Blogger som endrer den jeg var

Noen ganger leser jeg bøker som endrer min måte å (ville) se verden på. Andre ganger hører jeg på musikk som endrer hodet mitt. Innimellom leser jeg blogger jeg tenker endrer den personen jeg engang var.

Først en sang som endret livet, selv om jeg der og da ikke engang husket hva den het, men jeg husker det nå, og jeg har hundretusen gode assosiasjoner til den sangen.

Stevie Wonder – Sir Duke

You can feel it all over
You can feel it all over people
You can feel it all over
I can feel it all over-all over now people


Jeg hadde vært ganske lenge på sykehus. I alle fall opplevde jeg det som lenge. En vår, en sommer og nesten en høst var forbi, og jeg stod på plenen utenfor akuttavdelingen jeg var innlagt på. Jeg hadde minidiscspiller i lomma. Jeg hadde i månedsvis hørt på Kent og grått, på Radka og grått, på Thomas Dybdahl og grått, på Nina Simone og grått. Jeg hadde grått og grått og grått til den musikken jeg spilte som et soundtrack til mitt miserable liv, men denne dagen hørte jeg på Stevie Wonder og jeg tror jeg merket at det var sol. Høstsol, favorittsoltype.

Da skjedde det noe. Etter det tror jeg ikke jeg noensinne jeg har hatt det verre enn jeg hadde det før den dagen, og de som skjønner hva jeg mener skjønner hva jeg mener. Selvsagt var det ikke Stevie som gjorde meg bedre. Men jeg er i alle fall uendelig glad for at personalet ikke frarøvet meg muligheten til å høre på musikk hele tiden, for musikken fulgte meg ned og den ble nesten aldri med meg opp, for jeg var så lite oppe, og orka ikke oppe-ting, men så en dag snudde det, og jeg tror ikke jeg hadde følt den trangen til å bli frisk så intenst uten Stevie W. Bare det å tillate seg å føle noe på ekte, noe som var meg, noe som verken var deppa eller hypomant, men bare noe! – det var et gjennombrudd.

For det var som et bilde. Et nesten-patetisk bilde. Det var gnistrende sol, rødt løv, lufta hadde fått et litt kaldere drag, den var frisk og jeg elsket da, som jeg nå fremdeles elsker, frisk luft. Jeg strakte ikke hendene i været, men nesten – for det var liksom ikke helt min stil å være synlig gal som i «se, jeg er et tre«-gal, men jeg strakte meg litt opp mentalt, om ikke annet. Rettet ryggen. Litt.

Merkelig syn på hva galskap er. Det hadde lenge vært lettere å rake hodet, skade kroppen, slutte å spise, spise for mye, ha intox etter intox, [überdramatisch]enn å strekke opp armene en dag jeg hadde litt lyst.

Og det var ikke slik at alt før var ille og at det ble Pang! Bra. Ikke i det hele tatt, funker det i det hele tatt slik for noen? For det hadde vært vanskelig svært lenge, deretter ble det helt krise, så ble det litt bedre, og siden forsatte det ganske lenge og kraftig opp og ned og det samme igjen – men poenget mitt er at det gikk an å takle nedturer igjen, samme hvor voldsomme de var, så lenge jeg visste at jeg hadde klart å bli bedre tidligere. For da var det plutselig håp.

Nå i ettertid virker det nesten rart at det var de små tingene som hadde så mye å si. Nå, etter å ha vært frisk lenge, har livet uten sykdom preget meg, og ikke udelt positivt. Jeg klager mer nå enn jeg gjorde da. Jeg kan finne på å klage over småting, det hender jeg tar meg i det – og minner meg selv på at jeg en gang lagde et dørskilt på ergoterapien på Gaustad og at det var som et grensesprengende manifest på at jeg en gang skulle få en fremtid. At jeg i alle fall innimellom turte å håpe på at jeg en gang skulle leve, i et hus, med en dør, med et skilt.

Takk til virrvarr og til Marie.

Advertisements

20 kommentarer

Filed under Øyeblikk, Blogger, Blogging, Helse, Musikkvideoer

20 responses to “Blogger som endrer den jeg var

  1. -og minner meg selv på at jeg en gang lagde et dørskilt på ergoterapien på Gaustad og at det var som et grensesprengende manifest på at jeg en gang skulle få en fremtid. At jeg i alle fall innimellom turte å håpe på at jeg en gang skulle leve, i et hus, med en dør, med et skilt

    Det der er et utrolig sterkt bilde. Jeg sitter her med munnen full av knekkebrød med smøreost og griner.
    Du er veldig flink til å beskrive, synes jeg. Og så har jeg også et sterkt forhold til akkurat den låta. Den gjør meg alltid litt vill av lykke 😀

  2. Takk for det, Britt Åse! Og hjertelig takk for mailen du sendte!! Knekkebrød med skinkeost er det datteren min liker best i verden 🙂
    Men du. Jeg tror det er mange som får slike glimt av håp når man driver med den slags ting rundt om på avdelingene og dps-ene, jeg. Lage noe fysisk. Bare synd det ofte er den slags aktiviteter som blir nedprioritert pga….jepp, penga.
    Takk for dette, det varmet veldig!!

  3. kjempefin tekst, vic 🙂

  4. Takk for det, Esquil 🙂
    Det var snilt av deg å si det!

  5. Du berører i hvert fall meg hver gang jeg leser hos deg. Dette var flott lesing, skikkelig gåsehudstemning! Takk…

  6. Det var fint sagt av deg, Lothiane! Jeg merker i alle fall at det er ok å minne meg selv om at ting har vært dårlig før – slik at jeg blir litt mer takknemlig for det livet jeg har nå.

    Håper på en god dag for deg!

  7. Tilbaketråkk: Bloggere berører « Under stjernene

  8. For en utrolig flott skrevet bloggpost Victoria! Jeg elsket dette med at du nektet å tro på at det ikke var håp for deg. Denne holdningen om at du «skal vise dem». Og faktisk har kommet deg opp og ut.. og dørskiltet var rørende,vakkert og full av håp..

    Har en bipolar mor så har opplevd det litt på egen kropp, men jeg synes fortsatt det er vanskelig å forstå. Derfor er det fint å lese og lære litt om sykdommen, så jeg kan få mer forståelse for det som har vært.

    Lov å spørre om du trenger medisiner idag for å holde det i sjakk? Svar bare om du vil..;)

  9. Takk for det, tornerose 🙂 Det var pent sagt av deg!
    Skjønner godt at det ikke er så lett å forstå. Håper det går bra med dere begge!!

    Du, jeg bruker ikke medisiner i det hele tatt, har ikke gjort det på lenge. Brukte mye en lang stund, men til slutt måttte jeg bare prøve om det gikk bra uten. Og det gjør det 🙂

  10. Så flott at du ikke trenger medisiner og at det går fint! Er imponert her jeg.. du har nok gjort et stort stykke arbeid selv for å komme der du er i dag. Du kan være stolt 😀
    Mamma er medisinert, noe som er en nødvendighet og gjør livet for alle rundt litt lettere;)

  11. Tusen takk for gode ord, tordenlill – ja, det har vært en del jobbing, men det har gått bra, synes jeg 🙂

  12. Jeg ble så glad av å lese dette at jeg ikke har fått til å kommentere før nå. Jeg sender en kjempeklem via nett, Victoria. Du er helt fantastisk.

  13. Takk for det, fine deg! Du er en sann inspirasjon, virrvarr!

  14. «poenget mitt er at det gikk an å takle nedturer igjen, samme hvor voldsomme de var, så lenge jeg visste at jeg hadde klart å bli bedre tidligere. For da var det plutselig håp»

    Ja! Alltid.

  15. Takk for at du delte dette med oss!

  16. Confiteor: Hei! Og hjertelig takk skal du ha! Det var en glede, rett og slett – for jeg var ikke helt klar over at det skulle bli så positiv feedback på dette vanskelige temaet – og det varmer veldig!

  17. Sterk post! Du skriver godt! Det er veldig godt å se det fra din side. Godt du er kommet dit du er idag! Og ikke minst at du av og til kan bruke noe av det vonde til noe godt idag, Som å se positivt på ting og ikke klage, når du husker det da! :o)
    Så godt at du ble truffet av et eller annet og da turte å håpe, det er ganske viktig uansett sykdom vil jeg tro! Takk for at du delte! :o)

  18. Littlememe

    «Da skjedde det noe. Etter det tror jeg ikke jeg noensinne jeg har hatt det verre enn jeg hadde det før den dagen, og de som skjønner hva jeg mener skjønner hva jeg mener. »

    Erfart, forstår….

    Minner om at samme årstiden er her….
    Friske luften, den unike høstsolen og at det aldri, aldri er for sent å være litt «se, jeg-er-tre-gal» 🙂

    Du skriver godt 🙂

  19. bell4trix og Littlememe:

    Hei og takk for kommentarer og fine ord. Ja, jeg tror det er mange som skjønner hva jeg mener med det – og det er jo på mange måter vondt at det er så mange som sliter/har slitt – men, samtidig er det jo veldig ok å vite at man ikke er alene om alle disse tankene 🙂

    Ønsker dere begge en god dag!!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s