Selvransakelse. Hva skal jeg vise?

Jeg tenkte mens jeg lå og stirret ut igjennom takvinduet på soverommet.

Ute var det svart natt, kald natt, stjernenatt. Jeg vil ikke si jeg var direkte dyster, men i alle fall var det mange ting som surret avgårde inne i hodet. Tanker vikles inn i hverandre, noen kommer helt på avveie og jeg ble liggende å føle at jeg er veldig redd for å bli skikkelig voksen.

[Soundtrack: Ida Maria – Oh my God]

Jeg har så lyst til å være flink. Sånn skikkelig flink. Men det er skummelt, hva kan jeg vise? Hva skal jeg vise? Jeg lurer på om jeg er på rett sted i forhold til utdanning. Jeg har lyst til å bo et varmt sted, sitte i skyggen, skrive bøker, der sa jeg vel dét høyt skikkelig for første gang, jeg vil skrive bøker. Bøker om fantastiske hendelser og sammensatte karakterer, men jeg vet ikke om jeg tør å prøve en gang. Forfatterdrømmende vesen som fyller tiden med å studere – økonomi.

Find a cure

find a cure for my life

Put a price

put a price on my soul

For det er så mye enklere å studere, for da skal man liksom bare gjøre det man skal, til en bestemt tid, få en vurdering på hvor bra eller dårlig man gjør det, og så kan man sette seg ned med et bredt glis de gangene man gjør det bra, eller småsmile over et glass rødvin når man gjør det mindre bra, for det er jo tross alt bare en oppgave og ikke

livet

selv.

For dét er det jo ikke.

Jeg er så avhengig av å ha noe jeg kan bryne meg på, noe jeg kan tenke på en stund, og så skjønne det. Jeg liker derimot ikke ting jeg ikke skjønner noe av, jeg liker ikke de tingene jeg ikke kan, jeg er ofte såpass pysete at jeg ikke prøver så mange nye ting, for med uprøvd øker sannsynligheten for at jeg ikke får det til med en gang, og jeg skjønner jo at det er en tankegang som begrenser muligheter.

Jeg er redd for andres vurderende blikk.

Jeg er redd mitt eget vurderende blikk.

Jeg er en av [de patetiske] som [noen ganger] later som om jeg ikke trenger å gjøre noe særlig for å få til mye, fordi da, da vil det jo ikke virke så dumt om jeg ikke får det til. Men noen ganger merker jeg faktisk at det koster en del å late som om alt er lett.

Oh my god

oh you think I´m in control

Oh my god

oh you think it´s all for fun

Og. Jeg sitter og leser og jeg skriver oppgaver, og lever meg helt inn i en excelverden av kolonner og rader, jeg setter opp hypoteser og forkaster eller beholder. Jeg leser pensum, jeg tenker på pensum og lengter etter å lese noe annet, noe fint, og jeg skal ta rådet til Alter Ego seriøst, jeg skal lese Den vidunderlige kjærlighetens historie.

Her kan du se Anne Grosvold i samtale med med forfatteren, Carl-Johan Vallgren. Han får meg til å le. Så fin han er, se – han kaster konfetti over seg selv!

Og jeg beundrer det, for det er jo ufattelig sjarmerende med folk som er flinke og som vet det selv, men på en lun og humoristisk måte, og ikke en egosentrisk og selvhøytidelig måte.

Advertisements

23 kommentarer

Filed under Uncategorized

23 responses to “Selvransakelse. Hva skal jeg vise?

  1. sif

    Det er fascinerende, i grunnen, hvor ofte man kan lese om seg selv i andre menneskers bloggposter…

    Takk for at du skriver, Victoria, jeg heier på deg!

  2. Enig med deg, sif. Sånn har jeg det også. Og selv om jeg vet at folk stort sett går rundt og tviler på seg selv innimellom og at de fleste sikkert er ganske nervøse for mange ting hele tiden, så føles det liksom helt nervepirrende å legge ut slike innlegg. Avsløre såkalt svakhet er ikke lett, og jeg for min del er veldig glad jeg har denne bloggen – fungerer som en slags renselse 🙂

    Men, det går jo bra. Jeg har det bra 🙂

  3. Eller, det jeg mener er vel at man helt fint kan ha det fint uten at man nødvendigvis har det så bra hele tiden.
    Oisann, nå bruker jeg man-ordet for å distansere meg litt, gitt.

  4. «at jeg helt fint kan ha det fint uten at jeg nødvendigvis har det så bra hele tiden»
    DEN likte jeg, den er så sann, selv om jeg her erstatter man med jeg 😉

    Jeg tror du er så voksen som du skal bli, det er ikke noen tid hvor du føler deg voksen hele tiden, heldigvis. Hodet og tankene endrer seg mye mindre enn utseende.
    Jeg har også alltid hatt lyst til å være flink, noen ganger har jeg trodd jeg har vært det, men oftest synes jeg de andre er mye flinkere. Jeg har alltid elsket kurs og skole, men aller helst må jeg kunne det jeg skal lære på forhånd.
    Men på en måte blir en jo aldri utlært, livslang læring er det viktigste.

    Jeg tror du vil bli forfatter en dag… når tiden er der.

  5. Takk for veldig gode ord, Graylady. Du er så veldig fin!

    Helt fint kan ha det fint, hehe, litt mye «fint», tenkte meg visst litt blind, men du skjønte i alle fall hva jeg mente 🙂

  6. Krissy

    Kjenner meg også igjen i denne kommentaren. Å late som man tar ting helt rolig, mens det buldrer på innsiden av tanker og engstelser for å ikke yte nok..

    Jeg synes også du skriver kjempebra. Avil kan, hvorfor kan ikke du? 🙂

  7. Krissy

    korreksjon: I denne teksten, ja 🙂

  8. Krissy: Avil har fantasyfigurer som lever inne i hodet på en slik måte at de blir levende for de som vil lese boken hennes. Det er jeg sikker på.

    Men kanskje. Samfunnskritiske skråblikk når jeg er på Ebba Haslunds alder?

    Til det om å utad ta ting tilsynelatende rolig: Wæ! Hvorfor gjør så mange det?? Skjønner ikke dere at jeg kunne slappet av litt mer med å ikke få til ting, hvis det ikke virka som om alt var så lett for så mange andre 😉

  9. Krissy

    Nettopp 🙂 Det handler vel, som du skriver, å gradere seg mot nederlag. Men det er vel mest en jenteting, tror jeg.

  10. Det du skriver, Victoria, er helt almenngyldig, og du skriver så fint og gjenkjennelig, som de andre her også sier. Kanskje et unntak for skrivedrømmen når det gjelder almenngyldigheten, da. Den synes jeg jammen du skal tygge mer på, men ikke vent til du er på Ebba Haslunds alder, da vel!
    *klem*

  11. Jeg sitter også og drømmer om å gjøre noe helt annet enn det jeg driver med til vanlig. Jeg vil så gjerne bare ta et skritt til siden og gjøre noe nytt, det jeg bare drømmer om.

    Så lurer jeg daglig på om jeg egentlig er litt feig som ikke gjør det. For hvor traust og kjedelig kan et liv bli hvis man ikke tørr å ta en sjanse, tørr å hoppe….?

    Vi bør kanskje hoppe litt mer og ikke la oss binde fast i mønstre som kjeder oss. Men så tenker jeg at å lykkes som forfatter er kanskje forsvinnende liten… Og slik går nu dagan og så prøver jeg å huske på at det andre steder er krig og forfølgelse, det er fattigdom og nød. Så sitter jeg her og sipper og syns synd på meg fordi jeg egentlig lengter etter å gjøre noe annet mens lønna ruller pent inn på konto hver måned. 🙂

  12. Britt Åse: Takk for det, fine deg. Du er et veldig støttende menneske med så mange gode ord, selv til folk du bare kjenner herfra. Det er en veldig god egenskap.

    Grøftekanten: Jeg er veldig glad i – og setter enorm pris på det jeg gjør hver dag, og selv om jeg tenker sånn noen ganger, så tror jeg ikke hele tiden at man fjerner seg fra drømmen om hva man kan utrette i løpet av et liv.

  13. Interessant… jeg leser også litt om meg selv her. For hvorfor har det blitt slik at den karriereveien jeg ønsket meg som barn og som aldri har forlatt meg, ikke er noe jeg følger opp? Det er veldig snodig. Kanskje det er noe som må modnes..?

    Og jeg tror jeg skjønte den kommentaren om at «jeg har det fint selv om jeg ikke har det helt bra hele tiden». Eller muligens forstår jeg den annerledes enn den er ment, men jeg kjenner i hvert fall at jeg har en mye større tilfredshet i livet nå… i forhold til da jeg var mye yngre (og samtidig frisk). Jeg tror det handler om å bli mer moden og trygg i meg selv.

    Havnet jeg på feil jorde nå? Her surrer tankene av gårde… 🙂

  14. Saa hyggelig at du tok raadet – jeg tror ikke du vil angre:) Og angaaende resten: jeg tror man blir menneskelig, og dermed mer tilnaermelig/ sosialt attraktiv for andre, dersom man viser at man ikke er paa topp hele tida. Det var foerst da jeg selv laerte av erfaring at jeg har sett hvor viktig det er. Naar alt kommer til alt er vi bare folk, alle sammen, og man naar lettere frem til hverandre naar det ikke er fasader i veien.

    Modig gjort aa blogge om det!

  15. Tusen takk for det, Alter Ego! Og det er jo igrunnen virkelig fascinerende at det blir lettere for andre å nærme seg, dersom de ser feil, samtidig som man ofte gjør hva som helst for å skjule feil, av frykt for at andre ikke skal ville nærme seg :-S

  16. Ja, det henger ikke helt på greip, det.. Hehe

    Kjempefint innleg.

  17. Tusen takk, FruJones 🙂
    Velkommen hit, forresten!

  18. Det er ingen tvil om at du skriver bra nok. Og med økonomien skaffer du deg kanskje forståelsen for hvordan du må gå fram for å få til den delen av arbeidet som ikke handler om litterært talent?`

    Og det var så mye lettere å være student.

    Gleder meg til vi sees snart!

  19. Marion 🙂 Hei! Jeg fikk ikke tatt tlf i går, men kanskje vi kan ta en prat i dag? Huff – «prat» høres skummelt ut. Men skravle litt hadde vært fint 🙂

  20. Lothiane! Av en eller annen grunn så jeg ikke den lange kommentaren din før nå. Tror det er jeg som er sveiseblind, jeg :-/

    Hva vil du bli for noe, da? *spent* Husk på at du ER en masse på vei mot det du eventuelt blir 🙂

    Og du, den fint/bra-setningen, den kan sikkert være litt riktig for mange. Jeg synes ikke det går an å havne på feil jorde, jeg 🙂

  21. Det har vært denne forfatterdrømmen jeg bar på siden jeg var ganske liten. 🙂

    Nå har jeg blogg, det er jo skriving i hvert fall. 😉

  22. Hehe, ja 🙂 Men hva med å lage en samling korttekster, da? Våge det? Sende det inn? Hvis vi får det tilbake, så kan vi jo….blogge dem 🙂

    Jeg stod nettopp ved en bokhylle for å finne en bok til sønnen. Fant til ham, og til meg selv: Extremely loud & incredibly close av Jonathan Safran Foer. Den skal jeg lese en gang til.

  23. Nettopp. Jeg har dårlig tid, men holder nå på å lage kaffe og smile over at jeg skal lese den boka på nytt. En halvtime. Ikke mer.
    Så fortsette med det jeg holder på med.

    Jeg tror det er lurt med slike små avbrekk, jeg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s