Jeg er i valium-modus

Det kjennes ut som om jeg er i valium-modus – og det føles så bra. Jeg er laidback, slapper av mer og mer i skuldrene og kjenner at jeg er blitt i stand til å puste igjen. Det er fortsatt mye å gjøre, men det er ikke slik at det allerede på papiret er umulig å rekke over.

Etter å ha tittet raskt igjennom blogginnleggene mine fra 2008, ser det ut som om give or take 80 % av dem handler om at jeg er så sliten, at jeg har så mye å gjøre, at jeg undres over om jeg vil ende opp lykkelig eller i murveggen, und zo weiter, und zo weiter.

Det var slitsomt, godt å ha kommet igjennom denne våren, godt å kjenne at jeg fremdeles er ganske sliten, men mer vanlig sliten, ikke på den måten at jeg kjenner at magen vrenger seg uten at jeg egentlig er syk, godt at jeg ikke lenger kaster opp i plastposer, søppelbøtta eller det som måtte være i nærheten.

Det er godt å være så trøtt som det jeg er nå. Bedagelig trøtt på ettermiddagen, stuptrøtt om kvelden og å stå opp om morgenen er helt tortur. For, nå som det ikke lenger er slik at det er så mange ting jeg må, så rekker jeg å gjøre det jeg holder på med bedre.

For min del har det alltid vært slik at det ikke er noe problem å gjøre mye, å gjøre mye er jo bare gøy, men når det hoper seg opp slik at jeg ikke rekker det jeg skal eller bør, så blir jeg så preget av det, dårlig samvittighet for dette og hint tar litt overhånd.

Dessuten blir jeg for dårlig til å legge merke til at jeg gjør for mye, blir sur og tverr hvis noen ber meg om å roe ned, kan få rare tanker om at folk ikke vil at jeg skal lykkes etc. Men det stemmer jo ikke.

Jeg holder akkurat nå på å lage en film om psykisk helse og sitter i disse dager med ferdigstillelese av Tidsskrift for psykisk helsearbeid nummer 3-08.

TPH kan du lese mer om her.

Redaksjonen der består av så fine folk. Folk som skjønner meg når jeg sender avgårde mailer som dette:

– Det er vanskelig å gjøre noe skikkelig når det kjennes ut som om det regner fra taket.

Tenkte jeg.

Jeg hadde allerede kikket opp i taket flere ganger, tenkt tanker som at det er nok ikke slik at det egentlig drypper vanndråper ned fra taket, jeg vil i alle fall ikke tro det, det virker fullstendig ulogisk, vann fra tak – inne. Trolig er det ikke slik.

Og jeg tenkte videre at det ikke er så vanskelig å avgjøre at det ikke renner vann ned fra taket, for selv om det er syv meter fra gulv til tak i Festsalen på Håndverkeren, så er det ikke som å sitte under åpen himmel, og jeg vet det og det er ikke dét som er vrient. Det som noen ganger kan være litt voldsomt å forholde seg til, er det enkle faktum at jeg vet at det ikke er slik at de fleste andre mennesker som sitter inne i en konferansesal, bryr hodene sine med tanker om at det ikke regner inne, det er trolig ikke engang en problemstilling de trenger å forholde seg til, ikke i løpet av livet, kanskje, aller minst en helt vanlig dag. Og kanskje dagen etter.

På talerstolen stod den ene etter den andre. Det ble fortalt historier fra virkeligheten, gripende og sinnefremkallende. Det var historier om makt, om avmakt, om tvang, vold, systemer, eksperter og definisjoner. De flinke folkene snakket om at brukermedvirkningen er kommet et stykke på vei, men at det er vanskelig å komme lenger med den systemstrukturen som eksisterer per nå.

Og det er jo ikke så rart.

Med fare for å falle i overkonfidens-grøfta, vil jeg dele noen enkle tanker om dette.

Når man ikke har det bra, er det komplisert å snakke. Det er vanskelig å tenke at ordene man ønsker å si, kan komme ut på en slik måte at de blir forstått av andre – og at de kan brukes til noe. For min egen del merker jeg at jeg nøler mer, jeg mister tro på at det jeg allerede tenker er viktig.

For, er ikke veldig mange av de tankene jeg har om psykisk helsefeltet i stor grad påvirket av holdningene til fagfolk, sentrale brukerrepresentanter, organisasjoner og andre aktører innen den mer (semi-)faglige kretsen?

Det er altfor lett å falle i ”flinkisfella” – tenke slik at jeg skal streve hardt for å bli like flink som de andre, kunne, vite, få til det samme.

Men, da dukker jo problemet opp. For siden ”premissene for kutyme” for gode diskusjoner om brukermedvirkning, innbefatter at man må være så frisk og klar og skarp at man kan henge med i diskusjoner hvor fagterminologi, forkortelser og innsikt i nivåer, linjer og divisjoner hersker, hvordan skal det bli endring da?

Hvorfor skal det være slik at jeg sitter her nå, pokker meg helt gjennomsliten, fordi jeg prøver så hardt å være en som er like flink som de andre?

Når det snakkes om at folk opplever at de gjerne skal være dobbelt så friske som de friske etter bedring fra psykiske plager, så er det mye sant i det. Tror jeg.

Så.

Jeg fikk det for meg at jeg skulle vise dem, disse dem som ikke trodde det kunne gå bra med meg, for meg, de som ikke trodde jeg skulle få til. Jeg meldte meg opp i mye mer enn det de fleste andre gjør når de studerer fullt. Barn, hus, foreldremøter. Mental Helse. Rådet for psykisk helse. Skrive bok? Eksamen. Tidsskrift for psykisk helsearbeid.

Jeg ble litt sliten.

Jeg er litt sliten.

Heldigvis har jeg skjønt det denne gangen, satt foten ned på bremsene. Dels glad for innsikt som gir meg mulighet til å stanse før jeg møter den halvtrendy murveggen. Dels skuffet over meg selv, at jeg ikke fikk til å sjonglere alt sammen og ende opp med stående ovasjoner i alt.

Men det skal gå bra.

Det gjør alltid det.

Noen ganger må jeg bare ut for å justere kursen litt.

Og det som er så godt da, etter jeg har skrevet et eller annet selvutleverende som dette og nærmest ubevisst venter på andres negative dom og deres fordømmelse, så svarer bare de andre at de skjønner det, at det jeg gjør er bra nok i massevis og at det er lov til å slappe litt av.
Godt er det også å merke det selv. Det er ikke noe svakhetstegn å roe ned når ting går så fort at det er vanskelig å henge med, og man bare ender opp med å bli så sliten at man nesten blir syk av det.

Det er ikke pysete, det er faktisk ganske lurt.

Etterpå skal jeg på tur.

God helg 🙂

Advertisements

7 kommentarer

Filed under Helse, Samfunn

7 responses to “Jeg er i valium-modus

  1. Tilbaketråkk: Livet leves nå | Min Mening

  2. Takk for denne, Knut Stian:-)
    God helg!

    Nå drar jeg på tur, det skal bli fint 🙂

  3. Så flott du skriver! Jøje meg.

    «Barn, hus, foreldremøter. Mental Helse. Rådet for psykisk helse. Skrive bok? Eksamen. Tidsskrift for psykisk helsearbeid.

    Jeg ble litt sliten.»

    Min kommentar til akkurat dette er:
    nei, du sier ikke det?! Og så ler jeg skikkelig høyt og fritt, og tenker at jeg hadde i alle fall daua 😆

    Selv om du (i alle fall ser ut som ) er max 27 og jeg er over 50, så er det der en veldig stor munnfull over tid, uansett.

  4. PS: god tur, forresten, og god helg.
    Og takk for tips om tidsskriftet 🙂

  5. Hei og takk for hilsen Britt Åse 🙂 Kom nettopp hjem nå, vært på tur hele helga og det var så fint 🙂

    Max 27 er nesten riktig, men er visst blitt 29. Tror jeg har hatt godt av noen roligere dager nå, for det ble visst litt mye. Så da skal jeg bare passe meg litt i tiden fremover, for vanligvis er jeg klar til å lade max igjen kun kort tid etter jeg er blitt i nærheten av uthvilt. Men, poenget er vel å *vare* en god stund, ikke tappe seg helt hver gang.

    Det blir jo bare slitsomt.

  6. IKKE tappe seg helt hver gang. Usunt, ser du 😉

  7. Hehe. Vi hadde en samtale her i dag, hvor jeg fikk spørsmål om jeg begynner å bli «ladet» igjen nå, og jeg måtte jo bare innrømme at jo, ja – er vel på vei til å komme inn i normalmodus nå, så nå kunne det jo forsåvidt være interessant å gasse på igjen.

    Men jeg tar meg i det, og tenker at jeg faktisk har en del andre ting jeg har lyst til å gjøre også. Sitte rolig og se på skyer blant annet 🙂

    Men ikke ennå, fortsatt er det mye å gjøre, men i det minste rekker jeg over mesteparten av det jeg burde nå 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s