Rådvill på rådslag

Mandag og tirsdag i neste uke skal jeg delta på rådslag. De som vil vite hva dét er, kan klikke her. Mandag, det er ikke lenge til. Og her sitter jeg, rådvill fredagen før rådslaget skal avholdes. Temaet er psykisk helse.

Jeg skjønner ikke hvordan så mange andre foredragsholdere klarer å være så selvsikre. Er de det? Eller ser det bare slik ut? Jeg tenker ikke på selve fremføringen, jeg kan også se ganske så selvsikker ut, det virker noen ganger som om jeg koser meg når jeg står foran folk, snakker, mener, synser, forteller, foredrar.

Jeg tenker mer på innholdet. Tror de andre på det de sier? Tror de på at det er mulig å gjennomføre de tiltakene de snakker om, oppnå målene de setter – med de virkemidlene som er? Jeg vet at jeg fort kan befinne meg på en talerstol, mens jeg snakker om at ventetidene må ned, samtidig som behandlingen som gis blir kvalitativt bedre – og at det utvikles bedre forebyggingsrutiner. Samtidig vil jeg at samhandlingen skal bli bedre, at det skal være lokalnære tjenester, slik at folk får den hjelpen de trenger, når de trenger den, der de bor.

Jeg vet ikke helt. Hele økonomistudiet  kompliserer hverdagen til en miniaktivist som meg.

Kanskje jeg må si noe om nettopp dét? At organisasjonenes visjoner og myndighetens luftslott, ikke holder? Med de virkemidlene vi har, vel og merke. Alt kan sikkert løses. Men da må vi ha så mange flere, ja nettopp, virkemidler, og hvor tar vi dem fra, hvordan begynner midlene å virke, å – jeg blir nesten smårar, for jeg tenker bare at desto mer jeg lærer av det ene og det andre, desto vanskeligere blir det å tro på det jeg sier.

Advertisements

10 kommentarer

Filed under Helse

10 responses to “Rådvill på rådslag

  1. Jo mer man lærer, jo mer ser man, jo mer komplisert blir det, men kanskje og forhåpentligvis kommer man også til det punktet at man ved hjelp av lærdommen og erfaringen sin har kompetansen til å få til mer enn man ville gjort uten å se det komplekse i det hele?

    Skjønner?

    Da handler det vel om å være realistisk og finne de realistiske målene og kunne påvirke så man får gjennomført dem, i stedet for å lage masse dårlige kompromisser som kunne vært bra om det var penger til å gjennomføre dem, men som blir bare slitsomme halvkvedede viser.

    Kanskje det viktigste av alt er å innse at man kommer ikke dit opp som man ønsker seg, og at man derfor heller setter inn klutene der hvor det går?

    (Sa en overtrøtt Undre …)

  2. Uff, og heldigvis – æsj. Jeg er trøtt jeg også. Som en strømpe. Skjønner forresten ikke det uttrykket når jeg tenker meg om 🙂 Jeg blir bare så trist noen ganger av at alt skal være så vanskelig. I bunn og grunn tror jeg mye av det handler om at så mange er livredde for å få det verre, selv om det ville bety at noen andre fikk det bedre.

    Og, er helt enig med deg i at man ikke kan løse noe vanskelig hvis man ikke vet noe særlig, men det dreper noen ganger litt av entusiasmen og engasjementet der og da :-/

    Å. Sove nå 🙂

  3. Jeg er også der, eller på et lignende sted – jeg lammes litt av vissheten om at det vi gjør er viktig og det må gjøres på riktig måte, mec riktige midler, av riktige folk… og så vet jeg at jeg vet for lite, jo mer man vet blir man jo smertelig klar over hvor mye man ikke vet. Forvirret søndagshilsen, Marion

  4. Enig der, samtidig så blir det jo bare verre å tenke på slike ting hvis man i tillegg skal ta hensyn til økonomisk teori om at det må være like mange virkemidler som mål. Så da hjelper det liksom ikke om man vet hvor man vil, så lenge det ikke er virkemidler for å komme dit. I tillegg så handler det veldig mye om fordeling, tenker jeg. Juhu, så er det jo målkonflikter samtidig, at hvis man skal oppnå det noe, så kan det hende at det da ikke funker å oppnå noe annet samtidig, selv om man i utgangspunktet ville begge deler.

    God helg forresten, Marion 🙂 Håper dere har det bra alle tre 🙂

  5. Og du må være veldig forvirret, hehe, for i dag er det da jammen LØRDAG 😀

  6. Å holde foredrag er noe som blir enklere etterhvert som man har gjort det en del ganger allerede, men å være nervøs i begynnelsen er nok ikke til å unngå.

    Jeg synes du skal si det som det er, man må tro på det man sier selv, og jeg tror man kan få mer respekt av å være realistisk enn å være over-selvsikker på sin egen løsning.

    Bare det at du stiller sånne spørsmål, istedet for å være naiv, gjør at jeg har stor tro på foredraget ditt!

  7. Jo, men jeg er ikke nervøs for det å stå foran folk, for det har jeg gjort så mange ganger nå, har sikkert holdt 50-60 stykker nå, for alt fra 12 til 1000 tilhørere 🙂 men jeg er mer i tvil om det faktisk er mulig å oppnå flere mål, før det har vært gjort fundamentale endringer på hva myndighetene velger å prioritere.

  8. Og Minnie: takk for det siste du sa, forresten!! Jeg tror også det er lurt å stanse litt opp innimellom, tenke litt – før man hiver seg på neste PP-presentasjon…

  9. HAHA! Det er det! Helga er ikke over ennå! 😀

  10. Vet det 🙂 Det er veldig jippi!!!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s