Category Archives: Trangsynthet

Forslag til ny ekteskapslov legges frem i dag.

I dag legger regjeringen fram forslag til ny ekteskapslov. Forslaget omtales som en kjempeseier for homofile og lesbiske

(eller blir det ikke gjort i dag pga alt styret i BLD? I såfall får jeg da håpe de ikke drøyer for lenge!!!! )

– Dette er en gledens dag for alle som er opptatt av rettferdighet og likebehandling. Det er godt å se at vi ikke lenger skal ha et lovverk som diskriminerer på bakgrunn av seksuell legning, sier Siri Hall Arnøy, tidligere stortingsrepresentant for SV.

Les resten i Dagsavisen

Jeg gleder meg veldig til det blir natt og jeg får tid til å sette meg ned å skrive om dette 🙂 Nå har jeg altfor mange ting jeg må gjøre, og dette har jo vært en av de sakene jeg har blogget mye om – så jeg trenger at det blir et skikkelig innlegg, og da må jeg ha mer tid enn jeg har nå 🙂

2 kommentarer

Filed under Øyeblikk, Fordommer, Meninger, Politikk, Samfunn, Trangsynthet, Uvitenhet

Alle taxisjåfører er dumme og bussjåfører stigmatiserer de svake.

Slik må det jo bare være? I alle fall dersom jeg skal følge logikken til to representanter fra de to yrkesgruppene. I går tok jeg taxi og buss, og det ble en selsom opplevelse.

Morgenen startet på overtid. Vi hadde slumret «sju minutter til » et ubestemt antall ganger og da jeg endelig fant det for godt å stå opp var klokken allerede blitt 0730. Fikk eldstemann ut av huset, sendte ham i retning skolen. Så var det et stress med å smøre resten av matpakkene, kjempe mildt mot toåringens hårbørsteaversjon, finne like sokker og så videre. Konklusjonen på løsningen av morgenlogistikken ble å ta taxi til barnehagen, løpe inn med oppgitt «jeg skulle vært på et møte for fem minutter siden»-blikk. Barnehagepersonalet forstod, jeg kunne løpe tilbake igjen og kjøre taxien videre.

Jeg hadde tatt med barnesete siden det er vrient å få taxi med barnesete der vi bor (egentlig har det vært det enten vi har bodd i Oslo, Asker eller Drammen hvor vi bor nå). Følte det nesten en smule nevrotisk, for barnehagen er bare rett opp en liten bakke. Men, føre-var-prinsippet gjelder. Better safe than sorry, slik er det jo bare, det er innarbeidet hos oss nå.

Men, jeg nevnte til taximannen, dum som jeg var, at jeg for en stund siden hadde snakket med en venn som kommer fra Kurdistan. Han smilte av meg en gang jeg snakket om barneseter og sa at i hans hjemby kjørte de fleste uten. Årsaken var at mange ikke hadde tilgang, og at man – dersom ungen skulle fraktes fra A til B i bil – var pent nødt til å ha barnet på fanget. Mange i alle fall. Og, sa han, som regel gikk det bra. Han snakket ikke negativt om norsk barnesetefokus, men viste meg bare en liten bit av hvordan han var vant til å kjøre bil.

Taxisjåføren misforstod meg 100%. Han tente faktisk på alle pluggene. Ropte ut at «hvorfor kommer de hit, da? Hvis de bare skal snakke dritt, kan de holde seg der de kommer fra!»

Jeg trodde ikke mine egne ører. Tenkte, dette kan bli en interessant tur, dog er jeg glad den er temmelig kort. En time med den mannen, og det kunne endt med brukken nese, fortrinnsvis min kanskje. Jeg klarte ikke å komme med kontra, for jeg ble så satt ut. Men, han fortsatte og fortsatte. Snakket skitt om pakistanere, somaliere (de er jo helt umulige å integere! sic) og mange flere.

Til slutt var det mer enn nok for meg, og siden turen allikevel nærmet seg slutten og jeg hadde det travelt med å punktere samtalen, gikk jeg bare rett på. Jeg sa at jeg ikke forstod hvordan han kunne generalisere over grupper på den måten. At somaliere ikke er mulige å integrere, kalte jeg det dummeste vås jeg noensinne hadde hørt.  Jeg sa at for mange innvandrere i Norge oppleves livet som temmelig hardt. Taximannen begynte å harke, og barket frem mer galle. Jeg smilte det arrogante smilet jeg kan få (it runs in the family) når jeg vet at jeg har rett og andre rett og slett tar feil. Jeg fremførte budskapet mitt og avsluttet taxituren med å be om kvittering og si at jeg heretter kunne følge hans logikk og innbille alle andre jeg kjenner, møter, eller forholder meg til på annen måte, at taxisjåfører er dumme tvers igjennom. Alle sammen. Jeg sa sikkert fordomsfulle og stakkarslige også. Og tykkfalne. Hva tenker du om det? , sa jeg og slang døra demontrativt igjen mens jeg ristet på hodet.

Så var jeg på seminar, det kommer jeg til å skrive om en annen gang, for det var spennende.

Etter seminaret skulle jeg hjem. Jeg skulle ta bussen, og på akkurat den bussholdeplassen sitter det ofte et par av livets litt for glade gutter. Det er flere av byens mest slitne, som bruker nettopp dette busskuret til å slappe av litt, det fungerer nærmest som et treffsted. Da jeg nærmet meg, så jeg at det lå en fyr og sov på benken. Masse folk rundt. Ingen som reagerer på at mannen ligger der og er synlig kald. Oppgitteheten av andres apati skrek i meg, for dette har jeg nå sett omlag tusen ganger, f.eks her. Jeg gikk bort til mannen og ristet i ham, han pustet og jeg tenkte at han høyst sannsynlig bare var drita, men kald var han jo uansett. Han lå på en benk som kanskje er 40 cm bred og han holdt flere ganger på å falle ned. Jeg prøvde å vekke ham, for jeg var ikke spesielt interessert i at han skulle ligge der og fryse, midt blant folk som alltid snur seg bort fra mennesker som tydelig trenger noe annet enn nettopp avstand.

Så klarte jeg å vekke ham. Men, da han våknet begynte han å skli litt nedover, og det var med nød og neppe jeg fikk stablet ham opp på benken igjen. Da sa jeg litt sånn halvhøyt at det kunne vært ok om noen gadd å hjelpe meg. Jeg sa at det står sikkert tretti stykker her, så noen av dere kan vel kanskje hjelpe til litt? Målet mitt var nemlig å sjekke om karen var i stand til å komme seg et annet sted, for jeg vet at politiet henter disse gutta hvis de ligger der, og det er jo ofte slik at denne hentingen ikke alltid er så skånsom. Jeg spurte om det fantes noen varmestuer i byen, ok – det er ikke så kaldt nå, men om en måned er det annerledes. Han smilte skrått, sa han ikke trodde det var en del av Drammen kommunens byforskjønningsplan.

Ok, dette kan bli en lang historie, men den korte versjonen er at mannen våknet til og jeg skravlet med ham til bussen min kom. En av mannens kamerater var innom busskuret og sa til meg at det ikke var krise, for «han der, han er en bjørn, han klarer seg. Garantert!» Han sa til meg at det ikke var noe poeng å ringe etter noen. Men akkurat da jeg gikk på, så jeg at han la seg ned på benken igjen, og det blir fort kaldt på sene oktoberettermiddager. Dermed spurte jeg bussjåføren om han kunne sjekke neste gang han kjørte forbi (en halv time etter) om mannen fortsatt lå der. Dersom han gjorde det håpet jeg han ville gjøre noe. Dermed fikk jeg transportmiddelføreridiotuttalelse nummer to denne dagen. Bussjåføren sa bare «ÆSJ! Han der! Nei, det er ikke verdt innsatsen å gjøre noe for han der, han er bare søppel, de er det hele gjengen.»Han sa mer også. En god del mer. Rasshøl, tenkte jeg.

Nuvel. Så på samme dag fikk jeg to uttalelser. Begge negative om mennesker vi faktisk bør gjøre noe for. Ut fra dette, trekker jeg konklusjonen om at det er statistisk signifikant at mennesker som jobber innenfor transportindustrien er noen idiotiske kukkhuer. De er evneveike og inkompetente. Da bruker jeg deres logikk, og det er jo den eneste rette? Hæ?  Så nå får jeg rett og slett bare ta lappen fort som bare fy. Hvorfor jeg ennå ikke har gjort det, er jo nærmest en gåte, men nå haster det tydeligvis. Jeg tror det eneste fornuftige nå er å sende bort transportarbeidere med tvang og de som kan få bli igjen, de skal sove ute, bo ute, bare være ute selv om det er oktober og vind eller februar og 20 minus, og alle som ser dem skal bare snu seg vekk, og stikke hjem for å spise lammelår med røstipoteter.

14 kommentarer

Filed under Fordommer, Godt og blandet, Idiotisk, Meninger, Politikk, Samfunn, Samvittighet, Trangsynthet, Uvitenhet

Kristenblogg revisited.

For en ukes tid siden skrev jeg en post om at jeg mener Kristenblogg.no, et nettsted for kristne hvor de kan utveksle ideer og publisere tekster, er et skummelt sted. Posten min, Kristenblogg i vrangstrupen, gav min nyfødte blogg en foreløpig all time high, hva kommentarer angår. På grunn av jule- og nyttårsfeiring har jeg ikke fått fulgt opp kommentarfeltet slik det hadde fortjent, men inne i hodet har tankene surret som vanlig.

Da kommentarfeltet inne hos meg begynte å bli pakket av kommentarer, tok Undre ansvar og publiserte teksten Hva er det dere er så redde for, kristenkonservativene? Undre tok utgangspunkt i spørsmålet om hvordan enkelte kristne kan mene homofili er en synd.

Dette er et spørsmål jeg er opptatt av også. Tidligere i år, på den gamle bloggen min, skrev jeg noen tekster hvor jeg lurte på nettopp dette: hva er det som gjør at enkelte grupper kristne åpent går ut og fordømmer homofili. Nettopp den formuleringen gjorde at jeg ertet på meg noen, faktisk mente noen at det ikke var en fordømmende holdning, og med det var en bloggordkrig startet. Siden har den bare eskalert, og mange gode bloggere har vært frempå. Tiqui, Trond og selvsagt Undre. Frode aka Skrivende stunder var også ivrig, dessverre har han lagt ned sin blogg, og har blitt en av skribentene på kristenblogg. Hans første innlegg kan leses her, jeg vil nok anse Frode som et nyttig (sett fra mitt perspektiv vel og merke) tilskudd til kristenbloggerne.

Det er ikke rart det blir misforståelser. Da jeg i kommentarfeltet mitt (under Kristenblogg i vrangstrupen) skrev at det ikke er lett og møtes til en viss forståelse av den andre partens syn, brukte jeg som argument at flere av de kristne som hadde skrevet kommentarer var «over snittet religiøse». Dette var visst helt feil, ordet religiøs hadde en negativ undertone, og selv om de er frelst etc. kaller de seg ikke religiøse.

Jeg følger ikke mange til døra når det gjelder begrunnelser som går på kristendommens betydning for verdenskunsten, verdenshistorien, musikken. Av den lille kunsthistorien jeg har lest, så ser jeg jo at religionene har spilt enormt stor betydning for utviklingen av alt dette, og det kimser jeg ikke av. Men, det er helt på siden av det jeg anser som relevant. Ja, en del av verdens flotteste kunst befinner seg i kirkehusroma-vm-sixtinsk-kapell-tak-m.jpg

og mye fantastisk musikk er skrevet for kirken og gjerne med kirken som oppdragsgiver til kunstneren. Jovisst har religionskrigene satt sitt store preg på historien, og helt sikkert har kristendommen, jødedommen og hinduismen hatt stor verdi for utrolig mange enkeltmennesker.

Allikevel må det gå an å stille spørsmål, det må være lov til å stille seg sterkt kritisk til holdningene og synet både enkeltmennesker og grupper representerer. Når jeg stiller spørsmål ved kirkens og noen kristnes syn på homofili, mener jeg det er legitimt. Til opplysning er jeg klar over at det ikke er alle kristne som er motstandere av homofilt partnerskap, homofil adopsjon etc. Men, en del mennesker er det, og jeg er skremt over muligheten de har til å påvirke andre til det samme. Og, når det er sagt: homohetsen kommer også fra andre enn erkjent kristne, holdningene finner vi igjen hos mange andre, og det er nesten like ille. Når jeg sier nesten er det fordi det er forbeholdt de kristne å være motstandere av homofili med begrunnelsen at det strider imot bibeltroen og det kristne synet på synd og syndere.

Jeg har hørt det tidligere i denne diskusjonen, at det ikke er den homofile som kritiseres, men selve legningen og utlevelsen av den. Ikke mennesket, altså. Dette er forklart flere ganger, ved at de ønsker et fokus på at det er synden som skal straffes og ikke selve synderen. Jeg har hørt det mange ganger og jeg skjønner det fortsatt ikke: mener de at de kan si hva de vil om hvordan andre mennesker lever livene sine, uten at det skal påvirke mennesket de snakker om, sitter man som homofil og i enkelte situasjoner «angrepet» og tenker: Aha!Det er jo ikke meg de rakker ned på, men måten jeg lever livet på! Da er det jo lett(ere) å godta at jeg aldri kan adoptere, at jeg ikke har de samme rettighetene som andre!

Jeg tror ikke det er slik. Undre har nevnt den høye forkomsten av selvmordsforsøk blant unge homofile. Det er urovekkende lesing. Etter å ha lest undersøkelsen og også lest om hvordan noen av kristenkonservativene fraskriver seg ansvaret de har, så blir jeg oppgitt. Jeg mener ikke at denne gruppen strengt kristne har det fulle ansvaret for dette, men det er skuffende når såpass mange ikke engang ønsker å ta et delansvar.

Jeg har også et ansvar, og det forsøker jeg med mine midler å fylle. Jeg er ikke homofil, men jeg mener virkelig dette er en sak som bør engasjere massene. Tydeligvis er det ikke så lett, og til og med Barneombudet er ganske veik i forhold til dette. For en tid siden hadde han en uttalelse om at det «kan ta ti, tjue eller hundre år» før homoadopsjon blir en realitet (Ny Tid, 8.-14. desember 2006). Barneombudet bør ikke ha en slik likegyldig innstilling; Ikke er de i noen særlig tvil til homofiles evne til å oppdra barn, men de er ikke interesserte i tematikken heller. De stiller seg i rekken av pyser de også, for å si det på norsk.

Jeg merker av og til at blodtrykket stiger faretruende når vi snakker om disse tingene. Jeg engasjerer meg lett og jeg blir kanskje for raskt provosert. Denne gangen ønsker jeg ikke et kommentarfelt med ordkappestrid. Det har vært prøvd mange ganger og det funker ikke helt etter intensjonen.

Heller ønsker jeg nå å høre litt om hva som er problematisk med homofili, homofil adopsjon og hva som er vrient med homofile prester. Etter å ha hørt litt om hva som oppfattes problematisk hadde det vært fint å høre om ulike forslag til løsninger. Vi kommer ikke noen vei med å krangle, og kan hende kommer man lenger i samtaler som dette hvis man kan legge sårheten sin til side, og snakke om tingene helt frem og ikke halvveis. Jeg begynner å bli litt sliten av at vi hele tiden må passe oss for ikke å tråkke på tær, for når jeg mener kirken har en grufull historie og at jeg ønsker en raskere endring på kirkens samfunnssyn, så spytter jeg ikke på de som tror. Jeg stiller bare spørsmål, legitime spørsmål og de ønsker jeg svar på.

27 kommentarer

Filed under Forbannet, Fordommer, Helse, Homofilidebatt, Meninger, Trangsynthet