Om å samle på øyeblikk

Tanken slo meg mens jeg lagde dagens fjerde eller femte tønne med kaffe. Det var en av de dagene hvor det som vanlig var alt for mange ting som skulle klaffe, stemme, fikses, ordnes, håndteres og hanskes med. Ute var det sol, selv satt jeg inne, med haugevis av jobb, solskinnstur dermed utelukket, det var helt sikkert.

Jeg tenkte på at jeg lenge har ønsket meg en verden hvor det er vanligere med mer spontane tilbakemeldinger, en verden hvor mennesker byr litt mer på seg selv, og hvor «tillattheten» for impulsive ytringer er større. Selv er jeg skrudd sammen slik at jeg ofte ikke klarer å holde ting inne.

For en liten uke siden satt jeg på toget. Ved siden av meg satt en dame, hun snakket i mobiltelefon. Jeg mente jo ikke å lytte, men vi satt jo ved siden av hverandre og det ble litt av en umulighet ikke å høre hva hun sa. Hun snakket med en venninne. Såpass skjønte jeg. Videre forstod jeg at denne venninnen ikke hadde en spesielt god dag, og jeg fikk inntrykk av at det var en hel del dager siden det sist hadde vært en dag som kunne karakteriseres som god. Min sidepassasjer hadde oppriktig bekymret stemme, men var samtidig stødig, trøstende, hun

var

der.

Hun lyttet og hun snakket. Hun sa så mange fine ting.

Da hun til slutt skulle av, så måtte jeg jo si det til henne. Jeg tenkte: – jeg kan jo ikke la deg gå av toget uten at jeg sier til deg at du virker som en fantastisk god venn. Så jeg sa jo det, og det var kan hende en rar ting å gjøre, herregud ja, jeg vet jo at det er slike ting som er såkalt rart å gjøre, men for meg var det viktig å si det, og for henne var det sikkert hyggelig å høre det. Hun smilte i alle fall. Sa takk. At jo, hun prøvde i alle fall å stille opp.

– Det virker det som om du klarer helt fint, sa jeg.

Jeg gjør ting som dette rett som det er. Hvis jeg har valget mellom å gå videre uten å si noe, eller å stanse opp et øyeblikk og si noe som jeg tenker ville vært ok å få sagt, og ok å få høre selv også, så er det liksom ikke all verdens tap for meg dersom jeg må bruke noen øyeblikk på dét. Tvert i mot, for meg føles det som ren gevinst. Jeg får noe ekstra ut av situasjoner mange andre ofte bare lar unnslippe.

Noen ganger tenker jeg på det som å samle på øyeblikk. Det er fint å ha en sekk full av øyeblikk som man kan trekke frem av og til.

Advertisements

11 kommentarer

Filed under Øyeblikk, Babbel

11 responses to “Om å samle på øyeblikk

  1. Det er gjerne sånne rare ting som putter det lille ekstra i dagen for noen andre.. 🙂

  2. Takk emelie 🙂 Jeg synes det beriker mine dager i alle fall, men ofte ender jeg vel opp med å føle meg som en underlig skrue. Men samtidig er det jo ikke så veldig farlig, og når jeg nå en gang ikke klarer å la være, så … 😉

  3. Jeg er skrudd sammen helt motsatt. Antageligvis har det noe med at jeg foretrekker at ingen fremmede legger seg opp i mine saker.

  4. Da har du vel en annen oppfatning av hva det vil si «å legge seg opp i mine saker» enn det jeg har.

  5. Jeg også er sånn som plutselig snakker til fremmede om ting. Jeg har fått skjeve blikk, men også mange, mange fine samtaler om alt mellom himmel og jord.

    Ja, jeg er rar. 🙂 Men samtidig så er verden sammensatt av både rare og ikkerare mennesker. Sånn er det, og det er flott!

  6. Ikke urimelig å anta. I situasjonen over hadde jeg nok foretrukket at ingen hadde sagt noe. Om det er av gammel vane eller hva det er, vet jeg ikke.

  7. Fin post og en god observasjon. Jeg postet selv nettopp en artikkel (reklame, watch out!) om å lage «livsbud» for seg selv. Ett av mine er å være til stede, for det tror jeg er viktig. Det gjelder for en selv og for andre. Det er ofte vanskelig med alle distraksjonene i hverdagen (Grey’s Anatomy, regningene som skulle vært betalt osv), men vi tilbringer for mye tid på andre steder enn her og nå. Nyte, gi, dele. Denslags.

  8. Takk til Lill og Rabbagast 🙂

    Lill: kanskje vi møtes på toget en gang ? 😉

    Rabbagast: De siste ordene dine skal jeg bruke som minimantra: Nyte, gi, dele. Å, så fint!

  9. Tilbaketråkk: WordPress Magazine : De 5 senaste hetaste nordiska inläggen (gjorda med WordPress)

  10. Fin post! Jeg synes det var raust og fint å stoppe opp å si dette til henne. Jeg hadde blitt kjempe glad for en slik tilbakemelding. Jeg personlig tror også slike ting er med på ikke bare å berike andres liv, men også mitt eget, Det føles godt å ha gledet en annen med en koselig tilbakemelding. Jeg tror det handler mye om å være oppmerksomme på ting rundt seg, og ikke bare være i sin egen boble. Endel dager klarer man mest å forholde seg til seg selv, mens andre dager så er det godt å se utover sin egen navle 🙂 Jeg er litt som du at jeg ofte kommer i prat med folk på butikken eller busstoppen, særlig gamle;) siden vi ikke alle er skapt slik er jeg litt opptatt av å se ann personen. Hvis personen vil krympe av en slik innblanding, vil jeg heller holde inne.

    Fortsett å del øyeblikk og snakk fra hjertet når du møter omverdnen- tror du da sender ut mye positiv energi, og vil få desto mer tilbake.. Jeg er «fan» av å være litt mer ærlig og varm i denne verden jeg..

  11. tornerose 78: takk for fin og varm kommentar 🙂 Ha en god dag!!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s