Det skulle virkelig bare mangle [del 2]

I innlegget Det skulle virkelig bare mangle [del 1] avsluttet jeg slik:

Men, hvordan kan jeg – dersom jeg mener at alle mennesker har samme verdi – tenke som jeg skrev i forrige post, at mannen som tok livet av en pedofil var en helt?

Dét kommer jeg tilbake til i del 2.

Velkommen til del 2.

Del 2 er ganske mye vanskeligere enn del 1.

I går da jeg skrev posten om mannen som drepte en pedofil, tenkte jeg at det ville komme noen reaksjoner. Vel og merke var det ikke for å få reaksjoner posten ble skrevet, selv om mitt temmelig ekstreme syn på saken kanskje tyder på dét.

For jeg mener jo at mannen som drepte den pedofile faktisk gjorde en god gjerning. Hvordan kan jeg se på drap som en god gjerning – og samtidig forfekte et syn om at jeg ønsker samfunn hvor likeverd mellom mennesker er en forutsetning?

1. Mannen var ikke et menneske

Jeg kunne jo selvsagt ha ment at mannen var et udyr og dermed ikke et menneske og avsluttet med det.

Men, det blir for lettvint.

2. Det er mange måter å drepe på – hvilken er verst?

Jeg kjente

en gang

en jente.

Hun var min venn.

Mitt enormt sterke hat rettet mot pedofile dreier i stor grad om henne. Hun lever ikke lenger, fordi hun ble så vanvittig syk av å ha gjennomlevd de overgrepene som var en del av hennes hverdag fra hun var 2-3 år (kanskje mindre) og frem til hun var omlag 16.

Den dagen hun døde og i dagene som fulgte, merket jeg at jeg ikke hadde noen problemer med å sile ut hvilke personer jeg ser på som mennesker, og hvem jeg bare vil vondt. Jeg ble nesten desperat, ringte min gamle psykiater. Sa jeg var nødt til å snakke med henne om den råskapen og ondskapen jeg hadde lyst til å utsette overgriperne for. Jeg fikk en glans i øynene av å tenke på å bruke en drill, bore franske treskruer inn i knærne på de jævlene, de jævlene som ble kåte av en jente på 2,3,4,5,6,7,8,9,….,16 år – og som sikkert ikke ga seg av noen annen grunn enn at det med ett ble mulig for henne å ta fysisk, psykisk og verbalt igjen. I tillegg ble det jo vanskeligere for dem å røre henne, siden hun fra 16-årsalderen bodde på institusjon, siden hun var så skadet av det hun hadde vært nødt til å ha som en del av sin oppvekst, sin hverdag.

Jeg merket at jeg for første gang i mitt liv opplevde en følelse av et hat så rent, så sterkt og så oppslukende at det var som om tanken på å reise med fly, reise med buss, ringe på, se svina åpne døren, og bruke så mye vold som overhodet mulig med lyden av Agnus Dei gjallende inne i hodet, smile og se de jævlene inn i øynene og si

-Hei! Det er jeg som er Victoria – og dere er kanskje klar over at vi har noe uoppgjort?

[Samuel Barber: Agnus Dei (Adagio for strings)]

[[Når jeg står der foran dere og dere hører gjenklangen av at jeg har Agnus Dei inne i hodet, da er dere i alvorlig trøbbel]]

virket hypnotiserende. Jeg visste at dersom jeg ikke hadde hatt egne barn selv, så hadde jeg dratt opp og torturert de jævlene. Jeg klarte jo faktisk å være så jordnær at jeg evnet å tenke på at mine egne barn ikke ville ha stor nytte av en mamma på Bredtvedt.

Dette kan virke veldig usympatisk av meg.

Men verden er nå en gang slik, at det ikke er så lett å få dømt folk for å gjøre slike ting som det de gjorde.

Man kan velge å snu seg vekk, slik hun opplevde utallige eksempler på gjennom hele barndommen. Mange visste. Ingen grep inn. Det hadde selvsagt vært en god del enklere å få de svina dømt mens overgrepene fortsatt skjedde, og om ikke det: mens hun fortsatt var i live. For hvem dømmes i det norske rettsapparatet, basert på gamle dagboknoter skrevet av en jente som hadde mange ulike personligheter?

Den interesserte kan lese mer om dissosiativ identitetsforstyrrelse her.

Der står det blant annet:

(…)innebærer at de forskjellige personligheter forvalter ulike tanker, minner, følelser og atferd.

Dette ble en del av problemet, siden noen av identitetene faktisk fornektet at overgrepene hadde funnet sted. Hun fryktet konsekvensene av dette i en eventuell rettssak. Tenk å være der, ha muligheten til å få overgriperne dømt, dissosiere og deretter fornekte overgrepene. Tanken ble for vanskelig, hun anmeldte ikke.

Jeg skrev at det kan virke som om det er usympatisk av meg å gå med tanker om å ville torturere andre folk. Mon det. I alle fall lurer jeg på om det var mer usympatisk av dem, den gangen (eller de gangene) de løp etter den lille jenta i skogen, hun var fire år, i trusa, hun løp og de løp, forskjellen var at hun var et lite barn og de var voksne menn med hagle.

Nettopp, med hagle løp de etter den lille jenta. Og ja, de skjøt. Ikke på henne, men rundt. Skremme litt. Slemme, voksne menn.

Om det var før eller etter de spilte poker om hvem som skulle ta henne først, det vet jeg ikke.

Om det var før eller etter de tvang henne til å suge dem etter tur, det vet jeg heller ikke.

Jeg vet faktisk ikke om det var før eller etter de sydde henne inn i en død elgskrott heller.

Men jeg vet at det var før noen av dem stod i begravelsen hennes og leste dikt om at de savnet den lille solstrålen sin så veldig. Jeg var også der. Jeg dro ikke tilbake for å torturere noen, men jeg forsøkte virkelig så godt jeg kunne å gi dem blikket.

Blikket som sier at

så lenge jeg lever og jeg vet det jeg vet, så vil jeg at du aldri noensinne skal kunne føle deg trygg igjen.

Å oppleve noe sånt på ganske så nært hold, har gitt meg en reise inn i det umenneskelige. Kan hende er det urettferdig overfor andre overgripere og incestutøvere, kan hende er det urettferdig mot den muligens tyske mannen som jeg overhørte var blitt drept av «Bartje». Kanskje er den ufattelige ondskapen jeg hørte henne fortelle om noe særegent, kanskje er dette en historie som ville ha skrevet seg inn som en av de verste. Kanskje er ikke de aller fleste overgripere så ille som hennes var.

Kanskje. Kanskje ikke.

Kanskje er det slik at man kan kjøpe sex av en åtte år gammel gutt, en gutt som får en liten seddel mens halliken hans får en fet bunke sedler, uten at man er en ond person.

Men vet dere hva? Jeg tror ikke det, jeg.

Det finnes et sted hvor omsorg for andre fordi de er mennesker opphører, et sted hvor moralen slutter å virke, det finnes steder hvor etikk ikke lenger gjelder etter den samme kutymen og det finnes ondskap hinsides fattevene.

Barn er barn.

Men folk er faen meg ikke alltid mennesker.

Advertisements

25 kommentarer

Filed under Forbannet, Meninger, Samfunn, Samvittighet

25 responses to “Det skulle virkelig bare mangle [del 2]

  1. Jeg håper jeg fikk forklart et par ting her. Jeg vet at historien er rå. Jeg håper noen våger å se sammenhengene og parallellene som faktisk eksisterer imellom de to historiene.

  2. Og er du ikke enig, så er det greit det, men hør i alle fall på Barber.

    Nå skal jeg slutte monologspammingen i min egen blogg 😉

  3. Dette forklarer jo hvorfor du mener hva du mener. Fælt å lese om 😦

    Likevel: en person er alltid en person, uansett hvor mye galt han gjør. Jeg har ikke noe prinsipp om at dødsstraff aldri kan rettferdiggjøres så lenge det besluttes rent demokratisk, men en forutsetning er alltid grundige etterforskninger og rettferdige rettssaker.

    Problemet her er at rettsystemet – som skal sette hevnfølelsen i sjakk – må dele ut strenge nok straffer. Straffene for voldtekt er f.eks. en vits: ingen brødre vil avfeie tanken om å hevne en voldtatt søster fordi politiet tar seg av saken. Og når rettssystemet er i fare, da må man sørge for å fikse det.

    Vi straffer for å
    1. avskrekke
    2. forhindre nye lovbrudd
    3. tilfredsstille hevntørst slik at folk ikke tar loven i egne hender (altså kke at straffen skal være hevn, men heller hindre det)

    En del mennesker overser det tredje alternativet og tror straff ikke handler om hevn. Jeg synes postene dine illustrerer at vi ikke kan overse en så grunnleggende følelse. Da smuldrer grunnlaget for rettsstaten bort.

  4. Takk for denne, Nicolas.

    Jeg forstår hva du mener. Men jeg klarer ikke å akseptere det disse folkene gjorde.

    Så da er vi vel på sett og vis enige allikevel.

  5. sisselkathrine

    Jeg skjønner deg veldig godt! Og det som irriterer meg så innmari er at i feks Norge så får du klapp på skuldra og en liten beskjed om å ikke gjøre det igjen nesten når du har voldtatt ett lite barn.. Man får jo verre reaksjoner for å snylte på staten enn for å ødelegge livet til et lite uskyldig menneske! Jeg ser ikke på pedofile som mennesker, de er dyr – de har valget men velger å la seg styre av primitive lyster og håper på forståelse i etterkant hvis de blir tatt for det er jo så synd i de.. NEI! Når du bevisst misbruker ett lite barn så er du ett ondt vesen som ikke har noe rett til å leve spør du meg! Skulle vært skuddpremie på pedofile på lik linje som det er på bjørn som jakter sau! Og ja, jeg vet jeg er ekstrem men for meg er barna viktigere enn enn pedofil jævels lyster!

  6. Takk for kommentar, Sisselkathrine!

    Å, jeg er så enig. Skuddpremie ville ha vært mer enn ok. Herregud, det skjer noe i meg som gjør at jeg tenker fundamentalt annerledes om disse tingene enn jeg gjør om alt annet i hele verden.

    Det er det bevisste i handlingen som er det verste, ja. De har jo valget. Og når de da velger å gjøre dette, så fortjener de mer enn en liten smekk.

  7. Tilbaketråkk: Det er ikke sant

  8. Jeg er fremdeles grunnleggende uenig med deg victoria. Jeg er motstander av både døds- og livstidsstraffer uansett forbrytelse.

    Men tilbake til dette drapet i thailand – hva om denne mannen var en undercover-etterforsker eller noe? har det slått deg at han kan – ikke sannsynlig – men kan være uskyldig i det han ble drept for?

  9. Jeg er 100% enig med Knut Stian. Det gir liten mening å snakke om menneskeverd hvis vi uten videre kan frata noen tittelen menneske basert på handlinger. Hat og hevnlyst er naturlig og forståelig, men det gjør det ikke bedre. Med holdninger som «pedofile er dyr», kan vi både ødelegge sjanser til rehabilitering (for ja, det er mulig, tro det eller ei) og distansere oss fra menneskenes iboende jævelskap. Jeg blir like skremt og kvalm av sånne holdninger, som av forbrytelsene det er snakk om.

  10. Lea:

    Hm, ja – jeg skjønner poenget ditt, men nå mente jeg ikke at mannen var et dyr. Hvis du forstod det slik, så misforstod du.

    Hvis du mener det er like ille å mislike pedofile sterkt og se på handlingene deres som så umenneskelige, som det er å ha sex så barn, så får du mene det og så mener jeg bare noe annet.

    Jeg legger nok, i den siste setningen, mer i begrepet «menneske» enn det å rent fysisk være et menneske. Kanskje klønete av meg å skrive det slik, men jeg trodde det skulle komme tydelig frem ved å sette det i kursiv.

  11. Knut Stian:

    Nei, den tanken slo meg ikke. Dette var en samtale jeg hørte fra nabobordet. Det hadde visst ikke slått mannen som sa det inn heller.
    Men det er sikkert helt klart et poeng.

    Jeg skjønner at dette virker enkelt. Jeg gjør jo det, men det er vel akkurat der jeg er skikkelig enkel, akkurat når det kommer til det å ville ha sex med små barn.

  12. Det var en av de andre kommentatorene over her som skrev at hun så på pedofile som dyr.

    Jeg ser også på en hel del handlinger, deriblant seksuelle overgrep, som forferdelige. Men umenneskelige? Nei. Jeg tror vi har et behov for å umenneskeliggjøre det fordi vi ikke liker å vedkjenne at muligheten for ondskap ligger i oss alle, og dermed er høyst menneskelig.

  13. Takk for at du tok deg tid til å oppklare, Lea!

    Jeg tror også at mulighet for ondskap ligger i alle, og da lurer jeg på om det er umulig å rangere ondskap?

    Er det slik at enkelte former for ondskap er så rå, at man burde våge å kunne kalle det umenneskelig?

    Kanskje jeg misforstår, men jeg synes det er synd om diskusjoner skal drukne i semantikk og politisk korrekthet

    – uten at jeg med det anklager verken Lea

    (siden kommentaren er rett under hennes)

    eller noen andre for det, men det er mer en følelse jeg sitter med at folk kan kalle handlinger for forferdelige, uhyrlige, grusomme etc. men at hele diskusjonen stopper fordi jeg var så lite klok at jeg brukte ordet

    umenneskelig.

  14. Jeg kan gjerne la ordene ligge og nøye meg med å si at jeg mener at det under ingen omstendigheter er riktig å drepe en pedofil overgriper eller annen forbryter. Og at det er en forutsetning for mitt syn på menneskeverd – at alle mennesker er like mye verdt – at det er absolutt, uavhengig av handlinger. Det skulle sannelig bare mangle.

  15. Syke helvete! For en historie!

    😐

  16. Jeg vet det, Undre. Og det er nok litt derfor jeg er så veldig sinna. Har allikevel lært ganske så mye av de siste dagenes diskusjon, og det er ikke bare en positiv opplevelse og vite at jeg faktisk er så forbanna at jeg ikke lenger klarer å se på alle folk som skikkelige mennesker…

    Mer om det senere, nå må jeg til legen for å skaffe meg henvisning til fysioterapeut 🙂

  17. vaarloek

    hweewgud. den historia virker nesten for grov til å være sann. eller, den virker faktisk for grov til å være sann, for å se for seg at slikt ser i _virkeligheten_ er helt utrolig vanskelig. jeg klarer det faktisk ikke. men jeg skjønner jo hvor sinnet ditt kommer fra.

    såvidt jeg har forstått er det imidlertid slik at pedofile (de som tiltrekkes av preburtale – fjortenåringer, husker ikke hva det kalles), i det hele tatt mennesker som på et eller annet vis misbruker andre selv har blitt utsatt for det samme? er ikke det også et poeng man burde ta med i debatten isåfall?

  18. vaarloek

    åkei. jeg er ikke full selv om jeg klarte å skrive hweewegud 😛 men veldig trøtt og veldig sliten og veldig snart i senga på tur til drømmeland …

  19. Jeg leste ikke dette før nå. …For noe dritt! Noen mennesker er tvers i gjennom onde, dèt tror jeg faktisk på. Selvsagt kan de skjule det godt, men noen er virkelig onde..jeg blir bare veldig oppgitt. Føler meg maktesløs når jeg leser sånt, – og sint. De må stå ansvarlig før eller siden for sine handlinger – om ikke i jordisk forstand, så i åndelig forstand. Det synes jeg er betryggende. På samme tid er det betryggende at ikke ufullstendige meg dømmer, men en som er mye større. En som ser alt og vet alt. Det tror jeg på.

    Det er sannelig mye dritt i verden altså

  20. Det er sånn:
    Jeg blir så rasende at jeg kunne drept.
    Jeg ville ikke ønske at staten har dødsstraff, men jeg kunne tenke meg å bli morder om noen i min nærhet ble håndtert slik , og jeg hadde vært i posisjon til å gjøre noe.
    Gud hjelpe meg så godt at jeg ikke har blitt stilt overfor det ennå.
    Jeg ville stemme for laveste straff for en slik morder.

  21. Jeg vil ta opp tråden fra vaarloek.

    Jeg tror den historien du beskriver er for grov til å være sann.

    Dette er ikke en fornektelse av at grusomme overgrep faktisk finner sted. Det er heller ikke en fornektelse av at hun hadde vært utsatt for overgrep.

    Det er snarere en kritikk av hvordan deler av behandlingsapparatet har fungert.

    Innen deler av psykoterapien driver en behandling ved å hjelpe pasienten til å huske hva som har skjedd, får så å bearbeide disse minnene.

    Dette blir kritisert av to grunner. For det første finnes det ikke forskning som underbygger at det hjelper å bearbeide minner som en har fortrengt. Når minnene er fortrengt, så er det en grunn til det.

    For det andre skjer det det at det skapes falske minner. Søk på «falske minner». Det som da skjer er at det oppstår et minne om noe som ikke har skjedd. Problemet er at det i hukommelsen oppstår et ekte minne om en hendelse som ikke har skjedd. Hukommelsen blir med andre ord manipulert.

    For den stakkaren som opplever å få et falskt minne oppleves dette like fullt som en realitet. Dette gjør at om det oppstår et falskt minne om feks overgrep så vil dette være et like stort psykisk traume som et ekte overgrep.

    Til beretningen om venninnen din:

    Det er flere ting i den beretningen som etter min oppfatning er for utrolige til å være sann.

    For det første er det uvanlig med overgrep mot små barn begått av mange personer.

    Der overgrepene foregår over lengre tid blir det færre tilfeller.

    Videre er det koblingen mellom vold (skyte etter en 4 åring med hagle) og sex, samt tortur (sy inn i en elgskrott) så spesiell at jeg har vansker med å tenke meg at flere mennesker over tid skal være så fullstendig perverterte at de skal være i stand til å gjøre denne kombinasjonen.

    Dette gjør at jeg tror den beretningen du beskriver består av enten løgner fra den som har fortalt det til deg, eller av falske minner. Mest sannsynlig det siste.

    Dette betyr ikke at hun ikke har vært utsatt for overgrep. Det betyr at minnene om overgrepene rett og slett har ballet på seg.

    Grunnen til at jeg har skrevet dette er ikke for å skjende denne stakkars jenta. Jeg har hatt nok befatning med psykiske lidelser, overgripere og grusomheter til at jeg vet at verden kan være grusom.

  22. Huff…,det var en grusom historie..

    Det er nok lett å sitte og si at man er i mot dødsstraff, livstidsstraff og «direkte avretting» hvis man ikke har opplevd en historie som ikke en gang trenger å være i den minste nærhet av denne historien. Det vil kanskje endre seg den dagen (gud forby) at man opplever noe lignende i sitt eget liv/krets.

    Har full forståelse for at mennesker som har opplevd noe som er bare litt i nærheten av denne historien, ønsker personen som står bak lungt til helvete…

  23. Takk til dere som har vært inne og kommentert de siste dagene! Jeg har ikke vært hjemme og har vært helt off-line, men skal svare på kommentarene i morgen 🙂

    Dessverre tror jeg nok, Bigdaddy, at den historien stemmer – jeg vet det lyder helt ufattelig, jeg brukte selv over ett helt år på å fatte omfanget, innholdet og det gjør meg fortsatt så sjokkert at jeg noen ganger tar meg i å tenke at «dette kan ikke være sant».

    Men det var nok det.. Mer i morgen.

  24. Stine

    Uten å ha noen grusom bakgrunnshistorie for mitt syn (noe jeg er ytterst takknemlig for), er jeg allikevel grunnleggende enig med deg, Victoria.

  25. Stine: Jeg har visst ikke vært innom denne tråden på lenge, og nå ser jeg mitt eget løfte om å svare på disse kommentarene.. Får ta det en annen dag – men takk for at du leste og for kommentaren din!

    Men dersom Bigdaddy ser her en gang til: historien er sann. Det er det som er så ille.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s