For real children, not androids

I dag skinner sola, det er nesten påske og min lille datter og jeg skal bruke dagen på noe fint.

Jeg har lyst til å dra på Moon Sand-handling. Først skal vi på café, så skal vi gå ned til vannet og så skal vi se om vi finner noe månesand. Månesand er en slags type sand man kan lage de mest vidunderlige figurer og sandslott av, man kan gjøre det innendørs eller utendørs og det skal visst ikke være så veldig sølete. Viktigst: det skal visst også være veldig moro. Sønnen på åtte lekte en del med dette hos en kompis for noen år siden, og han ble i alle fall veldig glad for at jeg har lyst til å bringe sandmagien inn i det Victorianske hjem.

moon-sand.jpg

Jeg googlet litt, og havnet rett på en amerikansk side, hvor det var en rekke forbrukeromtaler av dette produktet. Det var 177 foreldre som hadde sagt sin mening om månesanden, og de spenner fra «Wow! This is great!» til «Ohhhh, messy!» Aller best likte jeg denne kommentaren, fra en far i Oregon:

For real children, not androids

For those whose children play videos all the time so as to not make a mess or need to be entertained, I implore you to not buy this product and then write what a mess or how boring it is. This is a sand-like product! It acts like sand! The limits of stimulation are the child’s imagination. It’s great. It can be molded. It is not permanent like clay or Play-Doh. It will come apart, just like sand as it dries. Clean up is a vacuum cleaner or dust buster away. My children and I spend hours playing with this. We bought a shallow, large, inexpensive plastic container with lid, and it is perfect to play with and in. I play with it without the children. It is honest fun.

Jeg er overbevist! Selvsagt vil dette være mer klissete enn å sette på en DVD eller wii. Men so what? Jeg gleder meg i alle fall til veslejenta har lagt seg i kveld. Jeg skal ikke skrive den oppgaven jeg burde ha gjort ferdig i anvendt mikroøkonomi, i kveld skal jeg leke med månesand.

Hurra!

Og hvis det blir så sølete at jeg blir nesten-nevrotisk (det hender jo at dét skjer) så skal jeg sette på denne sangen her, og så regner jeg med at det går bra allikevel.

Stan Getz & Astrud Gilberto – The Girl From Ipanema (1964)

Og, dersom ikke det skulle hjelpe – så har jeg en kur for alt. Jeg elsker ham, jeg. Mafia-mannen:

Frank Sinatra – Fly Me to the Moon

God påske, folkens 🙂

Advertisements

4 kommentarer

Filed under Famileliv, Musikkvideoer

4 responses to “For real children, not androids

  1. Sånn månesand… det hørtes kult ut! Får man tak i det i Norge (Oslo)? Er det dyrt? 🙂

    En fin ting å gjøre sammen, foreldre og barn… og så moro.. man får sandslottet hjem til seg selv!

  2. Vi prøvde på Magasinet i Drammen, men der hadde de det ikke, så jeg tenkte jeg skulle stikke en tur på Toys r Us i Sandvika eller noe. Der MÅ de jo ha det 😀 Jeg gleder meg veldig til det er i hus i alle fall. Sikkert mer enn ungene 😉

  3. aha, jeg skal følge med i bloggen din og se om du får tak i det. 🙂

  4. Ja, da skal du få se mooonsandslottene når sanda er på plass 😀

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s