehe, og jeg har koden til nettbanken din, så da regner jeg med at vi står ganske likt!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s