Om å være tett på

De siste dagene har jeg følt meg så veldig tett på meg selv. Noen av de som har fulgt denne bloggen en stund har kanskje sett at det er blitt flere poster som roper ut, eller hvisker stille, alt etter som, hva som skjer

inne

i

meg.

Det er blitt mer av det nå, og det handler ikke om at jeg har det noe verre nå enn jeg har hatt det før, kan hende tvert om, for jeg har alltid vært en slik person som har lettere for å snakke om det som har vært – enn det som er, i alle fall dersom det er ting som omfatter det som lett kan ses på som menneskelig svakhet.

For, vi mennesker er jo litt rare sånn.

Fyker rundt i livene våre mens vi later som om vi er sterkere enn vi egentlig er, bedre enn naboen, flinkere enn andre og generelt fikser ting og tang og selve livet attpå.

Men, det er jo ikke helt sant, i alle fall ikke alltid.

Og nå sitter jeg her og tenker og smiler og

lever

og

er

og vet at det ikke er noe farlig om jeg deler noen av de mer såre og sårbare sidene ved meg selv, og det føles veldig befriende.

Reklamer

2 kommentarer

Filed under Øyeblikk

2 responses to “Om å være tett på

  1. vibeke

    Jeg tror ikke det er så dumt å vise sin egen sårbarhet innimellom. Sårbarhet er ingen svakhet, det viser at vi er hele mennesker.

  2. Enig med deg der, Vibeke. Men det er ofte så lett å tenke og vanskelig «å gjøre», men ikke SÅ vanskelig, så jeg trenger liksom ikke labbe krumbøyd ned i tristesse bare fordi jeg er litt sliten heller 😉

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s