En bloggpost som gjorde noe med meg

I går kveld stod Odd Børretzen på, og jeg tenkte på pedofilidrap-debatten som rullet her i bloggen for en tid tilbake. Jeg tenkte på Lin, bloggeren bak Fullt hus. Jeg tror det er på tide å rette en takk til henne.

Jeg hadde tenkt mange vanskelige tanker. Tanker om hat, rent hat rettet mot mennesker som har begått grusomme gjerninger. I bloggen delte jeg noen av de hevntankene jeg iblant får.

Lin, du skrev denne posten akkompagnert av Odd Børretzens ord om at vi mennesker ikke er som ulver.

Og det jeg merker nå, det er at de ordene som jeg trodde satt så løst, (de gjorde jo det nettopp i hodet da jeg tenkte på det) de er så vanskelige å få frem. Jeg vet at det ikke er bra å hate, at det ikke fører med seg noe godt at jeg skal ha tanker om å gjengjelde deres vold med annen vold. Jeg vet at det ikke ville ha løst noen ting.

Men det er så vanskelig å virkelig mene det, selv om jeg vet det.

Jeg prøver.

Tusen takk, Lin.

Advertisements

6 kommentarer

Filed under Uncategorized

6 responses to “En bloggpost som gjorde noe med meg

  1. Lin

    Og, jeg vet at det kan være vanskelig å mene det. Men vi som ser deg, vi har ingen problemer med å se at du, du er ikke sånn. Du er ingen «ulv». Selv om sinnet kan føles som en hel ulveflokk noen ganger. *klem*

  2. Jeg tror det viktigste er å vite.

    Både at man har ulveflokken i seg – og at man ikke vil at den skal slå seg løs.

    Så er det ganger man ikke klarer å la den slå seg løs. Da er det godt at man ikke sitter som dommer og eksekutor over andre mennsker.

    At det ikke er familien til den drepte som skal dømme drapsmannen.

    At det ikke er foreldrene til barnet som har blitt utsatt for overgrep som har ansvaret for å straffe.

    Jeg er glad jeg ikke har slik myndighet når det gjelder de sakene hvor min ulveflokk ikke kan holdes i kobbel. For da kan jeg la raseriet få utløp i blogg eller blant venner, men jeg har ikke makt til å skade den andre. Og det er jeg glad for, for den makten ville jeg ikke klart å la vær å misbruke.

    Jeg vil ikke tilbake til blodhevnens tid.

  3. Det får holde at vi prøver å mene, synes jeg.
    Og at vi aldri handler.

  4. Lin: Takk for det du skrev – både i din egen post og de ulike kommentarfeltene – det har fått meg til å tenke! Tusen takk for ordene dine!

    Beate: Jeg har i alle fall begge deler i meg, og jeg er usikker på hvordan jeg hadde reagert hvis noen hadde gjort noe mot mine barn.. Tanken er egentlig for skummel å tenke på.

    Sigrun: Prøve å mene, det er vel omtrent så langt jeg vil komme, ja.

  5. enhjorning

    Et innlegg fullt av selvinnsikt.
    Slikt vokser man på.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s