Category Archives: Godt og blandet

Hvordan fremstå som komplett idiot

Jeg har funnet en oppskrift på hvordan man kan få naboene til å tro at man er helt idiot, nærmest på grensen til dysfunksjonell.

Fra tid til annen har det vel hendt at jeg har tatt på meg meningstyrannibitch-hatten.

En meningstyrannibitch er veldig opptatt av at man må mene veldig mange riktige (i hennes øyne) og viktige ting, særlig om slike temaer som religion, politikk, krig og fred.

I det store og det hele ser meningstyrannibitchen på seg selv som et over snittet oppvakt menneske, et menneske som ikke lar sjansene til å predike hva som er rett og galt gå fra seg, og meningstyrannibitchen setter ikke nevneverdig pris på mennesker som ikke interesserer seg for samfunn og sammenhenger. Hun skakker kanskje litt på hodet av og til, når folk setter seg inn i ting og tang ved å lese sportsbilag og se på Hundeskolen.

Jeg vet jeg er slik noen ganger. Jeg vet også at jeg ikke alltid er slik, at jeg ikke alltid infilterer dagligdagse samtaler med temaer som økning i råvarepriser, fattigdom og dess like. Men, det skjer. Sikkert oftere enn jeg er klar over selv, for det er veldig mange slike ting som opptar meg.

Og grunnen til at jeg da mener jeg kan fremstå som en meningstyrannibitch, er fordi jeg virkelig mener (om enn ubevisst) at slike ting virkelig burde interessere andre også.

Dermed er det jo så herlig, å bli sett av naboen (eller en venn av naboen, jeg er usikker) i denne sammenhengen:

Vi satt ute på terrassen, drakk kaffe. Jeg hadde satt på meg datterens prinsessetiara. Noen ganger setter jeg den bare på hodet, så glemmer jeg litt at den er der, går meg en liten tur med glitrende plasttiara på, eller som i går: sitter ute og drikker kaffe, snart tretti år, tiara på hodet. Plutselig begynte jeg å snakke om Sonja. Dronning Sonja.

Jeg sa at jeg hadde blitt helt satt ut av at media hadde fokusert på at hun 17. mai i år hadde hatt 17. mai-rosetten (hundeutstillingspremie-lookalike) på høyre side. Det hadde vært bilder av Sonja i avisen, en vinkende Sonja fra slottsbalkongen (egentlig en veranda), bilder fra 17. mai ulike år, på alle bildene hadde hun rosetten på venstre side, men ikke i år, og det virket som om det sjokkerte både aviser og gamle monarkistdamer.

Ikke sant. Jeg er fortsatt i meningstyrannibitch-stemningen, disser media som fokuserer på heeelt feil ting bla bla bla.

Og det er klart; Det kunne jo ha fungert fint, det – dersom jeg hadde sluttet der, men jeg måtte selvsagt dra mediedissingen helt ut – to the next level, og begynte å fekte med armene og si alt for høyt noe sånt som:

Åååå! Er det muuulig? Rosetten, sløyfen, whatever – hva heter det, liksom, på høyre side! Høyre! Det er jo krise, det er jo KRISE! Hva har skjedd, hva tenkte du på, Sonja? Sonja, Sonja, Sonja!!

Og akkurat da kikket jeg skrått opp og til siden, og der går en nabo, eller en kamerat av en nabo, forbi. Å kalle blikket hans lettere oppgitt er en underdrivelse, han så ut som en semi-Natur og Ungdom- fyr, kanskje har han en meningstyrannibastard-hatt han liker å sette på hodet av og til, når han vil mene og synse om politikk, religion, krig og fred.

Og da er det jo så innmari fint at han nå kan snakke halvveis nedsettende om den idiotiske prinsesse-wannabe-naboen, som sitter med tiara en helt vanlig onsdag i mai, som snakker levende og oppriktig opprørt om Dronning Sonjas rosettfadese. Jeg synes jeg hører ham: – Sånt noe, sånt noe er folk faktisk opptatt av! Herregud det er ikke rart verden går på trynet når folk fokuserer på så fordømt uviktige ting. Og da kan sikkert vennene hans sjenke i litt mer rødvin, mens de ser på hverandre med ja, fy søren, folk er så ignorante-blikket, og så kan de løse verdensproblemer, siden så mange andre gir faen.

Det er alltid hyggelig å hjelpe til.

29 kommentarer

Filed under Øyeblikk, Babbel, Famileliv, Godt og blandet, Samfunn

Bestemor søker elsker

Et av dagens mest fornøyelige søkeord som er brukt for å komme hit:

bestemor søker elsker

Litt mer enn bare litt usikker på hvordan google etc. mener at det er fornuftig å sende folk hit når de leter etter dette, men jeg ønsker i alle fall bestemor lykke til 😉

Ah, nå forstår jeg det. Så i gammelt kommentarfelt her i bloggen at Groftekanten har hatt elskovsyke bestemødre på leting tidligere 🙂

trophy-wife.jpg

4 kommentarer

Filed under Godt og blandet

Juletanker,dobbeltmoral og gretne gamle gubber.

I går fikk jeg plustelig en form for julestemning. Det kan ha noe med at jeg gikk ned i boden for å finne esken med julepynt. Siden det er Luciadagen i dag, måtte treåringen ha sølvglitter rundt livet. Sølvglitteret bor julepyntesken, og jeg tasset ned i kjellerboden, bar esken opp. Vi åpnet den, fant frem glitteret, hang opp noen stjernelys og en enkel stjerne på ytterdøren. Egentlig burde jeg hatt bilde av stjernelysene, men det ville vært enklere å ta, dersom jeg hadde visst hvor digitalkameraet er. La meg heller beskrive.

Vi bor i et hus fra 1875. Opprinnelig et gammelt bryggerhus, og mye av det gamle er bevart. I trappen mellom 2. og 3. etg. er den autentiske murveggen. Daglig ramler det ned puss, den er fantastisk. Diagonalt går en gammel bjelke. Langs denne festet jeg en enkel remse med julestjernelys, og det ble ikke jalla, det ble fint. 

Å

Sa vi.

Så la jeg ungene, fant frem Luciakjolen. Fant frem klær til alle, siden vi skulle være i barnehagen veldig tidlig, og jeg er ikke så flink til å stå opp tidlig om morgenen. Jeg må jo, men det er som en lidelse hver dag. Men vi kom oss dit, det var nydelig. Jeg satt med et så inhabilt smil bare en treåringmamma kan ha, mens jeg smilte med hele meg og tenkte: hun må jo være på grensen til et geni, det barnet. Går pent i rekken sin, synger sangen, lyset høyt hevet. Hvit kjole med sølvglitter.

Jeg drakk kaffe, og åtteåringen spurte ørten ganger om jeg ikke ville smake på en av lussekattene? Det burde jeg sikkert ha gjort, men jeg klarer ikke det. Jeg fikser rett og slett ikke tanken på å spise baksten knadd av klamme barnehender, krydret med buser. Men, jeg tok en pepperkake og en clementin, og tenke: sånn skulle dagene alltid ha vært. Slik skulle det alltid ha vært å levere i barnehagen. Dunkel belysning, kaffe, tid til samtale med de andre foreldrene.

Nå er jeg hjemme. I dag skal jeg lese. Har siste eksamen for i år på mandag, tror det skal gå bra.

Innledningsvis sa jeg at jeg fikk julestemning av å hente esken. For meg er julestemning noe fysisk. Det er ikke et astrakt, ullent begrep, men det er noe jeg kjenner rent kroppslig. Det føles nemlig som om gulvet blir mykere. Det lukter annerledes. Jeg, som overhodet ikke er et nipsmenneske og heller ikke overdriver julepyntingen, kan se på julestjernene og kjenne at jeg merker i magen at jeg gleder meg.

Samtidig kjenner jeg jo litt på min egen dobbeltmoral. Noen ganger er jeg liksom så skinnhellig, roper ut om at det beste er å kjøpe en geit, få et barneby-barn. Sier til meg selv, at det skal jeg si at jeg ønsker  meg. Og, når jeg får spørsmålet om hva jeg ønsker meg til jul, så svarer jeg bøker, gavekort i en skobutikk, ny bukse.

Jeg har faktisk ikke sagt en eneste gang at jeg ønsker meg en geit.

I går kveld fikk jeg mail fra Universitetsforlaget. God jul og godt nytt år til alle samarbeidspartnere. Julehilsen på mail, og info om at de sender penger til Redd Barnas utdanningsprosjekt i Etiopia. Jeg tenkte: det er rart det der, at jeg nesten føler dét kompenserer for at jeg har egoønsker til jul, når jeg hele året går rundt og tenker at jeg ikke trenger noen ting. 

Og jeg satte meg ned i sofaen. Skrudde på TV, og på NRK viste de dette programmet:

Grumpy Old Men: Christmas Special: Del 1 

Del 2

Del 3 

Del 4 

Del 5 

Del 6 

Del 7 

Ser du Supermann?? De gretne gubbene er nesten akkurat sånn som deg!

3 kommentarer

Filed under Godt og blandet

Livet, døden, kjærligheten og bloggen oppsummert.

Jeg ser ikke deg, du som kommer inn her for å lese. Jeg har noen faste lesere som kommer innom ganske så ofte, men mange havner også på min side etter å ha søkt i google, kvasir eller en annen søkemotortjeneste.

Hvis jeg deler inn i klassiske livet, døden og kjærligheten – kategorier, sånn for enkelhets skyld, og i tillegg legger til kategorien bloggen, for de spesielt interesserte: her er en kort-kort oppsummering av denne bloggens viktigste budskap.

Det er ikke så lett å se, egentlig, men det ligger en del lenker i dette innlegget. Der er skriften litt fetere (men forskjellen er ikke stor..hm, noen som vet hvordan dette endres?) og musepekeren blir til en pekefinger.

Livet og døden.

Livet er stort. Livet er smått. Livet kan være både rart og trist. Noen lever lykkelige liv, andre gjør ikke det. Likefullt er hver dag en del av livet. Dere husker kanskje en reklamefilm for en stund siden. Stig Johansons ord på skjermen:

 Alla dessa dagar som kom och gick, inte visste jag at de var livet.

Jeg husker ikke hva denne reklamefilmen skulle reklamere for, men budskapet til Johanson, det husker jeg. Alle disse dagene hvor jeg stresser med eksamen, artikler, barn, hus, løping fra det ene til det andre – det er livet. Jeg må ikke glemme det. Livet er ikke noe som skjer, etter man er ferdig med det man skal gjøre.

Mange kommer hit fordi de søker etter ord som har med døden å gjøre. Det kan virke som om flere som kommer hit, er mennesker som fortsatt lever, mens noen av deres kjære er gått bort.

Mange som søker på google og havner her, har et liv som ikke er så lett. Søkeord som går igjen er

Selvmord

Livet etter selvmord

Etterlatte+selvmord

Sliter psykisk

Homofili+selvmord

– og mange flere av samme type. I det siste har det også havnet folk her, som har søkt etter Pro-Ana (de som ikke kjenner til hva det er, kan trykke her). Da tenker jeg at jeg er glad de heller kommer hit, enn til en side som forteller dem at de er flinke hvis de ikke spiser.

Ingens liv er utelukkende enkelt. Og man kan si så mange ganger man bare vil, at det er ganske greit å leve livet i Norge, kontra nesten alle andre land i hele verden. Men, det betyr ikke at folk ikke kan ha det vondt inni seg i Norge. Mange har det, svært mange vil slite i løpet av livet. Allikevel kan det virke som om vi er livredde for å snakke om det.

I alle fall hvis det angår oss selv.

Vet dere, jeg er faktisk veldig glad for at de som søker kommer hit. Like etter jeg hadde lagt inn et innlegg om Mental Helses nye nettsted hvor man anonymt kan skrive om det som plager en, og så får svar, gjorde at noen som på google søkte etter «trenger å snakke om psykisk lidelse» havnet hos meg. Lenken jeg la ut til Sidetmedord ble klikket på en del ganger.

Et annet innlegg som genererte treff, var et jeg la inn om en radiodokumentar på NRK om incest. Flest mulig bør høre på den, for det gir de av oss som ikke selv har opplevd dette, mer reflekterte tanker omkring noe av det mest tabubelagte i vårt samfunn. Psykisk helse er tabu. Men incest er det svarteste av det svarte, det tør vi ikke snakke nok om. Stillheten vår kan være ødeleggende, tror jeg.

I høyremargen på denne siden kan du finne en oversikt over kategorier. Innelegg om psykisk helse står oppført under «helse». Nærliggende, ikke sant 🙂

Kjærligheten.

Min store kjærlighet er min familie. Jeg beskriver dem som samboeren (Supermann), åtteåringen og treåringen. Ja, nå har toåringen blitt tre, derav «navneskiftet». De er det viktigste av det viktige for meg. For de som har lest her en stund, samboeren kom seg fint igjennom det Iskwew kalte Sivilisasjonens endeholdeplass, også kjent som Nye Sandvika Storsenter. I anledning toåring som over natten ble transformert til en treåring, måtte lekekjøkken handles inn. Han bestod med glans, både selve handleturen og den påfølgende monteringen. Ja – det kom flatpakket.

En annen av mitt livs store kjærligheter, er bøker. Jeg elsker bøker. Jeg elsker å lese. Den boken som gjør at flest mennesker havner på siden min, etter å ha søkt, er Rohinton Mistrys fan-tas-tisk-e bok Balansekunst (A fine balance). Har du ikke lest den, gjør det. Jeg er nesten sikker på at du vil tenke at det var en lur ting å gjøre. Jeg skrev om boken her. Hvis jeg noen gang skulle bli berømt, og folk skulle være interessert i høre om boken som forandret mitt liv, så ville jeg svart Balansekunst.

Nå leser jeg Fyrsten av Machiavelli. Jeg har hatt den liggende ved sengekanten en stund, men startet først skikkelig i går. O fryd. Ikke rart den er berømt.

Det er så mange andre gode også. Jeg må visst lage en liste en dag.

Åtteåringen er forresten en lese-racer. Men, han sliter litt med å få historiene han lagrer inne i hodet, til å komme fra hjernen, ned gjennom armen og deretter ned på papiret. Det skal vi øve litt på, for det er noe kjærlighetsaktig over det å skrive, formidle noe, tømme hodet. Å skrive handler om å dele. Mine tanker inne i mitt hode betyr ikke så mye, dersom jeg ikke kan få en mulighet til å videreformidle.

Og da er vi med ett inne på min siste oppsummeringskategori. Og det var før jeg koblet kjærlighet til valpolicella, parmesan, tomater som smaker sol, friske og kalde høstmorgener og kvelder, Toscana og god kaffe. Dét dreier seg også om kjærlighet for meg.

Bloggen.  

 – Så rar hun er, vil kanskje noen tenke.

Elsker hun kaffe? Kan man ha et lidenskapelig forhold til kaffe?

Selvsagt kan man det. Jeg tenker man kan ha et fullstendig eller tilnærmet lidenskapelig forhold til alt. Selv er jeg gjennomført emosjonell. Og, jeg liker å gå med fane.

Å, hun er en av de som bråker om alt, vil kanskje noen konstatere.

Min kontra===> Ja.

Bloggen er blitt mitt fristed til samfunnskritikken. Å kritisere for å bedre, det er dét jeg er opptatt av.

Vi snakker ofte, både i dagligtale og i media, om samfunnets svake grupper. En urettferdig merkelapp, for i denne merkelappen inkluderes jo ofte bare elementer som de såkalt sterke har mer av enn de såkalt svake. Det dreier seg om god økonomi, utdanning, jobb, en god helse. Mennesker med mye penger, høy utdannelse, en fancysmancy jobb og god helse ses på som ressurssterke. Er du sosialklient med bare ungdomsskole, rusproblem og bor på gata, så kan vi gå rett forbi deg, ikke snakke med deg, ikke bry oss om deg, ikke tenke på deg selv om det snart er desember og kaldt og du kanskje må bo ute. Whatever, ikke vårt problem, klar deg selv, jeg skal hjem til lammesteken.

 Mange er jo sånn. Og, vi må våkne opp her, altså. Det går ikke an. Jeg har skrevet flere innlegg om dette også. Jeg er ikke noen Mor Teresa. Jeg ser ikke på narkomane som hellige kyr som skal vernes mot alt, som det ikke skal stilles krav til. Krav er sunt, det. Krav vitner om respekt.

Bloggen er et sted hvor jeg kan skrike ut om det som opprører meg. Det er et forum for engasjement. For, under kjærlighet skrev jeg om formidling. Blogg dreier seg om formidling. Kan man formidle engasjement, så kan det rett og slett være slik at man er så heldig at andre også påvirkes, slik at de ønsker å endre på det som er urett. Engasjementet i sofakroken, det funker ikke så bra det, for da bor det bare inne i ditt hode.

Det må ut

6 kommentarer

Filed under Babbel, Blogger, Blogging, Godt og blandet, Helse, Victoria redder (hver)dagen din

Delightful and beloved (om å løpe gjennom dagene)

Jeg løper gjennom dagene. Jeg løper som en virvelvind, som skal rekke over alt mulig, mens jeg absolutt skulle ha rukket over noe helt annet; gjerne samtidig.

Jeg har dager hvor jeg registrerer at mailboksen fylles, jeg rekker så vidt å tenke på noe fint, før jeg svarer neste. Jeg skriver oppgaver på skolen, jeg leser pensum, jeg smører matpakker, jeg prøver å være en som kan lese for ungene mine så mye de vil (a lot), jeg prøver og jeg prøver på så mange ting.

Små og store ting fyller dagene. Fritid er et fremmedord, men jeg koser meg for det. Jeg liker jo å lese. Jeg liker jo å skrive. Jeg har smilt i flere dager, uker kanskje, at de to vakreste ordene jeg vet om

delightful

beloved

– og det er jo igrunnen flaks at det skal lite til, som tanken på noen ord, før jeg er glad igjen, og tenker at løvet jammen er rødt og fint, selv om jeg har det travelt.

Og jeg tenker tanker om at jeg en dag skal ha rikelig med tid. Tenk det! Rikelig med tid. Luksus. Nesten helt sprøtt, men jeg gleder meg. For de dagene, de skal fylles med å skrive noe helt annet enn kjappe bloggposter på impuls, de skal fylles av god stemning, av sider som fylles med de mest vindunderlige epos. Men først skal jeg kanskje bare skrive noe tral, sånt som selger i bøtter, slik at jeg endelig får tid til å puste litt. På den måten slipper jeg kanskje å være tom for krefter før fylte tretti, og drømmen om dagene med rikelige mengder tid kan leve videre.

Legg igjen en kommentar

Filed under Godt og blandet

The Traveler IQ Challenge

Morsomt. Veldig morsomt, faktisk!

Og jeg traff riktig land i alle fall noen ganger 🙂

Men, min reise-iq har visst et stykke å gå før den tar igjen den mer ordinære iq-en. Foreløpig har jeg kun reise-iq på 91. Hva med deg??

traveler-iq.jpg

Klikk her for The Traveler IQ Challenge!

Oppdatert: 110 🙂  

 (bare for å skryte av det middelmådige)

17 kommentarer

Filed under Godt og blandet

-It made me a stronger person

Jeg kan ikke noe for det, jeg må poste dette. Kall det gjerne et svakt søndagsøyeblikk i trashens navn.

– It [oppholdet i fengsel, vic anm.] made me a stronger person, sier Paris selv. Videre sier hun at hun føler hun kan gjøre hva som helst nå, og at alle de rundt henne er stolte over at hun klarte å gjennomføre dette, både familie og venner mener visst at hun er svært sterk.  WTF??

Jeg så dette klippet like etter det var lagt ut, og til det hører vel en innrømmelse om at jeg da faktisk søkte etter Paris Hilton på youtube, fordi jeg visst at hun hadde vært med i Letterman og at besøket ikke akkurat gikk i hennes favør (jeg vet ikke hvorfor den typen info i det hele tatt fester seg i harddisken min, til mitt forsvar er det ikke så ofte det skjer :-)).

Og, selv om jeg ikke er så overbegeistret for Letterman,  så synes jeg dette klippet er småmorsomt. Og jeg synes faktisk noen av reaksjonene på klippene er ustyrtelig komiske også, fordi det tydeligvis er så mange som opprøres av at Letterman faktisk våger å «disse» Paris.

Samtidig er det jo mange andre som ikke mener han gikk over streken her i det hele tatt, og der finner dere meg.

5 kommentarer

Filed under Godt og blandet