Victoria utfordrer fremtidens økonomer

Takk til en eller annen i Bloggidol, som fikk meg til å klikke på lenkene. Jeg hadde ikke fått med meg dette. Jeg følte umiddelbar trang til å bedrive ekstremsport inne på anvendt mikroøkonomi-siden for BI-studentene og la inn dette. Så nå tror vel flere av de der inne at jeg er Mao. Eller i alle fall at jeg er kjøpt og betalt av «kamerater»-Yngve. Men jeg kan liksom ikke helt dy meg, kjenner jeg. Og, siden jeg er helt enig i det jeg har skrevet her (skulle bare mangle, btw – enig med meg selv), så legger jeg det ut her også. To fluer.

Læreren jeg hadde i organisasjonsteori, sa at hvis han spør en sal med de yngste studentene hvor mange som vil bli ledere, så rekker nesten alle opp hånda. Idol-tidsalder, alle skal bli ledere, tjene rått. Blant de litt eldre studentene er det fortsatt mange som vil bli ledere, men flere har vel innsett at for at noen skal lede, må noen ledes, alle kan ikke sitte på toppen av hierarkiet. Dessuten, det er ikke sikkert alle vil lenger heller.

Til poeng nummer en.
Har hatt så mye å gjøre i det siste, at jeg ikke fikk med meg at en professor og en forsker fra Norges fremste skole for økonomi og administrasjon (jada, NHH) mener at 

Hvis du ser på uførestatistikken, så viser den at seks av 10 personer på uføretrygd har diffuse lidelser, slik som muskel- og skjelettplager og psykiske lidelser, sier forskeren. Han viser til forskning foretatt ved Folkehelseinstituttet i 2006. Her kommer det frem at mange av dem som blir innvilget uføretrygd, blir det fordi de selv opplever å ha dårlig helse, til tross for at loven krever at man må ha en anerkjent sykdom eller skade for å få uføretrygd.

Vi kan dessverre ha kommet i skade for å overekspandere ordningene slik at resultatet har blitt overutnyttelse av velferdsstaten, sier de.
 

og at dette følges opp av Trygve Hegnar som uttaler

Vi vil ikke se bort fra psykiske lidelser eller subjektiv oppfatning av sykdom, uten synlig skade, og det er trolig også slik at det ved omstillinger eller nedleggelser av virksomheter kan bli sykdomstilfeller som fører til uføretrygdede, men vi er, på den annen side, overbevist om at mange som blir uføretrygdet, på en eller annen måte fortsetter i arbeidslivet. For eksempel ved trygd pluss svart arbeid.

De snakker om uførebølgen, at mange uføretrygdes grunnet såkalte diffuse plager, at det må foretas valg: enten høyere skatt, eller mindre gunstige velferdsordninger.


Diffuse plager?
Har vi ikke kommet lenger enn dét?Det finnes en del myter. Og det  finnes de som ønsker å bryte myter(www.mytebryter.no).Mytene omhandler blant annet at folk som ikke har vært i arbeid på en stund, ikke lenger er ønsket arbeidskraft. Myter som gjør at over 6 av 10 ledere sier de ikke ville ansatt et menneske med egenerfaring med psykiske helseplager.

Myter som Thøgersen, Aarbu og Hegnar nører oppunder, når de snakker om uføreproblematikken på den måten de gjør. Jeg får hilse fra Thøgersen og Hegnar da, neste gang jeg besøker damen jeg stikker innom når jeg har mulighet. Damen som lever livet sitt inne i den lille leiligheten, som hun ikke tør gå noe særlig ut av. Damen som ikke har jobbet på mange år, fordi hun har hatt så kraftige depresjoner og angst som gjør at hun tror hun skal dø.
Gå ut, da vel. Skaff deg en jobb! skal jeg si. – Plagene dine er jo diffuse!

Poeng to.
Det provoserer meg så veldig at noen av de med virkelig definisjonsmakt i næringslivet, med disse uttalelsene skyver ansvaret for inkludering i arbeidslivet over på en allerede marginalisert gruppe. Og, jeg tenkte på det i går, da jeg funderte over hva jeg vil med denne utdanningen.
  
For, vi sitter og lærer oss om paretooptimal ressursallokering, MRS og så videre.
Jeg tenkte: – det er fantastisk nyttig å lære seg de økonomiske verktøyene som gjør at verden ser ut slik den gjør. For kjenner jeg til disse, da får jeg etter hvert mulighet til å bidra til endring.
Og, det er her lederkandidatene på BI kommer inn i bildet også. Noe må tydeligvis endres, og noen må dermed i fremtiden ta noen inkluderende grep. Og, da kan vi jo tenke litt på dét også, før vi hiver oss på neste kapittel.

Advertisements

8 kommentarer

Filed under Meninger, Politikk

8 responses to “Victoria utfordrer fremtidens økonomer

  1. Dette var en kjempeflott post med mange gode poenger! Jeg tror vi er like provoserte over de mange merkelige uttalelsene disse næringslivslederne klarer å komme med.

  2. Tilbaketråkk: Anbefaling « ~SerendipityCat~

  3. vibeke

    Veldig bra! Noen vet alltid best. Noen vet bedre enn de som sliter med plagene sine. Noen vet bedre enn de som forvalter regelverket. Ja, vi som forvalter regelverket, vi vet jo ingenting.
    Når det gjelder inkludering i arbeidslivet sitter ansvaret hos lederne, og det må de være bevisst på. Dessverre har det for mange ledere blitt nok et regelverk de må forholde seg til, og NAV får de i vrangstrupen, mange av dem 🙂

  4. radiohode

    Denne type diskusjoner glemmer ofte det du tar opp her, Victoria, nemlig at vi ikke diskuterer «6 av 10» eller 20% eller så og så mange sånn og slik. Det er mennesker med ansikter, liv og verdi. Nyttig korreks.

    På den annen side: «Diffuse lidelser» er en relevant kategori, men den er nok ikke så stor som tellerne vil ha det til. Men innimellom alle de klare tilfellene av «tygd-på-og-spyttet-ut-mennesker» finnes dem man aldri helt blir klok på. De som nok har noe i arbeidslivet å gjøre, men som kanskje møter fordommer og tolker fordommene som et bevis på at det er hjemme de skal være. Slike tilfeller kan fortone seg som diffuse, inntil hele bildet avdekkes. I den grad det er mulig.

  5. Victoria… nå sitter jeg her og kjenner at jeg er litt glad i deg, selv om vi ikke kjenner hverandre. Nettopp slike holdninger skulle jeg ønske jeg møtte mer av.

    Jeg tenker jo på det… hva når/om jeg blir bedre og kanskje kan jobbe litt. Hvem vil ha meg da? Hvem vil ansette ei som ikke tåler stress i særlig grad og som må få jobbe i fred med en ting av gangen?

    Tusen takk, du satte ord på dette på en helt annen måte enn jeg har klart å tenke meg fram til selv og du veide nettopp opp for både teite Hegnar med de kvalme holdningene sine, og alle andre som kommer med grumsete uttalelser.

  6. SeredipityCat: takk for kommentar og for trackback, jeg skal stikke over til deg nå, se hva du har skrevet!!

    Vibeke: Ja, det er rart, synes jeg. I mange tilfeller vet nok den det gjelder hvor skoen trykker. Samtidig ser jeg ikke bort ifra at det er tilfeller hvor både legene og NAV har mye å bidra med. Men, de bør lære av alle de innspillene som kommer for tida, innspillene om at brukeren selv må få være i fokus, med sine fremtidsdrømmer, håp osv. Så kan de i tjenestene mer fungere som de som legger til rette for at livet skal mestres.
    Gen. sek i Rådet for psykisk helse kom med en artig liten historie. Hun fortalte om at Gudmund Hernes hadde ropt ut : Nå er det svikt i alle ledd i psykiatrien! Fra nå av skal det være pasienten først!

    – hun reflekterte: ja, hvem ellers?

    radiohode: Ja, jeg tror vi ofte glemmer å se på folk som mennesker. Mennesker som trenger, vil, ønsker – og ikke minst: kan få til en hel del, dersom mulighetene for det ligger til rette.
    Når det gjelder begrepet «diffuse lidelser» så tiltet jeg nok aller mest på at det ble brukt i forhold til hele sekken med mennesker som sliter med sin psykiske helse, har muskel – og skjellettplager etc. Gjennom både jobbing, verv og privat har jeg møtt så mange folk som sliter, og det er ikke akkurat så veldig diffust hva som plager dem. Gjennom blogg har jeg også fått «møte» mennesker som sliter med ME, og det virker ikke som om det oppleves så diffust heller.
    Jeg vet ikke hva som trengs, men en revolusjon innen helsevesenet hadde vel ikke vært så dumt 😉

    Lothiane: Nå ble jeg veldig glad, kjenner jeg. For det er rart hvordan man liksom kan bli litt knyttet til andre som man bare har sett og lest på internett! Jeg håper virkelig du blir bedre, og at du får muligheten til å jobbe med noe som både kan mestres utfra din situasjon, OG samtidig er noe du tenker er interessant.

    Til alle: gikk litt fort for seg her og nå, for ville gjerne svare alle, og da måtte jeg skrive i speedfart! Men takk for engasjementet deres, nå føler jeg at jeg ikke er så forbanna lenger, for alt håp er tydeligvis ikke ute.
    Kommer til å legge inn en egen post om Stormberg etterpå, de har fått til en god del av det jeg etterlyser både fra det offentliges side og store deler av det private næringslivet.

  7. Tilbaketråkk: Jeg, en trygdeslubbert? « Under stjernene

  8. Tusen takk for trackback, Lothiane! Skal inn til deg nå, lese teksten din.
    Håper du har en god dag.

    Klem fra meg

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s