Category Archives: Uvitenhet

Forslag til ny ekteskapslov legges frem i dag.

I dag legger regjeringen fram forslag til ny ekteskapslov. Forslaget omtales som en kjempeseier for homofile og lesbiske

(eller blir det ikke gjort i dag pga alt styret i BLD? I såfall får jeg da håpe de ikke drøyer for lenge!!!! )

– Dette er en gledens dag for alle som er opptatt av rettferdighet og likebehandling. Det er godt å se at vi ikke lenger skal ha et lovverk som diskriminerer på bakgrunn av seksuell legning, sier Siri Hall Arnøy, tidligere stortingsrepresentant for SV.

Les resten i Dagsavisen

Jeg gleder meg veldig til det blir natt og jeg får tid til å sette meg ned å skrive om dette 🙂 Nå har jeg altfor mange ting jeg må gjøre, og dette har jo vært en av de sakene jeg har blogget mye om – så jeg trenger at det blir et skikkelig innlegg, og da må jeg ha mer tid enn jeg har nå 🙂

Advertisements

2 kommentarer

Filed under Øyeblikk, Fordommer, Meninger, Politikk, Samfunn, Trangsynthet, Uvitenhet

Det er Satan sin skyld!

I går så jeg inne på mitt wordpress-dashbord, at Kristenblogg hadde linket til meg. Jeg ble ørlite nysgjerrig og klikket meg inn på den etter hvert meget omtalte bloggen.

Måtte smile litt, for det jeg blant annet så var dette:

Til tross for mange sataniske angrep: Kristenblogg står fjellstøtt! Hva har skjedd i Kristenbloggs første leveår? Det skal jeg forsøke å belyse her.

Sammen med blant annet Undre og Ars Ethica, var et innlegg jeg skrev for omlag ett år siden, referert til som et satanisk angrep.

Etter å ha presentert noen av de sataniske angrepene, gjør Andreas Hesselberg (redaktør for kristenblogg), rede for året som har gått. Å starte kristenblogg var et kall, skriver han. Videre forteller han om medieomtalen de har fått, og så kommer han inn på de sataniske angrepene igjen. Om forfatterne av de sataniske innleggene kan vi lese:

Alle sataniske angrep har prellet av som dugg for solen. Priset være Gud for det!  

«Herre, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.»

Jeg kunne jo ikke dy meg. Jeg måtte kommentere. Og det måtte heldigvis Undre og Nicolas (forfatteren bak Ars Ethica) også. Også Martin, som i flere sammenhenger har diskutert blant annet homofili med et noe annet utgangspunkt enn meg, la inn flere kommentarer. Dersom du leser denne teksten, Martin, så vil jeg du skal vite at jeg satte pris på å lese det du skrev. Fortsatt er vi nok uenige, men jeg synes du legger deg på en mer moderat linje nå, enn for kun ett år siden. Hesselberg svarte Martin, blant annet med følgende (og det er nå poenget mitt kommer):

Når det gjelder begrepet “sataniske angrep”: Jeg tror at djevelen kan bruke intetanende mennesker til sin fordel, ved å angripe f.eks. Kristenblogg. Selv om ingen av de jeg har omtalt i dette innlegget er djevelen selv, kan deres angrep mot Kristenblogg godt være “arrangert” av djevelen, selv om de ikke er klar over det selv. Djevelen kan få innflytelse i oss uten at vi selv merker det.

Hehe. Selv om Andreas Hesselberg mente det var Nicolas som hadde kommet med det verste angrepet mot kristenblogg i løpet av året som er gått, så omtales også jeg som en som kommer med sataniske angrep. Jeg morer meg litt over hvordan Andreas fjerner ansvaret jeg har over egne tekster, for se! Det er jo faktisk Satan som har brukt meg, intetanende Victoria er blitt brukt av Satan, fordi Satan ønsker å skade kristenblogg. For vi må ikke glemme, kristenblogg er Guds verk.

Så. Neste gang jeg uttaler meg, fordi jeg fortsatt mener det begås stor urett mot blant annet homofile, i regi av kristne, kirken m.v. så vit da, at dette kan jeg rett og slett ikke noe for, jeg er bare en stakkarslig liten jente, som formidler Satans budskap, og ikke mine egne meninger.

35 kommentarer

Filed under Homofilidebatt, Idiotisk, Meninger, Samfunn, Uvitenhet

Tusen takk for mangt og mye

Takk ….

Til de som stemte på meg i Tordenbloggen i går 🙂 For selv om jeg liksom ofte later som om jeg ikke bryr meg om slike ting, så gjør jeg jo det, men «problemet» mitt er vel at slike ting lettere innrømmes de gangene det går bra. Hadde det gått skikkelig grisedårlig så kunne jeg jo fortsatt med å late som om det ikke betyr noe.

Takk for mailen jeg fikk tidligere i dag.

I dag fikk jeg nemlig en mail som omhandlet psykisk helse-jobbing, og det stod blant annet:

Vi som er aktører på psykisk helsefeltet og opptatt av brukerperspektivet må alltid ha med oss Don McLeans ord til Vincent van Gogh:

«And now I think I know

what you tried to say to me

how you suffered for your sanity

how you tried to set them free.

They would not listen

they´re not

listening still

perhaps they never will

Vincent av Don McLean

Og jeg husker med ett en av de mest idealistiske lærerne jeg noensinne har hatt. Jeg gikk i femteklasse, jeg følte meg stor i hodet [det gikk over etter hvert] og jeg husker faktisk [hvor gamlis det enn måtte høres ut] en lærer, som lot oss høre denne sangen. Vel og merke gikk han ikke rundt i klasserommet som på en amerikansk film, ei heller stod han på kateteret og så vidt jeg kan huske var det heller ingen av elevene som gjorde noe annet enn å sitte, lytte til musikken, og vi hadde blitt bedt om å «tenke på vårt» som han sa, det ble ikke reflektert så mye over da, men jeg antar han ville vi skulle sitte der, ta inn musikken uten å snakke sammen, gjøre opp våre egne selvstendige tanker om sangen og om teksten.

Etterpå spurte han oss hva hver og en mente denne teksten kunne bety.

Husk vi var ikke så gamle, så ikke mange av oss visste vel – om noen – hva van Gogh hadde malt eller hvilke lidelser han hadde opplevd, men jeg husker en smarting, en klok liten mann [han er vel en stor mann nå!] sa at han trodde sangen handlet om en som ikke ble forstått.

Og hvordan kan man egentlig bli forstått av mennesker som ikke vil lytte eller se, slik at de skjønner hva de skal forstå?

…og læreren? Vel, han fikk fyken.

For i tillegg til å ville lære oss nytten, gleden og å utvikle en iver etter å tenke selv, så delte han ut noen regneoppgaver med basis i sekstallssystemet, og da ble det visst for mye av det som var rart for de voksne som stod rundt. Hva vi mente var det jo ingen som brød seg om.

Jeg håper det gikk bra med ham. Jeg har i alle fall ikke glemt denne læreren som våget å kjøre litt off-pist.

2 kommentarer

Filed under Øyeblikk, Musikkvideoer, Uvitenhet

Alle taxisjåfører er dumme og bussjåfører stigmatiserer de svake.

Slik må det jo bare være? I alle fall dersom jeg skal følge logikken til to representanter fra de to yrkesgruppene. I går tok jeg taxi og buss, og det ble en selsom opplevelse.

Morgenen startet på overtid. Vi hadde slumret «sju minutter til » et ubestemt antall ganger og da jeg endelig fant det for godt å stå opp var klokken allerede blitt 0730. Fikk eldstemann ut av huset, sendte ham i retning skolen. Så var det et stress med å smøre resten av matpakkene, kjempe mildt mot toåringens hårbørsteaversjon, finne like sokker og så videre. Konklusjonen på løsningen av morgenlogistikken ble å ta taxi til barnehagen, løpe inn med oppgitt «jeg skulle vært på et møte for fem minutter siden»-blikk. Barnehagepersonalet forstod, jeg kunne løpe tilbake igjen og kjøre taxien videre.

Jeg hadde tatt med barnesete siden det er vrient å få taxi med barnesete der vi bor (egentlig har det vært det enten vi har bodd i Oslo, Asker eller Drammen hvor vi bor nå). Følte det nesten en smule nevrotisk, for barnehagen er bare rett opp en liten bakke. Men, føre-var-prinsippet gjelder. Better safe than sorry, slik er det jo bare, det er innarbeidet hos oss nå.

Men, jeg nevnte til taximannen, dum som jeg var, at jeg for en stund siden hadde snakket med en venn som kommer fra Kurdistan. Han smilte av meg en gang jeg snakket om barneseter og sa at i hans hjemby kjørte de fleste uten. Årsaken var at mange ikke hadde tilgang, og at man – dersom ungen skulle fraktes fra A til B i bil – var pent nødt til å ha barnet på fanget. Mange i alle fall. Og, sa han, som regel gikk det bra. Han snakket ikke negativt om norsk barnesetefokus, men viste meg bare en liten bit av hvordan han var vant til å kjøre bil.

Taxisjåføren misforstod meg 100%. Han tente faktisk på alle pluggene. Ropte ut at «hvorfor kommer de hit, da? Hvis de bare skal snakke dritt, kan de holde seg der de kommer fra!»

Jeg trodde ikke mine egne ører. Tenkte, dette kan bli en interessant tur, dog er jeg glad den er temmelig kort. En time med den mannen, og det kunne endt med brukken nese, fortrinnsvis min kanskje. Jeg klarte ikke å komme med kontra, for jeg ble så satt ut. Men, han fortsatte og fortsatte. Snakket skitt om pakistanere, somaliere (de er jo helt umulige å integere! sic) og mange flere.

Til slutt var det mer enn nok for meg, og siden turen allikevel nærmet seg slutten og jeg hadde det travelt med å punktere samtalen, gikk jeg bare rett på. Jeg sa at jeg ikke forstod hvordan han kunne generalisere over grupper på den måten. At somaliere ikke er mulige å integrere, kalte jeg det dummeste vås jeg noensinne hadde hørt.  Jeg sa at for mange innvandrere i Norge oppleves livet som temmelig hardt. Taximannen begynte å harke, og barket frem mer galle. Jeg smilte det arrogante smilet jeg kan få (it runs in the family) når jeg vet at jeg har rett og andre rett og slett tar feil. Jeg fremførte budskapet mitt og avsluttet taxituren med å be om kvittering og si at jeg heretter kunne følge hans logikk og innbille alle andre jeg kjenner, møter, eller forholder meg til på annen måte, at taxisjåfører er dumme tvers igjennom. Alle sammen. Jeg sa sikkert fordomsfulle og stakkarslige også. Og tykkfalne. Hva tenker du om det? , sa jeg og slang døra demontrativt igjen mens jeg ristet på hodet.

Så var jeg på seminar, det kommer jeg til å skrive om en annen gang, for det var spennende.

Etter seminaret skulle jeg hjem. Jeg skulle ta bussen, og på akkurat den bussholdeplassen sitter det ofte et par av livets litt for glade gutter. Det er flere av byens mest slitne, som bruker nettopp dette busskuret til å slappe av litt, det fungerer nærmest som et treffsted. Da jeg nærmet meg, så jeg at det lå en fyr og sov på benken. Masse folk rundt. Ingen som reagerer på at mannen ligger der og er synlig kald. Oppgitteheten av andres apati skrek i meg, for dette har jeg nå sett omlag tusen ganger, f.eks her. Jeg gikk bort til mannen og ristet i ham, han pustet og jeg tenkte at han høyst sannsynlig bare var drita, men kald var han jo uansett. Han lå på en benk som kanskje er 40 cm bred og han holdt flere ganger på å falle ned. Jeg prøvde å vekke ham, for jeg var ikke spesielt interessert i at han skulle ligge der og fryse, midt blant folk som alltid snur seg bort fra mennesker som tydelig trenger noe annet enn nettopp avstand.

Så klarte jeg å vekke ham. Men, da han våknet begynte han å skli litt nedover, og det var med nød og neppe jeg fikk stablet ham opp på benken igjen. Da sa jeg litt sånn halvhøyt at det kunne vært ok om noen gadd å hjelpe meg. Jeg sa at det står sikkert tretti stykker her, så noen av dere kan vel kanskje hjelpe til litt? Målet mitt var nemlig å sjekke om karen var i stand til å komme seg et annet sted, for jeg vet at politiet henter disse gutta hvis de ligger der, og det er jo ofte slik at denne hentingen ikke alltid er så skånsom. Jeg spurte om det fantes noen varmestuer i byen, ok – det er ikke så kaldt nå, men om en måned er det annerledes. Han smilte skrått, sa han ikke trodde det var en del av Drammen kommunens byforskjønningsplan.

Ok, dette kan bli en lang historie, men den korte versjonen er at mannen våknet til og jeg skravlet med ham til bussen min kom. En av mannens kamerater var innom busskuret og sa til meg at det ikke var krise, for «han der, han er en bjørn, han klarer seg. Garantert!» Han sa til meg at det ikke var noe poeng å ringe etter noen. Men akkurat da jeg gikk på, så jeg at han la seg ned på benken igjen, og det blir fort kaldt på sene oktoberettermiddager. Dermed spurte jeg bussjåføren om han kunne sjekke neste gang han kjørte forbi (en halv time etter) om mannen fortsatt lå der. Dersom han gjorde det håpet jeg han ville gjøre noe. Dermed fikk jeg transportmiddelføreridiotuttalelse nummer to denne dagen. Bussjåføren sa bare «ÆSJ! Han der! Nei, det er ikke verdt innsatsen å gjøre noe for han der, han er bare søppel, de er det hele gjengen.»Han sa mer også. En god del mer. Rasshøl, tenkte jeg.

Nuvel. Så på samme dag fikk jeg to uttalelser. Begge negative om mennesker vi faktisk bør gjøre noe for. Ut fra dette, trekker jeg konklusjonen om at det er statistisk signifikant at mennesker som jobber innenfor transportindustrien er noen idiotiske kukkhuer. De er evneveike og inkompetente. Da bruker jeg deres logikk, og det er jo den eneste rette? Hæ?  Så nå får jeg rett og slett bare ta lappen fort som bare fy. Hvorfor jeg ennå ikke har gjort det, er jo nærmest en gåte, men nå haster det tydeligvis. Jeg tror det eneste fornuftige nå er å sende bort transportarbeidere med tvang og de som kan få bli igjen, de skal sove ute, bo ute, bare være ute selv om det er oktober og vind eller februar og 20 minus, og alle som ser dem skal bare snu seg vekk, og stikke hjem for å spise lammelår med røstipoteter.

14 kommentarer

Filed under Fordommer, Godt og blandet, Idiotisk, Meninger, Politikk, Samfunn, Samvittighet, Trangsynthet, Uvitenhet

Hvorfor missekonkurranser ER god underholdning.

Og ja, jeg er klar over at dette er en kombinasjon av gammelt nytt OG slemt (en hel verden sitter og ler, ikke nevneverdig ok, kanskje?) – men herregud. HERREGUD!

Siden jeg alltid er så sent ute med slikt som dette, for denne så jeg inne hos Zava for en uke siden, blir dette mer å regne som en huskelapp/link til meg selv.

Jeg synes folk som hun i videoen er så rare. Samme hvor mye tid jeg hadde brukt på å pynte meg, så hadde jeg aldri klart å bli så tett. Det er nesten helt umulig.

7 kommentarer

Filed under Øyeblikk, Humor, Idiotisk, Uvitenhet

Åpent brev til E.R.Strøm og hennes meningsfeller

Vi bor i Drammen. Vi har Drammens Tidende i postkassen hver dag, jeg gleder meg over avisens tykkelse og forbanner siden som heter Meninger.

Jeg spiste frokost og kjente at jeg fikk kaffen i vrangstrupen. Resultatet er et åpent brev til forfatteren av ett av innleggene i avisens mine meninger-side, men siden det er saken som er vesentlig her og ikke damen som skrev dette, så benyttes initialer, vi kan kalle det fravær av outing om du vil.

Til E.R. Strøm og dine meningsfeller.

Egentlig sier du det best selv, når du skriver i ditt innlegg:

Etter ti år i Drammen har jeg de siste årene forstått at jeg må skifte ham eller flytte. Innvandrerne er blitt en trussel for våre liv, vår livskvalitet og frihet. På Bragnernes bor «fiffen». På Strømsø de «fattige».

Du skriver at du flyttet til et område med gammel bygningsmasse fra slutten av 1600-tallet, men at denne perlen av gamle bygninger er blitt ignorert – med forfall som resultat. Til dette siste kan jeg være enig med deg, du sinte dame. Det er mange gamle bygninger her, det er mange av dem som er slitne. De hadde fortjent restaurering, jeg er helt enig. Men, jeg blir irritert når du fortsetter innlegget ditt. Du beviser til fulle hvorfor det er nødvendig å la seg provosere. Du fortsetter nemlig:

Trafikkregler brytes. Eksos river i nesen. Matosen tar kvelertak. Terrassen er blitt ubrukelig. «Lille Grønland» har oppstått. Det gjør noe med deg. Hvor ble det av vår norske kultur, sed og skikk? Hvor ble det av søndagsfreden og stillheten? Jeg vil ikke være flerkulturell. Jeg vil være norsk og videreføre vår kulturarv til våre barn. Jeg vil ikke bli kalt hore og bli ignorert. Jeg vil ikke bli tredd nedover av stat og kommune noe jeg ikke ønsker å være. Jeg elsker mitt fedreland, våre verdier og normer.

Dette er egentlig verdt en hel avhandling, E.R. Strøm. Men, jeg tror faktisk jeg bare lar det stå som det er, slik at lesere kan tenke seg. Men jeg må stille et spørsmål: hva er vår kulturarv?

Jeg tror vår oppfatning av verdier og normer er forskjellig.

Vi bor i det samme området. Jeg har gått rundt i jeans, i kjole, i skjørt, i støvletter, i joggesko, i sandaler, med håret oppsatt, utslått, med sminke, uten. Helt vanlig. Jeg har aldri opplevd å bli kalt hore av noen som bor her, jeg blir heller ikke ignorert.

Min sønn har venner i nærområdet. Alle har ikke norske navn. Jeg ser på det som en mulighet for ham til å lære seg mer om hvordan verden faktisk ser ut. Tidligere bodde vi et sted hvor det var ytterst få mennesker som ikke var av norsk opprinnelse. Her er det annerledes. Min sønn tenker ikke over det engang, jeg skjønner at noe av det viktigste jeg kan gjøre som mamma er å hindre ham fra å tilbringe noe særlig tid med folk som deg og dine meningsfeller.

Alle bør få lov til å mene det de vil, så også du – E.R. Strøm. Men, jeg synes det er trist. Jeg synes det er ren idioti av deg å bosette deg i en av Norges største byer, og forvente søndagsstillhet. Vil du ha det stille? Flytt ut av byen. Du sier du elsker ditt fedreland. Jeg skulle ønske vi i større grad kunne bruke, ikke bare vår egen nasjons historie for å se fremover, men også være interesserte i å se mer på hvordan andre lands historie ser ut. Andre lands nåtid.

Det er ikke bare en floksel, vet du, at Norge på verdensbasis betraktes som et av verdens beste land å bo i. Kan hende krever det kognitiv kapasitet langt utover din rekkevidde, å tenke over at landet vårt kan virke fredfullt og dermed godt. Mennesker lever i krig, får barn i krig, lever med krig fordi de må. Noen har mulighet til å reise vekk.

Jeg vet ikke om det gjør noe med deg, Strøm, men det påvirker i alle fall meg å høre en jente som har bodd i krig og kommet til Norge si at hun opplever stigmatiseringen og likegyldigheten, utfrysningen og mangelen på muligheter her, som mer psykisk belastende enn krigen hun bodde i, levde med, før hun kom. Problemet er jo at du sikkert ikke hører uttalelser som dette, jeg tviler på at du beveger deg i fora hvor slike samtaler oppstår.

Jeg tar kanskje feil, men jeg mistenker deg for å sitte på terrassen din, selv om du mener den er blitt ubrukelig, mens du akker deg innvendig, skriver et innlegg til lokalavisen og tenker du har bidratt til samfunnet.

I Drammen er det ikke innvandrere som irriterer meg, men de trangsynte oppfatningene mange nordmenn har. Jeg skjønner ikke hvor den tanken kommer fra, den om at vi har så bra levekår i Norge sammenlignet med andre land og at vi skal ha alt sammen for oss selv, alene. Selv om det finnes fattigdom i Norge, så er det i alle fall fred. Vi mangler imidlertid holdningsendringer satt i system, for hvor lenge skal vi tolerere at meninger utvikler seg til fordommer basert på frykt og uvitenhet? Fordommer som resulterer i stigmatisering, diskriminering? Er det en del av den norske kulturarven du snakker om, er det verdiene og normene dine?

Du avslutter innlegget ditt søtt, for du sier:

Nei, kjære Norge, ta av deg sløret, se deg omkring, gjør noe før det er for sent. La ikke hat og vold få splitte vår nasjon. Vern om vår fortid. Gi oss en fremtid i frihet!

Til det vil jeg bare si: det er ditt og dine likemenns hat som er vårt samfunns mest ødeleggende drivkraft. Det skumle er at det er så mange av dere.

7 kommentarer

Filed under Forbannet, Fordommer, Idiotisk, Meninger, Samfunn, Samvittighet, Uvitenhet