Radiodokumentar om incest og overgrep

Hør på denne.

Incestutsatte forklarer.

Det er veldig hardt, det er vondt å høre på. Dette er et opptak av Radiodokumentaren på P2 7. oktober 2007.

Dokumentaren tar opp skyldspørsmålet, hvordan barn nærmest tar på seg skylden for det som har skjedd, fordi de voksne ikke gjør det. La denne stå på mens du driver med noe annet på PC-en uansett. Dette er så viktig at det må ut til mange.

Reklamer

10 kommentarer

Filed under Uncategorized

10 responses to “Radiodokumentar om incest og overgrep

  1. Det var virkelig sterkt å høre på!

    Dette blir veldig banalt, men her jeg sitter skulle jeg ønske jeg hadde en superhelt å påkalle og som kunne sveipe over landet og redde alle ungene som blir utsatt for overgrep og alle unger som står i fare for å bli utsatt for det (og så biter jeg tennene hardt sammen og sier stille at det trenger vi jammen meg for den guden en del mennesker påstår finnes er rimelig udugelig).

  2. Jeg vet det, jeg ble helt satt ut selv! Fikk linken til programmet op mail, men hørte på det først i går, og da ble jeg bare sittende å høre på det. Det var helt ille, men samtidig så er det jo interessant å høre hva de sier.

    I forhold til det med skyld, så synes jeg refleksjonene deres var verdifulle å høre, for som ikke-incestutsatt selv, så er det ikke helt klart for meg hva som gjør at barn tar på seg ansvaret. Klarer ikke helt å formulere hva jeg mener nå (må ta en post senere.

  3. De som er intervjuet her er utrolig flinke til å forklare ting på en forståelig måte. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke greide å høre på alt i en omgang. Man vet og skjønner at incest og seksuelle overgrep mot barn er ille, men dette tok virkelig forståelsen av det opp på et nytt nivå.

    At unger påtar seg skyld når voksne ikke gjør det kan jo skje i alle typer relasjoner hvor voksne svikter. Det handler vel om at vi mennesker, og kanskje unger spesielt, søker svar og mening, og om når ting blir uforståelig for barn så blir løsningen og tro at man sjøl er skyld i det som har skjedd. I tillegg sørger overgripere også for å fortelle barna at de er ansvarlige.

    Det var også veldig sterkt å høre hvordan overgriperne fikk så stort overtak over ofrene sine fordi overgriperen også ble personer som også stod for noe som var godt i forhold til en viss grad av omsorg.

    At det oppe i det hele også kommer inn en religiøs tro synes jeg bare gjør det hele enda verre. For det gjør at de som har opplevd overgrep som barn forsøker å forstå hvorfor Gud og Jesus svikter dem og også som voksne må finne en forklaring på hva som er meningen med at ingen gud har vernet dem fra dette. I tillegg vet en del voksne å utnytte det religiøse aspektet når de begår overgrep. Det har jo blitt avdekket ganske mange brutale overgrep hvor ovegriper har brukt religion som et pressmiddel overfor barnet som har blitt utsatt for overgrepene.

    Nå har jo media snakket i tabloide format om «sexlek» i barnehagene. Det er synd at media greier å ødelegge så stort for et viktig tema som barn, barns kropper, barns liv og seksualitet ved å spille på tabloide mekanismer. Det som det ofte ikke blir snakket så mye om er jo også at mange barn opplever seksuelle overgrep fra andre barn. Det finnes så altfor mange gode grunner til å få inn en bevissthet om kropp og seksualitet alt ifra barnehagen. Man gjør mye galt ved å ikke sørge for at unger blir trygge på at de kan bestemme over sin egen kropp og ikke sørge for at det finnes voksne som barnet kan signalisere til at noe er galt og som vet hva de skal gjøre for å følge opp.

    Det er i alle fall bra at myndighetene er i ferd med å få i gang et par «Barnas hus».

  4. Tilbaketråkk: Lytt til viktig radiodokumentar « Undreverset

  5. Det er så mange sterke enkeltutsagn i dokumentaren. Ett av de verste tenker jeg er når hun ene sier at overgriperen var hennes eneste trygghet, den eneste som skulle ta vare på henne – og så sviktet han slik.

    Jeg orket ikke sette meg ned å skrive rett etter jeg hadde hørt den, men måtte bare legge ut lenken.

    Takk for kommentarer fra deg, Undre.

  6. Dette hørte jeg faktisk på mens jeg kjørte akkurat litt over fartsgrensa gjennom Hallingdalen for noen uker siden. Sterke saker ja, og svært interessant.

  7. Enig, Hjorten.
    Dessuten er det en veldig sammensatt problematikk, og i mange tilfeller er det ikke bare er én overgriper. Jeg har verken faglig utdannelse innen dette eller egen erfaring med overgrep, men har opplevd å være i nært vennskapsforhold til en som har opplevd grusomme overgrep og det vekket et veldig engasjement.

    At én voksenperson i et barns nære krets forgriper seg er definitivt ille nok, men at flere voksne sammen kan gjøre dette, for så å beskytte hverandre i mange år ved at alle holder kjeft om det som skjedde (og overgrepene er så ille at problemene som oppstår i ettertid er så voldsomme at store deler av fagfeltet ikke tror på problematikken) det er hinsides min fatteevne og vitner om en menneskelig ondskap jeg ikke kan forestille meg.

    Jeg synes vi i Norge er blitt flinkere til å ta for oss tabuer, snakke om vanskelige ting, inkludere det tabubelagte i samfunnsdebatten.

    Men, når det gjelder incest er det langt igjen.

  8. Ellen

    Jeg hørte denne dokumentaren i vår en gang på P2, og helt ærlig: Jeg vet ikke om jeg orker å høre den en gang til.

    Når det gjelder å ta på seg skyld: Jeg tror unger tar så enormt mye mer ansvar for foreldrene sine enn det vi skjønner. En bok som sier en del om dette er Jesper Juuls Ditt kompetente barn. Jeg har ikke opplevd overgrep selv,men jeg kjenner mennesker som har opplevd det, og vet en del om denne problematikken. Men jeg burde kanskje visst mer…

    Jeg tror at det er viktig at vi i kirken lytter til hva slags gudsbilde overgrepsutsatte har. Ellers kan kirkens forkynnelse i mange sammenhenger bli en slags forlengelse av overgrepene. Bare det at vi omtaler Gud i hankjønn som en autoritet vi skal adlyde.

    For meg sitter det igjen, at den ene av disse kvinnene, presten, sier at for henne gir det mening å tro på en Gud som en gang skal gi henne svarene på hvorfor dette skjedde. Gud har litt å svare for…

  9. Takk for kommentar, Ellen 🙂 Jeg visste ikke at denne hadde gått tidligere. Hørte en annen tidligere i år, om Betania Malvik, men jeg synes den jeg la ut lenke til nå er bedre.

    Enig med deg i det du sier om kirkens rolle. Og boken til Juul har jeg kun hørt om, men ikke lest.

    Jeg vet heller ikke så mye om overgrep som jeg sikkert burde ha gjort. Tror det gjelder for mange av oss. Men, jeg mener virkelig det er på høy tid at dette tabubelagte temaet løftes opp på en slik måte at vi tør å snakke om det. Da blir det kanskje lettere for helsepersonell, skolen, barnehagen etc å se tegn også..

  10. Tilbaketråkk: Livet, døden, kjærligheten og bloggen oppsummert. « *** victoria ***

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s