For størst av alt er kjærligheten

Jeg hadde ikke tenkt til å skrive om dette nå. Men jeg tror jeg må.

Størst av alt er tittelen på kirkens trosopplæringsreform. «Så blir de stående, disse tre: Tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.» 1. Kor. 13,13. Kjærligheten er det sentrale verdibegrep som beskriver både hvordan Gud er og hvordan vi utfordres til å møte hverandre. For kirken skal denne grensesprengende kjærlighet være dens grunnleggende verdi.

Kan vi lese, på Den norske kirkens hjemmeside.

Jeg er ikke kristen. Jeg vet ikke om jeg er noe i det hele tatt, annet enn et menneske. Jeg er ikke kristen, for jeg tror ikke på Gud. Jeg tror ikke på guder med andre navn, og jeg tror ikke på at Jesus har utført mirakler. Jeg tror ikke på den hellige ånd.

Jeg er meg. 28 år gammel. To barn. Snill samboer. Hektisk liv. Og kjærligheten er størst. Hvis den kan få være i fred.

Beth Gibbons – Mysteries

Jeg trenger ingen Gud. Jeg søker ingen Gud. Livet kan godt bare få være mystisk.

Og: hvordan skulle jeg ha kjent igjen Gud? Menneskene har kledd ut Gud. Menneskene har laget så mange ulike varianter av det samme, at jeg ikke skjønner hvordan jeg skulle ha kjent igjen dette, dersom det kom til meg.

Det er sammensetningen av det som er meg, som gjør at jeg ikke tror. Jeg har ikke valgt at jeg ikke vil tro, det er bare sånn det er. Men, det er en del av menneskene som tror, som gjør at jeg er glad for at jeg ikke gjør det. Ville de ha godtatt meg? Ville jeg ha passet inn? Ville jeg ha vært ren nok, bra nok, from nok, lydig nok? Jeg tror ikke det. Ville de ha fortalt meg det? Ja,-det tror jeg.

Da jeg gikk på videregående, snakket jeg med en skolevenninne om dette. Hun sa noe om at man ikke trenger å lete etter Gud, for man merker at man har funnet, og da føles det godt og riktig.

Jeg finner tanker og følelser hver dag, de bor i meg. I blant føles tankene og følelsene gode og riktige. I blant opplever jeg ting, som jeg kan bære med meg, hente frem. Jeg har erfaringer som jeg kan bli sterk av – som jeg er blitt sterkere av. Men det er ikke Gud. Det er bare meg.

Og da, da blir det vinn-vinn for meg. For,- jeg opplever gode følelser, erfaringer som gir styrke – men uten regelregimet om hvem som kan godtas, hvilke familiesammensetninger som er den rette, og hvilke som er synd. Jeg har ikke muligheten til å beskytte meg selv og mine fordommer bak en bok. Hvis jeg har fordommer, er de mine. Da har jeg noe å jobbe med, da må jeg åpne opp. Da må jeg skaffe meg vidsyn, for å sikre mitt gangsyn. På samme måte er det min glede hvis jeg føler meg bra. Gleden er ikke skapt av noe guddommelig, som fyller meg, som kristne iblant sier de er fylt av Jesus. 

Jeg må stå til ansvar for det jeg gjør. Jeg tror ikke på Gud. Jeg tror ikke på dommedag. Jeg tror ikke på syndefallet, og jeg tror ikke noen er i stand til å kaste sten uten at den før eller siden treffer en selv i bakhodet.  

Dette kunne aldri bli den sinte posten den ville ha blitt en annen dag. Jeg er ikke sint i dag. Jeg er bare litt oppgitt over at definisjonsmakten er så brutal mange plasser.

Takk til Kjellemann, som fikk tankene mine i gang.

Advertisements

7 kommentarer

Filed under Meninger, Musikkvideoer

7 responses to “For størst av alt er kjærligheten

  1. Og takk til deg Victoria. Du er et nydelig menneske! Ikke fordi du henviser til meg men jeg ser det av tankene dine du deler. Jeg lærer av deg også for jeg skulle ønske at jeg slapp å bli så sint. Kanskje ikke sint er riktig ord forresten – men skuffet og oppgitt. Jeg tør hevde at jeg er et godt menneske – jeg gjør iallefall mitt beste. Dette er ikke bra nok for noen – jeg må bli som dem for å bli bra nok, og for å bli som dem så må jeg – føler jeg – begynne å dømme og dele inn mennesker i gode og dårlige.
    Så egoistisk klarer ikke jeg å være.
    Jeg elsker mennesker – og jeg elsker ulikhetene vi alle ER. Mennesker beriker mitt liv. Jeg vil lære! Jeg vil dele! og jeg vil leve! Kjenne på livet – og kjenne at MITT LIV OG ANDRES LIV ER SANT. Det er det eneste jeg kan bevise. En Gud kan ikke bevises.

    Livet handler om å være noe for hverandre og å være noe for en selv. For å være noe for hverandre må vi først elske oss selv. Da må vi være ærlige overfor oss selv og ikke leve på løgner. Jeg kaller det positiv egoisme. Er vi ærlige overfor oss selv og vet hva vi er og hvem vi er trenger vi ikke tråkke over andre for å nå våre mål. Ingen mennesker er fasiter. Bare virkeligheten er fasit. Det vi gjør er fasit. Slik vi oppleves er fasit. Det vi tror vi er er ikke fasit.

  2. Dette må da være årets bloggpost – utrolig bra Victoria.

  3. Kjellemann og Knut Stian: tusen takk for veldig hyggelige kommentarer som gledet stort!

  4. Ellen

    Jeg har tenkt mye på det du har skrevet her. Vi som tror på Gud og Jesus og alt det der, har et ansvar for at vi stadig minner oss selv om hverandre på at kjærligheten er viktigst. Alltid. Troen kan aldri erstatte kjærligheten.

    Takk for påminnelsen, og god jul!

  5. God jul til deg også, Ellen 🙂 Håper den blir fin!!

  6. HvaHunSa

    Og kjærligheten er størst. Hvis den kan få være i fred.

    Knakende godt sagt Victoria!

  7. Tilbaketråkk: Mens vi venter på ny ekteskapslov « *** victoria ***

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s