En bedre dag i morgen

Jeg tar meg en pause fra jobb- og skolerelatert mailsending, lesing og skriving. Leser litt i boken En bedre dag i morgen – en barnesoldat forteller.

Fra bokomslaget

 

Ishmael Beah var bare 12 år gammel da han rømte fra landsbyen sin i Sierra Leone for å unnslippe opprørere. Han ble stilt overfor et brutalt valg: Bli med som soldat i regjeringshæren, eller dra ut i bushen, der opprørerne venter for å drepe deg. Dette er den rystende historien om et barns ferd inn i en mørk verden – og veien tilbake til et normalt liv. Ishmael forblir i tankene lenge etter at boken er lest.

En sterk bok som gjør inntrykk, og som gjør at det blir litt kaos inne i meg når NRK bruker halve kveldsnytt på å fortelle om relativt sett små hendelser fra distriktsnorge.

Samboeren spurte meg i går om jeg er på vei inn i en Afrika-periode. Ikke vet jeg. Men, han spør med rette, for jeg går så voldsomt inn i det jeg leser. Jeg leste Kristian Ottosens bøker om 2. verdenskrig slik at jeg til slutt nærmest så massegraver i taket på soverommet. Jeg leste Balansekunst, og ble helt fokusert på India. Jeg leste boken om Mandela og snakket om Nelson i en måned. Treholt-boken gjorde meg opptatt av etterretning, og Rune Slagstads mesterverk om de nasjonale strategene bobler i hodet.

Jeg kan liksom ikke helt slappe av når det er så mye drit.

Advertisements

2 kommentarer

Filed under Bøker

2 responses to “En bedre dag i morgen

  1. Har lest omtale av boka du leser. Den høres virkelig sterk ut!

    Jeg kan også gå veldig inn i det jeg leser. Det er litt av poenget for min del, jeg liker det å bli litt «borte» i en bok og så gå og grunne over innholdet/temaet. Leser gjerne på internett, ser filmen om den finnes osv. Nå leser jeg mest oppspinn, så jeg får ikke med meg de mest aktuelle temaene. 🙂

  2. Hei 🙂 Ja, den er sterk! Var ferdig med den fredag kveld, og ble sittende på Google Earth, fulgte liksom ruten han gikk fra hjemstedet og inntil han kom seg ut av Sierra Leone. Det var en lang og farlig tur, og han ble jo underveis også en del av «hæren» – ikke oppørsstyrken men den andre siden.

    Han skriver slik at jeg forstår at rehabiliteringen ikke er enkel, han skriver om at han etterpå var helt avhengig av vold, for de ble virkelig opplært til å hate. Dessuten brukte de jo så mye dop, ungene i hæren ble dyttet fulle av dop, slik at de lettere skulle kunne drepe.

    Tror han bor i New York nå, det er i alle fall det som står i etterordet. Han kommer til å bli med meg inne i hodet i lang tid, det er helt sikkert..

    Ha en god søndag, Lothiane!!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s