Hårklippdramatikk

Dette er overfladisk vissvass. Jeg har innsett at jeg er grunnere enn en vannpytt.

Jeg skulle til frisøren.

Håret var forlengst vokst ut av sin vante form.

Preget av høsten og forandring i lufta, oransje blader, snart OD-dag (funker fortsatt), Obama og det hele, fortalte jeg min frisør at jeg ønsket endring. Change.

Jeg viste henne et bilde, av en dame i et blad, litt sånn Kill Bill-aktig sveis. -Sånn vil jeg ha, sa jeg.Hun spurte om jeg var sikker, og dét var jeg.

Så hun begynte å klippe. Det falt en god del hår ned på gulvet. Veldig mye, faktisk.

Sikksakksmil. Flakkende blikk.

Jeg skjønte at jeg hadde pekt på feil bilde, idiot-Victoria, susete-i-hodet-Victoria.

Jeg kapitulerte. Tenkte at hår er bare hår, det blir sikkert bedre når jeg bare får kommet hjem, ordnet det selv.

Det ble det ikke:

Se, så blid. Sjarmtrollprinsessen.

Rynken i panna forteller vel det meste. I am old, but not happy.

Det hjalp ikke på humøret at jeg fikk tilsendt denne på mail av Supermann, bare for å minne meg om at jeg tydeligvis har kommunikasjonsproblemer, siden jeg ikke klarer å peke på riktig bilde:

Den mailen svarte jeg ikke på.

Resten av dagen ble pinlig emosjonell. Jeg ble i så forbanna dårlig humør, og jeg sutret som om jeg hadde fått beskjed om en uhelbredelig sykdom. Jeg mistet fullstendig perspektiv og gikk fra konseptene. Det var rett og slett ikke en tanke innen rekkevidde å skulle innse at jeg overdrev, at hår er hår er hår er hår, og at det vokser ut.

For jeg ble så sur. Jeg syntes ikke det var rettferdig at jeg skulle være så misfornøyd over å ha brukt tid og kastet penger rett ut av vinduet.

Så jeg psyket meg opp og gjorde meg klar for konfrontasjon. Her skulle frisørferdigheter tråkkes på, skapet settes på plass, jeg skulle ha dette fikset samma faen. Konfliktsky? Jeg? No way (tøffer meg).

Jeg gikk hardt, målrettet, bestemt. Sa jeg måtte få ordnet dette. Gjorde meg tøffere enn jeg egentlig følte meg (jeg føler meg sjelden veldig tøff), kjente snev av dårlig samvittighet, i tillegg til en semiflau følelse over at det ble litt vel stor ståhei for ingenting.

Hun sa bare: – Sett deg i stolen, det er klart vi skal fikse det hvis du ikke er fornøyd! Det er jo ikke sånn det skal være.

Jeg sa bare: Eh. Heh. Takk!

Og så fikset hun det:

Og det ble en del bedre. De skjevhetene her nå, det skyldes bare at jeg ikke fikk fønet håret i stad, siden ungene var opptatt med å lage små hus av pappekser og jeg måtte bistå med saks, strips og tape (rommene er fulle av leker, og pappesker er stas).

Men jeg ble veldig blid av denne frisørøvelsen. Fikk lyst til å skrive om det, for jeg tror det er ganske mange som egentlig er temmelig misfornøyde etter de har sittet i klippestolen. Jeg krevde retting og fikk det. Bokstavelig talt.

Advertisements

7 kommentarer

Filed under Uncategorized

7 responses to “Hårklippdramatikk

  1. Jeg hadde den samme opplevelsen tidligere i høst. Men jeg var til en frisør som rett og slett nektet å klippe meg slik jeg selv ville ha det, fordi det var så kjedelig.
    Så jeg gikk til en annen frisør uka etter, som forbarmet seg over meg, heldigvis, selv om det fortsatt ikke ble slik jeg ønsket, fordi den andre frisøren hadde klipt vekk den lengden jeg trengte for å få det til..

  2. Alter Ego

    Du er IKKE grunn. Du er allsidig; du lar deg bevege av store og smaa ting. Dette er en av de som kan vaere begge. Det stikker dypere enn hva som vises paa utsida 🙂

    Hilsen fra hun som klippet egen pannelugg i aattende klasse med fatalt utfall, roemte fra skolen, gravet seg ned hjemme og fikk katastrofetime hos frisoeren etter stengetid;-)

  3. Ikke grunn i det hele tatt. Du må da få bry deg om håret ditt 😀
    Og du, du ble knallfin! Virkelig.

  4. Jeg syns også det er vanskelig å klage på noe. Stort sett så går det greit å klage. Jeg har sjelden opplevd at det har vært ugreit. Allikevel så er det litt ekkelt de få gangene jeg gjør det 🙂 Men jeg har aldri klaget hos en frisør.

    Du ble fin på håret 🙂

  5. Hei alle sammen, det var veldig hyggelig med kommetarer her!

    Jeg tror bare den følelsen jeg hadde av at det var så kjipt å være så misfornøyd med den klippen bare krasjet voldsomt med noe inni hodet mitt som liksom roper ut at

    – Hallo! Du kan ikke deppe på grunn av HÅR, det er folk som ikke har noe i det hele tatt!!

    Men, det var så fjernt fra mine automatiske tanker da, at det nesten var en liten oppvekker 🙂

    Jeg pleier aldri å klage på slike ting jeg heller, men kanskje var det lettere der siden jeg har brukt samme flere ganger før (og da vært fornøyd) og de lever jo igrunnen bedre av fornøyde kunder. Så for deres del var det jo også positivt!

  6. Det øverste bildet? Du er gal, mann. G A L.
    Det var ikke bra, så ut som om dattera mi på tre hadde fikset panneluggen.

    Men jeg tror faktisk det er et gutteproblem. Det å ikke skjønne så mye av sånt 😉

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s