Sinnafar og sparkeungen

Det kan jo hende at jeg var litt sliten, etter en arbeidsdag som egentlig startet 20 timer tidligere. Det kan jo hende at jeg hadde gledet meg litt til å sette meg på flyet, bare slappe av en liten time, før jeg skulle ta toget hjem. Flyturer er ofte slik, tenker jeg. Små pustepauser, man kan ikke røre seg, må bare sitte der. Ei heller er det noe problem å sovne, på toget kan jo det være gjenstand for en minikrise, men flyet er greiere, det går tross alt ikke lenger.

Og, det er jo ikke det at jeg tenker at dere er dårlige foreldre uten kustus på ungen. Slapp av, mann. Jeg ser at ungen din bare er seks syv måneder gammel, ganske søt også til og med. Så, det var ikke noe angrep, verken på deg eller kona di eller ungen din. Det er bare det, at når du først spør meg om det hadde vært greit med dere sittende bak meg på flyet, da tenker jeg at det er ok at jeg svarer, for ærlig talt, jeg hadde ikke tenkt til å si noe.

Jeg hadde tenkt til å la det passere, fordi jeg ikke orket noen scene, og jeg tenkte mens vi var i luften, at disse menneskene, disse menneskene har ikke noe annet valg enn å la den lille sneipen sitte og sparke i stolryggen foran, hele veien fra avreise til ankomst. Det var jo ikke det at det gjorde noe vondt, herregud – jeg er ikke laget av glass heller, men det var jo konstant knuffing, og jeg tenkte jo flere ganger at jeg hadde bare aldri latt ungen min gjøre det samme selv, mot noen – foran meg på flyet.

Det kan hende det har noe med oppdragelse å gjøre, for selv om små barn er aldri så søte, vet du, jeg har faktisk to av dem selv, så er det ikke slik at alle foreldre vil la dem sitte slik å sparke noen andre i ryggen i en time. Og, det var jo ikke jeg som i utgangspunktet lagde noen scene heller, som jeg sa: jeg hadde tenkt til å la den fuglen fly, men da du spurte, så svarte jeg, og i det samme som jeg så ansiktsuttrykket ditt tenkte jeg at han der, han der er jo et umulig menneske å samtale om dette med, for nå har ansiktet hans knytt seg sammen til en ball, han kommuniserer ikke lenger, han står bare der og ser ut som om jeg nettopp har rappet isen til ungen hans og gitt kona hans en på trynet.

Da jeg i tillegg, og det var bare krydder for meg, sa at det også hadde vært smått irriterende at han hadde sittet og blåst opp papir-spyposen, og laget smellelyder i sikkert en halvtime, samtidig som jeg fikk ufrivillig ryggmassasje, da var det krig.  Så, da måtte jeg jo bare sette kronen på verket, og la den samtalen jeg hadde inne i hodet underveis (men som jeg lot gå, remember), komme verbalt til utløp.

Da så jeg bare så innbitt ut jeg bare kunne, innbitt på en sånn skummel og overblid måte, og sa til ham at han i grunnen var heldig. Heldig både fordi han hadde hatt vett nok til å spørre om hvordan det hadde vært, slik at jeg kunne gi et svar på det, for på den måten – og bare den måten, kanskje – kan han nå ha en mulighet til å innarbeide seg en porsjon folkeskikk før han skal ut å fly med hele familien igjen.

Advertisements

7 kommentarer

Filed under Babbel

7 responses to “Sinnafar og sparkeungen

  1. Sist jeg floy fra USA til Norge, altsaa en innmari lang reise, ble jeg sparka i ryggen konstant av en unge bak, og det var ikke foerste gang heller. Hva feiler det foreldre som sitter ved siden av og tillater saant?

    Og vil man ikke vite, saa spoer man ikke, enkelt og greit.

  2. Ser forresten at linken til gamlebloggen ligger langt oppe paa top clicks her, vil gjerne ha dem til nyebloggen om du kunne oppdatert 🙂

  3. Oppdaterer jeg!! Hm, når jeg skal inn til deg, så går jeg visst bare via adresselinja, og da glemmer jeg. Oppdaterer til din WP-blogg asap 🙂
    Nei, aner ikke hva som feiler de folka der, jeg. Ikke det at min flytur var så lang, altså – hadde den vært lenger hadde jeg nok sagt noe underveis, for en smule irriterende..

  4. Der var det i orden, så da tar det nok ikke lang tid før eliseusa-lenken er borte fra den andre listen 🙂

    Hehe, prøvde visst å gjøre meg kvasi-important i stad, «fikser det asap» 🙂 Så fort som mulig, når det tar fem sekunder – blir vel litt i overkant kjekkas. Nå er det i alle fall i orden 🙂

  5. Oi! 🙂 Bra du ble sint synes jeg, trenger noen som kan si fra litt!

  6. Hehe, men jeg ble liksom ikke sånn ordentlig sint, da 🙂 Jeg ble jo ikke sint pga ungen, heldigvis. Det hadde vært et enormt lite sjarmerende trekk ved meg 🙂

    Men, ja – jeg ble litt sur på faren, for jeg synes faktisk en god del foreldre er litt for hårsåre akkurat når det gjelder ting som har med ungene å gjøre. Jeg stod jo ikke og snakket DRITT om ungen hans, men det trodde tydeligvis han, og etterpå tolket han meg slik at jeg snakket nedsettende om deres måte å OPPDRA UNGEN på.

    Snakk om drama-king-dad…

  7. Hehe, så tøft at du svarte helt ærlig! Jeg har jo flydd med småunge sjøl og vet hvor vanskelig det kan være, men det er enkelte ting man bare ikke gjør… unger skal ikke få lov å sitte å sparke i seteryggen til dem foran. Ikke på andres bein heller (jeg har opplevd det, uten at foreldrene sa noe som helst). Enkelte folk er utstyrt med litt mindre vett enn andre.Stakkars ungene deres som sikkert vokser opp til ufordragelige folk.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s