Om å snakke dritt om Fremskrittspartiet

I kommentarfeltet under min forrige post, gjorde Sigrun meg oppmerksom på at Vox Populi hadde skrevet et innlegg som kommenterte Hege Ulsteins «politiske analyse» av Fremskrittspartiet i Dagsavisen (02/08-08). Sigrun viste meg også vei til denne artikkelen i Klassekampen, hvor forfatteren av FrP-koden mente at Ulstein med dette utspillet kun vekker harme, og at dette ikke var noe stas og at det bærer preg av klassehat.

Jeg leste Vox Populi, Klassekampen og Dagsavisen. Så leste jeg kommentarene under innleggene.

At saken har engasjert, det er det vel ingen tvil om. Hver og en får gjøre opp sin egen mening om dette. Jeg mener mye om mangt akkurat nå.

Fadese?

Jeg tror Ulsten forsøkte seg på satire. I alle fall en slags ironisk spiss og snert, og at det kanskje var ment som et halvmorsomt utspill med alvorlig kjerne.

Til de ulike skribenter som mener at Ulsteins Fremskrittspartivelgerkarakteristikker ikke hører hjemme i en politisk analyse – vel, var dette ment som en politisk analyse? Det blir ikke noe pølse-penger av å lete etter politisk analysesaklighet i en tekst, som etter min mening sparker mye svakere på skinnleggen enn enkelte andre såkalte rikssynsere gjør – i alle fall ikke dersom denne teksten var slik jeg oppfatter den – et slags hjertesukk og et forsøk på å for en gangs skyld sparke ballen* inn i mål.

For, det blir litt komisk. Det blir faktisk komisk når folk, etter Ulsteins kommentar i Dagsavisen, roper ut om at det er respektløst å snakke så nedsettende om en så stor andel av Norges velgermasse, at Ulstein med sine spissformuleringer rakker ned på folk som spiser sjømat med tarmen på, som drikker brunt brennevin fremfor fine viner og som går med sokker i sandalene.

Danseband og østers.

Jeg vet at FrP blir sett på som harry. Av mange. Og da er det visst slik at det er lettere å definere en dansebandelskende, brennevinsdrikkende og rekepillende sokker-i-skoa-mann som harry, fremfor et finansmeglerdrømmende, chablisdrikkende og østersspisende kluthue. Det ene er liksom harry. Det andre er mer ambisiøst og trendy. Jeg foretrekker ingen av delene. Jeg synes danseband er grusomt, men samtidig er det jo faktisk slik at alle vet at østers smaker sæd, og intet negativt om det, men en hel middagstallerken er vel noe i overkant. Eller hva.

Jeg driter i hva folk spiser og hva slags musikk de foretrekker, folk er ikke like – og det er flaks. Jeg liker derimot ikke at enkelte mener det er legitimt å snakke nedsettende om folks valg og preferanser, dersom de selv tar på seg skylappene og opphøyer sine egne greier som mer verdt eller whatever. Jeg synes ikke du er noe bedre menneske dersom du liker p2 bedre enn mp3. Jeg liker p2 bedre enn mp3. Problemet mitt oppstår i det øyeblikket du i p2-huet ditt tror du er bedre enn naboen som digger mp3. Eller danseband og så videre.

For sånn er nemlig folk, kritiserer i huet og ræva. Opphøyer noe mens de trasher noe annet. Jeg vedder på at folk har stått og snakket et eller annet svadafjas om Dag Solstad, mens de har lengtet etter å dra hjem fra kjempekjedelige Kunstnernes Hus, hjem til sofaen, pleddet og siste delen av en Stieg Larsson-bok. Elite meg her og elite meg der.

Poenget mitt er, at det liksom nå ikke lenger er lov til å snakke om FrP, eller fremskrittspartivelgere som definerte harrytasser, fordi det av en eller annen grunn er blitt så mange av dem. Strider jo veldig med min oppfatning av stigmatisering det også, er det slik at det var bedre å snakke om harrygreiene før, siden det da bare var en 12-13 % oppslutning på meningsmålingene, og ikke 31,6 som denne målingen fra bt.no viser?

Jeg vil ikke ha en FrP-regjering. For et par år siden var jeg helt bestemt på at jeg faktisk ville flytte fra landet, dersom FrP skulle vinne valget.

Jeg er ikke så dum at jeg tror man er smartere dersom man bruker Maldonsalt enn Jozo eller Seltin. Det tror jeg ikke Hege Ulstein mener heller (men seriøst, maten blir faktisk bedre hvis du er opptatt av det). Jeg skjønner kritikken som hagler fra både høyre- og venstresida. Kanskje særlig venstre. For FrP-folka, de kan vel tenke at all PR er god PR, og venstresida mumler i krokene om at denne typen dissing av andre partiers velgere (for partivelgere er jo mennesker, ikke sant) opprører og fører til mer støtte til «brunskjortene». Felles fra begge hold er ytringer som: – men hvorfor skal man kritisere folk, fremfor å snakke om politikk?

Nei, si det? Jeg trodde det var dét FrP holdt på med sjæl, jeg – men det er da virkelig ikke noe annet som vil gjøre meg mer glad, enn å høre hva FrP har tenkt til å gjøre med de viktige sakene og utfordringene vi står overfor. Seriøst, bring it on! Snakk om klima! Snakk om veier, skatter, avgifter, innvandring, helse, oljepenger og bestemor på anbud. For jeg tror dere egentlig kan gjøre det, på en ryddig måte og uten å si ting som faktisk er feil. Men det er lett å gå seg vill i skauen og retorikkprate seg inn i et hjørne, for så lenge jeg kan huske, så har FrP scoret på at de snakker

et språk folk forstår.

Et språk folk forstår? Hvor arrogant er ikke dét?

Kan ikke FrP-folket nå snakke om ting slik de er da? Hvem er det som rakker ned på andres intelligens her? Er det Hege Ulstein – eller har FrP systematisk gjort det i flere år?

*Og nei. Jeg skal ikke falle for fristelsen her, slik at jeg sier at fotballmetaforene automatisk dukket opp i hodet fordi jeg tenkte på FrP. Det er måte på hvor mye jeg skal belaste FrP for.

Advertisements

16 kommentarer

Filed under Blogger, Meninger, Politikk, Samfunn

16 responses to “Om å snakke dritt om Fremskrittspartiet

  1. Greia er den at ethvert parti som vil ha makt må satse på å kapre «folk flest» som velgere. Når så «folk flest» beviselig ikke er spesielt smarte må man også senke nivået på debattene og partipolitikken slik at det blir salgbart til «folk flest» – dette har FrP greid å gjøre mye bedre enn alle andre partier.

    «Folk flest» skal lokkes med sukkertøy. «Folk flest» er som barn flest og synes sukkertøy er mye mer digg enn sikringskost, og løper til det partiet som byr på mest sukkertøy. Men for mye sukkertøy gjør stor skade.

    Norge har blitt en nasjon som i stor grad skyr kunnskap med mindre kunnskapen gir «sukkertøy» her og nå. Hvilke politikere har vi egentlig som tør å ta tøffe valg og som viser stor kunnskap og klokhet?

    Jeg tror «folk flest» må gå på en smell for å skjønne hvor landet ligger. Akkurat nå dupper «folk flest» behagelig opp og ned på bøljan blå og driter i at yachten de seiler i er en flere tiårgammel oljetanker som om få år vil gå på grunn.

  2. Jeg trodde, eller rettere sagt håpet også det var ironisk ment fra Ulsteins side. Det var det altså ikke.

    Det var et forsøk fra hennes side om å «avsløre» det hun mener er FrPs krampaktige forsøk på å unngå å oppfattet som elitistisk. Noe jeg sjelden har sett noe til.

    Det er også vanskelig å få øye på forsøket hennes når man leser kommentaren. Og når man nå vet at den ikke er ironisk ment, så synes jeg Magnus Marsdal nærmer seg et poeng når han kaller det et klassehat. Fordi det slår tilbake på svært mange andre mennesker som aldri kunne tenkt seg å stemme FrP.

    Jeg er ikke i tvil om at selv om hun på ingen måte ønsker det, fremstår hun som en av FrPs nyttige idioter.

    Det som er trist, er at hun ikke velger å gå løs på Frps politikk, men på dets velgere. Det finnes jo mer enn nok å gå løs på i partiets program.

  3. Problemet er at hun rammer ikke bare frp-velgere med dette her. Hun gjør narr av rundt 80 % av Norges befolkning, særlig den eldre garde og bygdeboerne. Hun håner alle dem som ikke har kulturkapital.

  4. Helt klart. Her bør noen lese litt Bordieu.

    Forøvrig er klassehat ikke noe særlig bedre enn rasehat.

    Faktum er likevel at Frp appellerer til «folk flest» ved å markere avstand til kultureliten, bedreviterne og politisk korrekt arroganse.

  5. Undre: Jeg skjønner det. Men jeg skulle faktisk ønske at folk kunne bli med på massiv endring, uten at vi av den grunn trenger å bli med på FrP-galeien med billigere sprit og bensin.

    Knut: Takk for at du tok turen innom! Hvordan vet du at hun ikke var ironisk (sikkert noe jeg ikke har fått med meg her..)?

    Anathema: Jeg vet ikke helt, jeg. Mulig jeg leser dette veldig rart i forhold til mange andre, men jeg føler meg ikke egentlig truffet av dette..

    Konrad: Det bør jeg sikkert, for det har jeg faktisk aldri gjort før. Men hva endrer det, tenker du? Poenget mitt er at FrP er et parti som jeg mener representerer veldig mye av det jeg tenker er g a l t.
    Jeg synes ikke noe om den restriktive innvandringspolitikken. Jeg liker ikke sutringen over at bensinprisene er for høye, jeg fatter ikke at de ser klimautfordringene på den måten de gjør og jeg skjønner ikke så mange av de andre sakene deres heller.

    Klassehat er et relativt sterkt begrep. Hva legger du i det?? Dersom alternativet til politisk korrekt arroganse er egoistisk trangsynthet – vel, da ønsker jeg meg i alle fall heller det første av de to ondene.

    Og uansett: fremdeles er det slik at folk flest *ikke* stemmer FrP. 31,6 er ikke mer enn 31,6% Og godt er da i alle fall det.

  6. Jeg kjente at jeg måtte blogge om dette selv 🙂 Link i navnefeltet.

  7. Da skal jeg lese det, Ana 🙂

  8. La oss si at det VAR ironisering fra Ulstein. Hva er poenget? Gjøre seg morsom? Forfatteren burde jo skjønne at mange ikke ville ta spøken uansett.

    Og det skader Saken.
    Enda en fintfølende elitistisk debattant som ikke er som folk flest, liksom.

  9. Bourdieu er bra. Husker jeg ikke feil, så hadde en utgave fra Pax av Bourdieus «Distinksjonen» et veldig bra forord av Kjetil Jakobsen.

    Ellers har det kommet en masteroppgave i språkvitenskap (som jeg ikke har lest, men jeg tror språk, som metaforikk, påvirker oss også ubevisst) som konkluderer med at Frp-språket viker «best». Se her og her.

  10. Milton

    Evnene til å spise skalldyr forskriftsmessig rangerer relativt lavt blant kvalifikasjonene jeg vektlegger hos en fremtidig statsminister. Evne til å ta vanlige folk på alvor, er derimot svært viktig.

    Ulsteins skriverier – og resten av FRP-hetsen – endrer ikke synderlig på andelen av folket som ikke er «elite». Men de kan nok bidra til at de det rakkes ned på, vil straffe eliten ved neste valg.

    Hvem er det forresten som har fortalt Ulstein at HUN har fasiten? Den store fasiten på hvordan livet bør leves, hva som skjer etter døden, hva som er rett og galt og sant og usant?

    På meg virker hun bare trangsynt.

  11. Litt artig å lese debatten i Dagbladet etter at de kåret Georg Johannessens Om den norske tenkemåten til etterkrigstidas viktigste sakprosabok.

    For sakprosa, hva skal vi med det? Hva er vitsen med å skrive noe viktig hvis bare 2% av folket skjønner det? osv.

    Er visst best å holde det enkelt.

  12. Da jeg leste kronikken til Ulstein fikk jeg lyst til å gå med sokker i sandalene. Jeg får det oftere og oftere, faktisk. Dét og andre ting. I skjære trass. Det hun skriver er så sørgelig trist i sin selvutnevnte overlegenhet (og overlegent på så uviktige ting, livet tatt i betraktning).

    Det er, og det burde det være også for Ulstein, irrelevant om FrP-ere liker østers eller ikke. Det Esquil skrev om siste stopp før orangutang var et eksempel på det vi burde gjøre – folkeopplyse. Gå dem i møte. Forklare at det ikke er til deres beste. Nå har jeg ikke gjort all verdens innsats selv. Men jeg skriver da heller ikke for Dagsavisen.

  13. joakuka: Er dels enig med deg – for jeg synes heller ikke det var noe morsomt. Men jeg *trodde* i alle fall at hun mente det semihumoristisk.
    Og, hva er det som gjør at dette skader Saken så mye?? Gjør det det?

    Sigrun: Da skal jeg lese det 🙂

    Milton: Enig med deg, jeg vektlegger skalldyrspising ekstremt lavt. Jeg hadde sikkert lært meg å spise med disse rare bestikktypene dersom jeg syntes skalldyr var veldig godt. Men det gjør jeg ikke. Men du, jeg skjønner ikke hvorfor du mener Ulstein tror hun har funnet noen fasit??

    annelandet: Hehe, jeg mener tvert om at vi sikkert trenger mer av det 🙂

    Marion: Å, dette må vi snakke mer om 🙂 For jeg opplever ikke teksten hennes slik i det hele tatt, jeg. Jeg tror ikke det er så relevant for henne om folk spiser østers eller ikke, jeg. Og denne gangen ble det faktisk litt debatt, og det er bra.

  14. Du, -helt OT:
    Gratulerer med dagen, -jeg håper den blir aldeles strålende!

  15. Hei! Fin blogg og morsomt innlegg. Jeg tror det viktigste i denne debatten er å skille skitt fra kanel (eller snørr fra bart), slik du også sier. Jeg skrev en post om det samme i bloggen min, hvor du nå blir bloggrullet. 🙂

  16. Takk for det, Kjetil!! Skal lese hos deg etterpå, jeg!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s