Category Archives: Skole

Bedriftsøkonomisk forskningsprosjekt basert på common sense

Eller, basert på galskap og idioti, om du vil. Eller begge deler. Kanskje er min common sense så preget av galskap at de to begrepene flyter inn i hverandre.

Saken er denne, og her serveres den korte versjonen.

Jobb. To barn. Samboer. Hus. Famile. Venner. Hente. Bringe. Middag. Vaskehjelp? Stress. Tidspress.

Tar like gjerne 42 studiepoeng dette semesteret, bare for å sparke litt ræv, vise fingeren til verden og kunne le sist og best.

Ler ikke sist og i alle fall ikke best.

Blir veldig sliten.

Bestemmer meg for å kutte ut et par eksamener.

Får medhold – kloke folk rundt meg mener det er lurt.

Leser dermed bare på de andre fagene.

Slapper av litt.

Kommer nesten i vater.

Får ladet batteriene til sånn cirka 20 %.

Blir angrepet av galskap igjen.

Tenker at det kan være moro å prøve allikevel. Sånn uten å ha lest, liksom.

Vil ta eksamen i morgen.

Bare sånn for å prøve.

[Liksom]

Innser at mitt store problem ligger omtrent heromkring

Får ladet batteriene til sånn cirka 20 %.

Blir angrepet av galskap igjen.

Happens every time.

Men nå vil jeg bare prøve, for moro skyld. For hvis jeg får til denne eksamenen her, så er min common sense fra nå av omdømt fra galskapaktig til genial.

Jeg kunne godt like å ha en genial form for common sense.

2 kommentarer

Filed under Idiotisk, Skole

Eksamen og syklonen Nargis

Altså.

Jeg lurer på hvor mange poster jeg har skrevet om at folk må se til å få øynene opp for verdens kriser. I alle fall skrev jeg mye om det før, etter hvert som mitt eget liv er blitt stadig travlere, så er det blitt mindre våkn-opp-folkens-blogging, og mer et-eller-annet-som-faller-meg-inn-blogging.

Som fjortis foraktet jeg de voksne, de som med glans i øynene fortalte om at de hade stått på den ene barrikaden etter den andre, demonstrert, marsjert, skreket ut i idealistisk rus. Se på dere nå, tenkte jeg. Hvor ble det av engasjementet, hvor ble det av gløden, hvor ble det av viljen til og evnen til å endre på

det

som

er

feil?

Hvordan klarte dere å glemme kampsakene? Ble det for mange søndagsmiddager? Ble det for travelt å vaske hus, passe unger, file negler, snakke om ting i stedet for å gjøre ting? Hvor ble det av foren eder, hvor ble det av de ideene som engang gjorde dere til de dere ble?

Og så innser jeg at jeg, i min streben etter å få til noe for min egen del, ikke engang hadde fått med meg dette. Før nå i stad.

Cyclone Nargis left a trail of destruction as it moved inland from the Bay of Bengal. An Al Jazeera correspondent reports from inside Myanmar.

Det gjør liksom en liten eksamen i morgen mindre viktig. Jeg holder visst på å vikle meg inn i en boble. Best jeg kommer meg ut av den.

2 kommentarer

Filed under Meninger, Samfunn, Skole

Here today – gone tomorrow

Og mens jeg leser til alt for mange eksamener og regelrett holder på å forgå av stress, går resten av verden sin skjeve gang.

Østerrike atter en gang rammet av en tragedie av syke dimensjoner. Jeg kan jo ikke vite det sikkert, det kan jo bare de involverte, men jeg tror at dersom noen i min familie hadde laget en egen leilighet under selve huset og sørget for at det ble født intet mindre enn syv barn der, så kan det hende jeg hadde merket det.

Nå vet med ett liksom alle at biodrivstoff ikke er bra, verken for regnskogene, verdens matvareproduksjonssituasjon eller for atmosfæren. Det er rart med de såkalte etablerte sannhetene.

Here today, gone tomorrow.

Jeg gleder meg til å sette meg ned om en drøy måned. Inntil videre blir det vel lettere sporadiske oppdateringer av denne siden. Huhum. Hver gang jeg har sagt dét har jeg hatt hyppigere postefrekvens enn normalt, så da kan det jo hende det heller blir mer enn mindre.

Men nå, tilbake til lesing om AS, ASA, DA, ANS og andre særdeles morsomme ting. Først skal jeg høre på:

Pavarotti / Panerai: O Mimì tu più non torni

La Boheme 1972 Berlin Philharmonic under Karajan. Luciano Pavarotti (Rodolpho) and Rolando Panerai (Marcello).

4 kommentarer

Filed under Musikkvideoer, Skole

Sammenhengen mellom stress og ytelse.

Jeg er ikke så mye her inne akkurat nå. Jeg drikker for mye kaffe, jeg skriver oppgaver. Jeg jobber. Om under to måneder skal jeg ha gjennomført seks x eksamen.

Det kan godt hende det går riktig bra. Men, da må jeg liksom sørge for at hodet sitter skikkelig godt skrudd fast. Og, jeg må ikke tenke på at eksamen er noe å være redd for, jeg kjenner meg nemlig temmelig godt igjen i denne lille figuren her. Men, jeg vil nok ikke kalle det verken stress eller angst før det bikker over, men hvor i alle dager er egentlig skillet mellom «mye å gjøre, men takler det veldig bra» og til murveggen?

Jeg har jo i følge opptil flere innen legestanden et svært velutviklet eagertoplease-monster som bor inne i hjernen min. Vil klare, og noen ganger er det jo ikke like lett å vite om den indre kritikeren egentlig er venn, fiende, eller begge deler.

Jeg blir jo helt besatt av

Citius, altius, fortius

og da er det ikke OL det dreier seg om, men den kontinuerlige trangen til å få til, kombinert med en litt for velutviklet frykt for å gjøre ting for dårlig. Det er nok ikke så dumt å være slik, ha det sånn og streve på den måten, såfremt man klarer å dosere det litt fornuftig. 

Og se, nå skal jeg liksom distansere meg, snakker om at man må dosere.  

Tilbake til oppgave.

 

2 kommentarer

Filed under Babbel, Skole, Tankeloop

Vic prøver å påvirke BI-studenter

Endelig fredag.

[La nettopp ut et lite innlegg på skolewebsiden i Anvendt mikroøkonomi. Lenge siden jeg har gjort et liknende stunt der inne nå, men denne gangen klarte jeg ikke å la være]

Sitter og leser litt, og leser om Bokbransjeavtalen (Erik Grønn, 2008: 510). Og da kan ikke jeg la være å komme med et lite apropos, for jeg leste nemlig denne kronikken i stad: Raset i bokbransjen

Kronikkforfatteren sier blant annet:

”Nedgangen begynte ikke med den nye bokavtalen. Den begynte lenge før, da storforlagene sodomiserte sin egen bransje ved å kjøpe opp bokhandelen, såkalt vertikal integrering.

Hver for seg kan symptomene synes små, men ser man dem samlet, kan man lure på om det er mulig å overleve: Alle vil skrive, ingen vil lese. De som skriver, har funnet ut at det lønner seg å slurve. Det er en av årsakene til at ingen vil lese.”

(…)

”Å spre tankegods – essensen av kulturliv – har ikke i øyeblikket eller i den aller nærmeste fremtid de beste kår. Men det skyldes noen statlige ordninger, ikke at det ikke finnes tankegods å spre.”

 

 

Ok. Jeg vet dette er på sidelinjen. Men, all den tid vi leser om modeller som forenkler verden, så er det kanskje litt ok å tenke på at vi faktisk får den typen verden som vi legger opp til. Er vi mot kinesiske myndigheters overgrep, ja – da får vi [også] snakke om noe annet enn OL i Beijing. Er det slik at vi bryr oss om miljø – så får vi bruke mindre, da. Er vi opptatt av å utjevne forskjeller, så må vi som har mye dele mer.

Det. Er. Ikke. Vanskelig.

Lite utdrag fra autentisk samtale. God venninne og undertegnede.

Victoria, hvorfor studerer du egentlig økonomi?

Det var en venninne, semiskeptisk blikk.

– Altså, jeg fatter det ikke, for du sier bare masse greier om at du blir så sur av den profittmaksimerende tenkningen.

For å være ærlig er jeg litt lei av å høre om det, for det er jo på grunn av den skolen du aldri har tid til å sitte og ralle slik med meg, som det vi gjør nå.

Hm. Hun har jo rett. Jeg svarte bare

– Ehm. Jeg går der, fordi. Ja, nettopp. Fordi.

– Victoria, veldig dårlig svar. Du må ha tenkt mer enn dét??

– Hmnja, kanskje. Jeg tror jeg skal utvikle en eller annen økonomisk modell som peker på effektivitetstapet som oppstår ved at vi faktisk bevisst velger å

i) lese det som ikke utfordrer annet enn lyst- og velværesentrene i hjernen.

Å, så mye mer slitsomt det er å lese M. de Cervantes Saavedra enn Anne Holt. Å, så mye morsommere det er også, fordi det er nyttig, fordi det er vanskeligere.

ii) kjede oss.

Kanskje ting hadde vært litt bedre [i verden] hvis vi rike slapp å bruke så masse tid på å kjede oss i hjel, utvikle livsstilssykdommer og slite med tristesse fordi vi ikke har noe vanskelig å holde på med. Ikke sant, det er som om verden snurrer rundt i karuselltempo, verdens største berg- og dalbane, den er av[regnskogs] tømmer, ikke sant – det rister skikkelig, og jeg står på bakken og ser på, og roper: – kom dere ned, bli med for å gjøre noe van-ske-liiiiiig! Men ropene drukner i tre-berg-og-dalbane-støyen, og alle ler og roper, men til slutt så stenger fornøyelsesparken fordi det er blitt common sense at effektivitetstap ikke bare dreier seg om penger, men uutnyttede hjerneressurser og manglende empati, tiden hvor cash is king er over, og da, da (!!!) kan verden gå litt fortere fremover.

iii) ignorere det som er feil

For det er jo det vi holder på med, hele tiden. *hikk* Har du noe vann?

– Ok, Vic. Dét var litt bedre svar, kanskje. Men nå er det nok vin for deg, ok?

– Ok.

I mellomtiden er det vel bare å ta turen til Tronsmo innimellom. Der er jeg helt på nett med Jan Erik Vold, som sa ”det finnes bare én hip bokhandel i Norge”.

Legg igjen en kommentar

Filed under Samfunn, Skole

Stresser verre, men roer meg ned med kaffe og The Long and Winding Road

Holder på med alt for mange ting samtidig.

Når man roer seg ned med kaffe, har man kanskje misforstått noe fundamentalt om koffein.

Innser at tankene jeg hadde i går kveld, om at «det er jammen ekstremt godt å komme igang igjen etter ferien» er slike tanker jeg skal legge av meg. For det er ikke helt riktig. Nå, for eksempel, hadde jeg kjempelyst til å skrive noe fint og nesten-klokt her inne, men så kommer jeg ikke på noe fordi hjernen oppfører seg som  overstresset og hysterisk allerede fire timer etter jeg startet opp for dagen.

Må bare gjøre ferdig-mantraet suser i hodet.

Jeg må slappe av i fem minutter, lage en kaffe, og høre på

The Beatles – The Long and Winding Road

Kommer plutselig tilbake med noen semi-smarte betraktninger og meningssynsinger.

Må bare bli ferdig med et par oppgaver først.

4 kommentarer

Filed under Øyeblikk, Musikkvideoer, Skole

Metode, dataanalyse og galskap

I morgen har jeg eksamen i Metode og dataanalyse. Begreper flyr rundt inne i hodet, lukker jeg øynene ser jeg ANOVA, faktoranalyse, regresjon.

Jeg sitter og tenker på variabler, reliabilitet og validitet. og  Jeg sitter og tenker på at jeg faktisk er litt REDD foran eksamen i morgen. Jeg pleier å føle en viss grad av kontroll, men jeg gjør ikke det nå.

Jeg vet ikke om jeg vet det jeg skal og bør vite, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skulle forklare at jeg vet det jeg faktisk vet.

Dette er ikke bra.

Nå har jeg hatt eksamen i matte og organisasjonsteori. Begge deler har gått veldig bra. I tillegg skal jeg ha makroøkonomieksamen snart. Den tror jeg også kommer til å gå bra, makro åpenbarte seg for meg i høst, som noe veldig spennende, moro. Jeg har vært helt ekstrem, nesten hatt mer lyst til å sitte og lese makro enn å gjøre nesten hva som helst annet.

Jeg liker statistikk.

Jeg gjorde en veldig god eksamen i statistikk i fjor.  Jeg liker derimot ikke at vi bare skal hoppe over en masse greier som jeg tenker er lurt. Hvordan kan jeg sitte og analysere spss-utskrifter, dersom vi ikke har fokusert på det som ligger bak? Mulig andre skjønner det, men det gjør visst ikke jeg. Mulig noen bare kan si seg fornøyde med at resultatet er signifikant, siden det står sig<0,05 i spss. Men jeg vil vite hvorfor.

Jeg tror at vi hadde lært mye mer, dersom vi hadde fokusert på hva dataanalyseprogrammene gjør. Det er jo ikke vanskelig å regne ut, men det blir vrient når det, som i eksamenscaset, er 148 respondenter og 29 spørsmål. Det blir fort mange regneoperasjoner, så derfor har jeg ikke hatt mulighet til det, og nå sitter jeg og tenker på alle de begrepene som jeg får helt noia av, fordi jeg ikke klarer å forklare dem helt fullt ut.

Det er visst bare sånn jeg er. Klarer liksom aldri å bare ta noe for det det er. Jeg skulle ønske jeg hadde hatt statistikk før spss og slike programmer kom. Da hadde det vært moro, da.

8 kommentarer

Filed under Skole