Etter pedofilidrap-diskusjonen

Det ble en del styr.

Jeg burde ha vært forberedt på at det ikke ville være stående ovasjoner for innlegg hvor jeg først

  • sier at jeg ser på en mann som drepte en pedofil som en helt
  • for så deretter å begrunne hvorfor jeg faktisk mener at pedofile oppfører seg umenneskelig

Det er jo ikke særlig pent av meg.

Nei, det er ikke det. Det er ikke pent. Men det var ikke meningen, heller.

Om å fremstille seg slik en forestiller andre helst vil se en.

Jeg tror mange opererer litt slik på nettet. Sier noe, mener noe, diskuterer og debatterer på en slik måte at det skaper et lite helhetlig bilde av hvordan en selv virkelig er som person. Jeg har sikkert gjort det, i alle fall tror jeg at jeg har klart å fremstå som en mye mer rettferdighetssøkende og godhjertet person enn jeg egentlig er. Ikke sånn å forstå at det som står skrevet ikke er sant, men at det er mye lettere å fremstå som en «Do good»-er før man er nødt til å begrunne hvorfor man mener det man mener.

For.

Det er jo slik at dersom jeg hadde holdt meg til å si det at

jeg synes alle mennesker bør behandles likt og de har samme verdi

og deretter ikke sagt noe om at

men pedofile, derimot, de er ikke verdt det samme – på grunn av det de har gjort (noen av dem vel og merke, man kan jo være pedofil uten faktisk å forgripe seg på barn. Tanker og fantasier er visst nok i forhold til diagnosekriteriene)

så hadde ikke hele argumentasjonen min falt på sin egen tilsynelatende urimelighet. Da hadde jeg også sluppet å ha kommentarfelt hvor kommentatorer lar meg sitte igjen med følelsen av at det er noe fundamentalt galt med menneskesynet mitt.

Men, deretter kan jeg tenke, at jeg sikkert har godt av det. Jeg har faktisk godt av å utfordre hodet mitt, klare å reflektere over at det jeg mener er rettferdig og godt ikke nødvendigvis er det.

Hvordan skal man lese slike innlegg?

Det finnes det vel ingen mal på.

Jeg er ikke opptatt av at alle skal mene det samme som meg uansett.

Men, jeg blir jo lettere oppgitt av at folk leser dette som en nedrig oppfordring til å drepe pedofile, ta loven i egne hender og en form for gatejustis. Jeg oppfordrer ikke til drap. Men det er jo ok å slenge ut slike antydninger når man ikke gidder/ønsker å svare for seg. (Eller hva, Knele-«Jan»?)

Jeg skrev et annet innlegg også. Et innlegg hvor jeg forsøkte å vise at enkelte folk gjør ting mot andre, som er så ille at det lar meg sitte igjen med tanken om at jeg ikke ser på livene deres (overgripernes) som like mye verdt som den jenta de skadet.

Jeg kommenterte inne hos Lin at jeg synes det er beundringsverdig med folk som er så rene og noble i tankegangen sin, at de ikke lar folks handlinger spille inn på en slik måte at menneskers verdi kan settes opp mot hverandre. Jeg vet ikke om den kommentaren ser ironisk ut når den leses av andre,den var ikke slik ment i alle fall. De som ikke skiller på den måten, de klarer noe jeg ikke får til.

Jeg mener at alle i utgangspunktet er akkurat like mye verdt, Herregud, da spiller det ikke noen rolle om du er sånn eller slik, ser ut på den ene eller den andre måten, og du er rik eller fattig. Det spiller ikke noen rolle hvor du kommer fra, og det spiller ikke noen rolle for meg hva du tror på.

Men, i det øyeblikket du misbruker barn seksuelt, da er du ikke mye verdt for meg. Da spiller det ikke noen rolle for meg at du gjør masse annet som er bra – ja, når du ikke har sex med barn, da.

Folk får ha sine egne grenser, men der går min.

Advertisements

27 kommentarer

Filed under Blogger, Blogging, Forbannet, Meninger, Samfunn, Samvittighet

27 responses to “Etter pedofilidrap-diskusjonen

  1. Jeg bare lurer på om noen av de som har reagert høylytt har kontaktet politiet for å fortelle at de har et spor om hvem som kan ha drept en tysker på tur i Asia for å misbruke barn. Det er antakelig ikke så altfor mange korpulente tyske menn som har fått nakken vridd om i en sidegate de siste 15 årene.

    Hvor mye er denne mannens liv verdt i praksis.

  2. Huff, jeg er redd det ikke ville ha vært så mye hjelp i meg akkurat – men en spennende tanke du har der!

  3. Jeg synes det var tøft av deg å ta det opp, fordi du skrev det mange tenker, tror jeg. Det er selvsagt ikke politisk korrekt, men det er naturlig å tenke slik. Det er naturlig å få bestialske tanker om et menneske som velger å gjøre noe så sykt.

    SÅ kan man spørre seg: Er det riktig å gå inn for drap av en pedofil? Nei, som sagt, så mener jeg at man burde prøve å få personen i fengsel. Jeg synes ikke drap skal brukes som middel til å straffe, men kun som et middel i situasjoner der man gjør det for å beskytte seg selv.

    Jeg ser på deg som et sympatisk menneske uansett, jeg Victoria 🙂 Og jeg anser også meg selv som det (jaja faktisk), men når det gjelder akkurat denne biten her, så forstår jeg så godt det du skriver.

    Jeg prøver å se for meg følgende situasjon: En pedofil mann (eller kvinne for den saks skyld) misbruker mitt fremtidige barn. Hva gjør jeg om jeg får vite dette? Går jeg til politiet, eller tar jeg loven i egne hender?

    …i et slikt tilfelle tror jeg det hadde vært EKSTREMT vanskelig å IKKE tatt loven i egne hender…

    Uten at jeg dermed sier at jeg hadde gjort det.
    Jeg vet rett og slett ikke. Jeg opplever en slik virkelighet som absurd og sinnsyk. Men det skjer jo! Overalt i verden. Og noen steder er det til og med sosialt godtatt. DET er virkelig en sterk manifestasjon på ondskap i mine øyne.

    Sånn. Så får noen også kalle meg for kynisk, dobbeltmoralsk osv, for å ha skrevet dette. Men det er hva jeg tenker om saken.

    Jeg kan respektere en pedofil som åpent deler sine tanker, og som vet at det han føler og tenker er galt. Jeg kan ha medfølelse med ham i hans lidelse. Men respekten forsvinner som dugg for solen, i det han tråkker over grensen og gjør tanker og ord til handling. Da godtar han sitt eget syke sinn, og lar det gå ut over de mest uskyldige i verden: De små barna.

  4. Men rettferdiggjør det drap Martin – i mine øyne gjør det ikke det – det gjør det aldri (jeg kjenner både offere og en overgriper)

    Hvilke mennesker er det som har rett til å bestemme hvem som skal dø og hvem som skal leve? Ingen, ikke under noen omstendigheter…

  5. Nope, det rettferdiggjør ikke drap. Og som jeg har sagt igjen og igjen: ingen mennesker har rett til å ta livet av andre mennesker som et straffemiddel.

    Allikevel vet jeg ikke om jeg hadde klart å besinne meg selv om jeg hadde vært midt oppi en slik situasjon. Om jeg var faren til et barn som ble mishandlet, og jeg visste hvem det var. Jeg kan gjerne sitte her å si: «Jeg hadde oppført meg som en borger skal oppføre seg, og gått til politiet».

    Men det hadde jo vært å lyge. For jeg vet simpelthen ikke hva jeg hadde gjort. Jeg har ikke vært i en slik absurd situasjon.Kan du med hånden på hjertet si at du vet nøyaktig hva du hadde gjort?

    Jeg tror ikke noe kunne gjort meg mer rasende en noe slikt.

  6. Martin: her er jeg enig med deg i alt sammen. Takk for at du tok deg tid til å skrive så mye!

    Jeg tror du er inne på noe når du sier at dette er så lite politisk korrekt at det er vanskelig å snakke rett ut.

    Knut Stian: Jeg tror nok ikke det *rettferdiggjør* den dramatiske handlingen et drap er.

    Overgriper eller ikke.

    Men jeg sier bare at jeg forstår godt hvorfor noen vil kunne gå til slike skritt. Og at denne fyren, dersom det jeg hørte var riktig og han snakka sant, ikke er en handling jeg fordømmer – selv om det sikkert er urettferdig gjort mot han som døde og de han evt. etterlot seg.

    Men det overrasker meg litt at det virker som om bare *tanken* er så fjern..

  7. Martin: jeg så ikke den siste kommentaren din før nå. Dette er det som gjør meg mest rasende av alt også.

    Og det er akkurat *der* jeg mener at det er forskjell på vold mot et voksent menneske, som har voldtatt et barn – og det å voldta barnet.

    Jeg klarer visst ikke se de to som like ille. For meg er det verre å ha sex med barn enn å skade voksne menn.

  8. Bare et spørsmål dersom noen ønsker å svare:

    Hvordan skiller man handlingen og mennesket?

    [Er det jeg som er på bærtur når jeg mener at mennesker som gjør forferdelige ting faktisk ikke betyr like mye? ]

    Og jeg mener ikke en vilkårlig valgt forbrytelse her. Jeg kan tåle mye rart jeg, dette går rett på det som omhandler seksuell omgang med barn.

  9. Martin: Jeg vet ikke hva jeg ville gjort selv, men jeg vet hva jeg ikke ville ha gjort 😉

    Victoria: Ja du er på bærtur, ihvertfall ifølge mitt menneskesyn der alle er like mye verdt 🙂

  10. Victoria: Skille handling fra menneske:

    Hvis en overgriper i sitt daglige virke driver 100 pikeskoler i afghanistan, men begår overgrep mot gutter på ferieturer til thailand – hvordan skiller du da den ene handlingen fra den andre? Det er vanskelig å skille handling og menneske, men denne hypotetiske personen er både god og ond samtidig. Og hvis denne personen f.eks er mannen som ble drept i Thailand og dette drapet førte til at 100 pikeskoler ble stengt og pikene overlatt til sin egen skjebne – er det da en riktig handling å drepe ham for å redde en gutt?

    Det ene unskylder ikke det andre, det er ikke det jeg mener, men prøver å vise at en person kan være både god og ond samtidig samt utfordre deg til å finne et svar på dette dilemmaet…

    🙂

  11. Sjekk gjerne ut nyeste innlegg om saken på bloggen min.

  12. Forresten – hvordan kontakter jeg deg utenfor offentligheten victoria?

  13. Takk for kommentarer alle sammen. Akkurat nå er det litt stress, så rekker ikke kommentere nå, men send gjerne mail

    vicblogg (a) yahoo. no

  14. Joakim

    Ingenting rettferdiggjør drap, alt liv er hellig, og det trenger du ikke være kristen for å mene.

    Jeg har selv skrevet et innlegg om pedofili, der jeg tar for meg hvordan vi burde forholde oss til sånt, hvordan man skal straffe dem, og hvorvidt de fortjener livets rett eller ikke.

  15. Joakim: det kan jo virke som om det er slik at det er det å «være levende» som er hellig, da – ikke livet i seg selv?

    Legger du ut lenke til blogginnlegget ditt?

    Knut Stian: jeg tenkte først at en pedofil mann kanskje ikke burde drive skole, men innser at det er flisespikkeri. Dessuten så jeg du skrev jenteskoler og gutteprostituerte.

    Vet ikke helt hva jeg skal svare, kanskje fordi jeg ikke vet om så mange som har forgrepet seg og de til gjengjeld er noen losere hele gjengen.

    Og hvor går grensen, liksom.
    Kan man drive med drit hele tiden, så lenge man sørger for å gjøre noe bra en gang innimellom?

    Tenker litt videre, jeg.

  16. Til Martin: nei, det er ikke lett for noen av oss å vite hva vi hadde gjort om det var vårt barn. Det er derfor i det minste vi som ikke har opplevd det sin meget viktige oppgave å holde hodet kaldt og stå for prinsipper, likeverd, menneskelighet og rettferdighet, så vi slipper et samfunn basert på blodhevn og lovløshet.

    Jeg ser ingen som monstre, og jeg observerer at overgrep mot barn stiller i en helt egen klasse i forhold til folks emosjonelle reaksjoner. «Det er fordi barn er forsvarsløse», sa en venn av meg, men det er jo alle overgrepsofre nødvendigvis, og derfor er alle forbrytelser som volder skade på andre mennesker like ille for meg.

    Jeg kjenner instinkter i meg selv som kan gi meg lyst til å bruke vold og hevne meg. Så nei, jeg kan ikke love at jeg aldri vil gi etter for dem dersom jeg blir satt i en ekstrem situasjon. Men jeg kan si at det er min oppgave som et tenkende og godt menneske med tro på både mennesket selv og rettsstaten, å kjempe mot det.

    Jeg synes det er rart at ingen har spurt seg om noen kom til å savne tyskeren som fikk nakken vridd om. Han kan ha familie som er glad i ham, og som antakeligvis ikke vet om hans skyggeside (det er kanskje derfor han lever den ut på ferie?) Sett at hans bror fikk vite om dette for han uforståelige drapet, og dermed ville hevne seg på drapsmannen – i teorien kan det fortsette i all evighet.

    Victoria skrev: «Kan man drive med drit hele tiden, så lenge man sørger for å gjøre noe bra en gang innimellom? »

    Det kommer an på hva du mener med «kan». For å fortjene noe annet enn å bli drept i ei bakgate? For å ha et menneskeverd?

    Jeg synes faktisk det er et poeng at mange pedofile har blitt utsatt for overgrep i sin egen barndom. Noen har godt utbytte av behandling, både terapeutisk og medisinsk, og får hjelp til å starte nye liv. Ikke alle. Men alle fortjener sjansen.

    I kommentarfeltet til et annet innlegg i debatten skrev du: «Det spiller liksom ikke så stor rolle for meg om en mann som forgriper seg på dattera mi (la oss håpe ingen gjør det) spiller sjakk med den ensomme naboen eller besøker sin syke mor hver søndag.»

    Nei. Det spiller ikke, og skal ikke spille noen rolle for deg, og heller ikke for rettsapparatet som skal dømme ham. Men det spiller helt sikkert en rolle for naboen eller moren. Se det jeg har skrevet ovenfor.

  17. Lea:

    Det er nok i noe av det første du skriver at vi to er grunnleggende uenige. Jeg ser *ikke* på alle overgrepsofre som like forsvarsløse. Jeg vet at jenter som blir voldtatt på vei hjem fra byen er forsvarsløse i møtet med overfallsvoldtektsmannen.

    Men jeg synes små barn som er nødt til å selge sex til turister, eller små barn som utsettes for incest er *mye mer* forsvarsløse.

    Dessuten. Du skriver at du du selv også kunne komme til å *kunne* gi etter for instinkter som gjør at du ønsker å bruke vold. For min del, i det innlegget jeg skrev om hun jeg kjente, så var den trangen heller ikke noe mer enn en tanke. Jeg gjorde det jo ikke.

    Nå er ikke jeg noen ekspert på rehabilitering av pedofile, langt ifra. Men jeg mener å ha sett at det er ganske så få som faktisk blir rehabilitert.

    Hvorfor er det et poeng at de selv er blitt utsatt for overgrep? Jeg har også hørt om det, men jeg er ganske så usikker på om det skal virke formildende?

    Du tenkte på tyskerens familie. Det er sikkert flere som har gjort det, jeg har såvidt vært inne på tanken selv. Men her formildet jeg bare en historie jeg hørte, og hvor jeg tydelig plasserte min sympati hos den lille gutten, min forståelse for at drapet ble begått og min forakt hos tyskeren.

    Sikkert en forenklet variant.

    Men det synes jeg egentlig også det er å ha prinsipper om likhet og at vold ikke skal benyttes, og dermed fordømme andres handlinger

    – dersom man ikke kan garantere at man selv ikke vil gjøre noe liknende dersom man blir satt i en situasjon hvor man merker den instinktive trangen til vold, som du beskriver.

    Det er *der* jeg mener flere i denne debatten viser mindre forståelse for handlingen enn forventet fra min side. Aksept, derimot, hadde jeg ikke ventet.

  18. Jeg har lest at tilbakefallsprosenten (gjentakelse) hos pedofile overgrepere etter behandling (i forhold til uten behandling) har gått fra å være nesten lik til å være drastisk mye bedre de siste årene, fordi vi lærer mer og mer om hvordan seksuelle avvik kan behandles. Har ikke tid nå til å lete etter hvor jeg fant dette, kanskje noen andre klarer. Men det har egentlig ikke så mye med saken å gjøre. Om én promille klarer å starte et nytt og overgrepsfritt liv, er det fortsatt en sjanse alle fortjener.

    «Hvorfor er det et poeng at de selv er blitt utsatt for overgrep? Jeg har også hørt om det, men jeg er ganske så usikker på om det skal virke formildende?»

    og

    «Det er *der* jeg mener flere i denne debatten viser mindre forståelse for handlingen enn forventet fra min side. Aksept, derimot, hadde jeg ikke ventet.»

    Vel, hvis vi først skal forsøke å forstå forbrytelser og «onde» handlinger, bør vi jo gjøre det på begge sider. Om det er formildende omstendigheter eller ikke er jeg også usikker på.

    Men jeg kommer nok aldri til å forstå hvorfor så mange mener noen overgrep er mye verre enn andre typer overgrep. Og jeg er fortsatt skremt over lynsjestemningen som gjerne oppstår i samtaler om pedofile. Oppriktig skremt.

  19. Til Prinsesse Lea: Vel, jeg mener også vi må holde hodet kaldt og følge loven i slike situasjoner. Men jeg gidder ikke å være så skinnhellig og si at jeg helt garantert hadde vært en lovlydig borger i en slik ekstrem situasjon. Det var poenget mitt.

  20. Britt Åse

    Jeg synes du er modig som diskuterer dette på en så åpen og ærlig måte, Victoria.
    Egentlig har jeg ikke noe annet å si enn å støtte deg i at du drar opp en så vanskelig etisk problemstilling – og dermed en så spennende diskusjon.
    Om følelsene omkring det:
    Jeg er motstander av dødsstraff
    Jeg er motstander av tortur

    Når det kommer til personer som bevisst ødelegger livet til små mennesker, slik pedofile gjør, fordamper all sivilisasjon, all etisk refleksjon, all forståelse for den pedofiles fortid og evt lidelse. Jeg blir fullstendig gammeltestamentlig og krever hevn. Sånn er det bare med det. Det er antakelig godt at det ikke er slike som meg som lager lovene.

    Samtidig registrerer jeg jo at i min by bor en kvinne som mistet en datter i Baneheia for noen år siden, og som retter all sin styrke inn mot å forebygge at sånt skal kunne skje igjen. Jeg kjenner henne ikke, men jeg er temmelig sikker på at hun har et hat brennende inni seg et sted som er like klart og gammeltestamentlig som mitt – og mitt er kun tuftet på forestillingsevne og empati, heldigvis. Men, hun løser det altså slik.

  21. Martin: det er faktisk akkurat dét som er poenget mitt også!

  22. Britt Åse:

    Takk for lang kommentar 🙂

    Jeg kjenner igjen det du sier veldig godt, og samtidig er jeg glad hun har satt fokus på forebygging og dermed jobber med dette på en veldig positiv måte!

    Lea: Jeg skal tenke litt på det du skrev, og så kommer jeg med en kommentar når jeg har grublet litt. Nå er det kveldsmat, bading av barn, lesing og legging 🙂

  23. Jeg leser «baklengs» og rekker ikke lese det fórste innlegget ná, men dette er interessant! Jeg synes det du skriver stemmer godt med mine egne tanker. Nár det gjelder incest/overgrep har jeg nulltoleranse og synes man har gitt fra seg retten til livet sitt nár man gjór noe sánt mot andre. Det betyr ikke at jeg drar ut og dreper noen… Jeg er vel mer ord enn handling…

  24. Leste de siste innleggene dine mens jeg var på jobben idag (brukte selvfølgelig lunchen til det…). Iallefall tenkte jeg litt på det mens jeg gikk tur med bikkja nå i kveld.

    Er stort sett enig med deg, når de først har forgrepet seg på barn mister de litt av rettighetene som menneske i min mening.

    Samtidig hadde jeg heller sett at disse pedofile hadde blitt arrestert og idømt fengsel straff isteden for å slippe «billig» unna. De det gjør bidrar til å ødelegge liv, sannsynligvis ikke bare ett heller. Og da blir det å få knekt nakken litt for «mildt og kjapt». Synes at litt livstid i fengsel heller hadde vært mer passende straff.

    Ett annet aspekt er jo at dersom denne personen (og kanskje andre) fortsette sin judge-executioner virksomhet vil han sannsynligvis før eller senere drepe en eller annen uskyldig sjel…

    Tilbake til de som sier det er galt å drepe, dette er jo forsåvidt riktig, men mon tro om dette hadde vært tanken dersom du hadde fått føle disse overgrepene tett på kroppen slik Victoria skriver… Mennesker skifter tross all meninger ganske ofte… Personlig tror jeg at noe slikt ville ha snudd litt opp og ned på meg og mine meninger iallefall.

    Tilslutt, alle er vel enige om at pedofile ikke fortjener å leve i frihet, det er bare litt diskusjoner om hvordan en skal ta vekk friheten…

  25. Lothiane: Hehe, skjønner godt at du ikke rekker, det ble jammen en del i løpet av noen få ganske intense dager! Nulltoleranse her også, og jeg må nok innrømme at denne debatten ikke endret standpunktet mitt..

    Ivar: Takk for lang og tankevekkende kommentar. Fint å høre at du tok med deg tankene på luftetur med hunden.

    Du sier veldig mye av det samme som jeg tenker selv. Enig med det du sier om «judge-exe», men jeg er i alle fall glad for å lese at du skjønner at slike synspunkt sikkert kan endre seg etter som man får ting nærmere seg selv.

    Sist, avslutningsspørsmålet ditt er jo svært godt. Hvordan ta vekk friheten?

  26. Jeg har ikke lest alle kommentarene. Men for meg handler det om å skille mellom rettsprinsipper på den ene siden og personlig (og tidvis rettferdig) harme på den andre. Det handler om å akseptere at hevnen hører staten til, og at vi har valgt å organisere oss på den måten for å fungere sammen med andre mennesker.

    Det jeg ville vært i stand til å gjøre mot et menneske som skadet et barn jeg er glad i, er i seg selv grunn nok til at hevnen skal høre staten til.

    Jeg tror ikke det finnes jevnt over dårlige mennesker. Jeg tror livet handler vanvittig mye mer om aktive valg enn vi liker å tenke på. Hver dag, hver time. Jeg tror vi er fulle av potensiale til å gjøre mye godt og mye dritt alle sammen. Det handler om hvordan vi aktivt velger å navigere i den konteksten vi havner i og med den oppveksten og oppdragelsen vi får. Ansvar.

    Vi har et skolesystem her i landet (med enkelte kristenkonservative unntak som jeg i økende grad vil til livs) som sikrer at alle barn kommer borti andre menneskers meninger og verdier enn mors og fars. Eksponeres du for andre menneskers tanker, ord og gjerninger kan du velge å etterfølge disse eller ikke.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s