Anarkitilstander på ungdomsskolen

Altså, jeg vet at det er en liten stund siden jeg ble tagget med denne:

1. Finn frem nærmeste bok.
2. Åpne boken på side 123.
3. Finn den femte setningen.
4. Post de følgende tre setningene på bloggen din.
5. Tagg fem bloggere og skriv hvem som tagget deg.

Det var Beatelill og Martin som tagget meg, og jeg vet – som sagt – at det er en stund siden. La meg vise dere hvorfor. Jeg lever et liv som akkurat nå kan oppsummeres med ordet

deterformangetingsomskalgjørespåaltforkorttid-

ogjegersåslitenatjegnestenomkommerherjegsitter.

Derfor går jeg så lett i fella, og tror liksom at når jeg ikke leser pensum, og ikke skriver et eller annet, så skal jeg lese bøker jeg kan lære noe av. Imidlertid er det ikke sikkert det blir en vane, for i helga slappet jeg av for første gang på lenge, og det kan hende jeg gjentar det med det første. For det var litt stas.

Men siden jeg egentlig begynte på dette innlegget like etter Beatelill tagget meg og dermed pre-Martin-tagging, så bruker jeg den boka som lå ved siden av meg da jeg begynte å skrive, for da slipper jeg å slette dette og skrive inn noe annet. For sikkerhets skyld skal jeg sette inn fra den boka som nå ligger ved min side også, men det skal jeg gjøre nederst, og jeg sa det nå bare for å bygge opp spenningen.

Men først, here goes fra den boka jeg skulle skrive om:

For det andre var læreren bygdesamfunnets fremste mann. Hans ord var gjerne det avgjørende ord, som banksjef, ordfører, forlikskommisær og sjelesørger, slik det ble skildret av sunnfjordingen: «Læraren hadde høge hugemål, og var engasjert i fråhåldssak, målsak, norskdom og kristendom. Han levde med folket i glede og sorg, og han var kyrjesongar, og forsongar ved gravferder og slikt».

Les resten av thrilleren: Rune Slagsstad – De nasjonale strateger.

Jah. Om ikke akkurat en thriller, så i alle fall en lærerik bok om folka som bygget landet og en del av de som har forsøkt å rappe til seg en større del av kaka og mer makt enn de kanskje har rett på i andres øyne enn sine egne. En god bok. Rune Slagsstad er en flinkis.

Og, da jeg leste dette, så tenkte jeg faktisk en hel del på at jeg skjønner hvorfor lærere er litt ampre for at de ikke lenger har den statusen de hadde før, og at sosial aktelse og opphøyelse nå er mer unntak enn regel.

Jeg skjønner at mange på den ungdomsskolen jeg gikk på var små nazibarn fra hjem uten grenser, rammer og andre ting som barn later som de ikke liker, men som de faktisk liker og helt sikkert trenger.

Jeg husker at kullet før oss hadde satt fyr på pultene og at det ble en all-time-high i antall langtidssykemeldinger blant lærerne og at rektor holdt en tale på avslutningsseremonien om at de (elevene) måtte sørge for å skjerpe seg, ellers ville det komme til å gå lukt til helvete med omtrent hele gjengen.

Selvsagt ikke med alle, for selv de verste nazikull på ungdomsskolen har sine skolelys, men nå er jeg faktisk så misantropisk anlagt at jeg nesten sitter og lurer på om rektor egentlig mente det ville gå til helvete med dem også, de som aldri blir bedt på fest tenderer å slite noe med det i ettertid, hvilket er synd – og man skal inkludere, men nok om det, for det var jo ikke dette tittelen på dette innlegget (som skriver seg selv -ja! Det funker nesten som automatskrift i dag, tror aldri jeg har skrevet så fort noen gang)
indikerer.

Anarki på ungdomsskolen.

[En nesten-autentisk samtale – nesten, fordi det er såpass lenge siden nå at jeg ikke helt husker ordrett og rett skal være rett og sånn er det med den saken]

Sønn: AAAAAAAAAAAAHHHHHHRRRRG?

Mamma: Hm?

Sønn: Jeg hater matte!

Mamma: Hvorfor det, da?

Sønn: Fordi det er vanskelig! Van-ske-liiiig!

(Mamma sier noe upedagogisk som ikke gjengis helt, men det handler om at det ikke er så veldig og så altfor vanskelig, og mammakommentaren bedrer ikke på den allerede negative stemningen. Note to self: Mor må sendes på ped-sem asap.)

Sønn: Du skjønner jo ikke noe du!

Det er nå mamma tar et slags kunstgrep om situasjonen, setter seg nærmere sønnen og snakker om hvordan hun hadde det på skolen selv, og at det lønner seg å høre på hva læreren sier og at dersom man vil ha noen valgmuligheter i livet, altså type reelle valgmuligheter, så bør man skikke seg bra og gjøre det så godt som man kan på skolen. Dette siste er heller ikke voldsomt pedagogisk, kanskje, men i det minste er det sant. Det går ofte bedre med de som fikser skolen enn med de som gir faen.

Og så forteller moren bittelitt om at det virker som om det på ungdomsskolen er slik at mange går inn i en slags treårig anarkimodus, ingen regler teller, alt er lov, det er bare å gjøre som man vil, for selv er man størst og tøffest i hele verden, Gud er død og på lørdag er det fest. Og at det er bittelitt dumt , for da blir det så mye verre på videregående, og da teller det plutselig en del mer.

Og så kan man jo lure på om alt dette medførte at matteleksene ble gjort, eller om sønnen dagdrømte om å lage sankthansbål av pultene i klasserommet, men om det forteller historien intet.

Og nå regner jeg med at spenningen er til å ta og føle på, jeg skal si hva som er på side 123 i boka som ligger her foran meg nå i dag (Terje Synnestvedt:Artikler og oppgaver i anvendt mikroøkonomi), for Slagsstad lå der for en ukes tid siden, remember:

b) Dette er en konkav funksjon med negativ andrederivert og reflekterer dermed en risikoavers holdning.

c) Her var det bare fasit på en regneoppgave

Og da tenker jeg på at det mange ganger er lurt å være litt risikoavers, og om noen dager er det eksamen og nå skal jeg lese.

Advertisements

5 kommentarer

Filed under Uncategorized

5 responses to “Anarkitilstander på ungdomsskolen

  1. slimmey

    Hei.
    Jeg logde meg innpå adminsiden på min egen lille fantasifulle blogg og så en liten listereferanse på hva wordpress ville kategeorisere som «top kule blogger» og fant din. Samfunnsengasjert og alt.

    Hovedsaklig er kommentaren rettet mot selve «topic» Anarkistiske tilstander på Ungdomskolen, hvor jeg ikke kunne vært mer enig. Jeg sluttet på grunnskolen for 1 år siden og jeg har levd i himmelen siden.

    Jeg vet egentlig ikke om noe som passer bedre enn å faktisk kalle det for anarki. Hovedsaklig pga. lærernes mangel på autoritet eller forsøk på idiotisk overdrivelse av akkurat det.
    Hovedsaklig er jeg ikke en av de sutrete uten grunn. Jeg har nemlig god grunn… grunnen min er 5 prosjekter, 2 prøver, 1 revy og eksamen. Alt samme uken. I tillegg til avsluttende prosjekt uken etter.

    Det finnes grenser på hvor mye de kan hive på oss. I tillegg til «det som kjennetegner noen anarkier» – deriblant Baghdad i slutten av 2006. Hvor noen gjenger hadde etablert seg og utøvde litt mer makt eller innflytelse enn andre. Hovedsaklig styrt av fotball…

    Ungdomstrinnet er sex, drugs’n rock’n roll.

    Nå sitter jeg og håper streiken varer frem til sommerferie, men ellers får du ha en fin kveld ^^,

    MVH.
    Simon (Slimmey – har 3 blogger. WordPress bloggen min er min gi-blaffen-i-alle-bekymringer-blogg.)

  2. Haha, herlig post, Victoria!
    *gjenkjenner mye fra ungdomsskolen, men forsøker blokke det ut*

    Satte de fyr på en pult? Heftig… Hos oss brukte de bare spraybokser og lighter. Skikkelig flammekaster.

  3. Også kastet en fyr fiskepudding på meg en gang. Kanskje det er derfor jeg ikke liker fiskepudding? Jeg liker ikke fiskeboller heller, det er ekkelt.

  4. Simon: velkommen hit – og takk for lang kommentar 🙂

    Lothiane: blokkering av enkelte minner er absolutt nødvendig:-)
    Fiskepuddingkasting er ikke stas, skjønner godt at det førte til varig traume!!

    Kos deg i sola i dag!!

  5. Tilbaketråkk: —> Side 123 | Tankekorset

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s