Kill your darlings i praksis.
Æ ska ikkje snakke drit om Vendela (ha løst te å sei Vændela, men ska styr mæ) og han Jan Thomas længer. Æ innser at den harseleringa æ har holdt på me, i forholllld te å sku si at
Tenk på hva Vendela ville ha gjort og gjør det motsatte
blir feil å fortsett me, og det e mange grunna te det.
Det starta som reaserch
Ja, det gjor jo det. Æ så på noen episoda av Top Model. Bare førr å kunne glis av dem der overfladiske menneskan som hele tia trur at lipgloss e snarveien te løkka, og at man ødelægga det naturen ha gjett dæ dersom du amme ungen din.
Men, det som ble problematisk, det va at etter å ha sedd to-tre episoda, så klarte æ ikkje å slutte å se på, så nu ha æ sædd alle episodan, reaserch e erstatta me underholdningsbehov, lipgloss og catwalk e å vektig, det e så hærlig å hør han Jan Thomas si
Ja, jenter
og nu glæde æ mæ te mandag i næste uke, førr da e det finale.
[Av en eller annen grunn passet det best å innrømme dette på sånn semisamespråk med kraftig hint av søringmisforståelser om ekte nordlandsdialekt.]
Det er jo litt trist innrømme slike ting. Blir litt dødsmessesteming over det hele. Men jeg har jo alltids Vendela og JT.
Og Mozart som oppveier balansen og illusterer dramatikken som ligger i at jeg innrømmer at jeg faktisk har begynt å like mandager med Top Model. Jiha.
Lacrimosa – kunne vel ikke finne noe som bedre illusterer sinnstilstanden min rett etter jeg poster dette innlegget til spott og spe.
Lacrimosa
Lacrimosa dies illa
Qua resurget ex favilla
Judicandus homo reus.
Huic ergo parce, Deus
Pie Jesu Domine
Dona eis requiem, Amen.
Eller:
Tearful that day,
on which will rise from ashes
guilty man for judgment.
So have mercy, O Lord, on this man.
Compassionate Lord Jesus,
grant them rest. Amen.
Takk til 
*** victoria *** 
Hehe, minner om da jeg måtte bite i meg alt stygt jeg en gang har sagt om realityprogrammer og spesielt om Big brother… for i sommer da jeg var i England fikk jeg dilla og måtte følge med videre på nettet da jeg kom hjem. Jeg satt her og jublet (og gråt) alt ettersom hvordan det gikk med favorittene mine.
Jeg tror de vet akkurat hvilke knapper de skal trykke på, for å få folk hekta. Det er vel ikke så gærnt å la seg underholde så lenge man vet hva som er viktig i livet? Skal ikke bruke det mot deg, i hvert fall. 😉
Mmm, vakker musikk..!
Tusen takk, Lothiane. Før kunne jeg sikkert ha tenkt et eller annet «Hah!»-aktig om å se på BB. Men jeg kan ikke det nå lenger.
Å, det er godt å komme ut av skapet.
🙂
Og Requiem er alltid fint 🙂
Jo takk, du, jeg har også måttet bite i meg det ene og det andre, jeg skrev selv en bloggpost om min realityavhengighet generelt og Top Model-dilla i særdeleshet for en stund siden.
Ja, jeg lar meg engasjere, ja, jeg syntes det var blodig urettferdig at Marita ikke engang fikk en skikkelig reprimande og attpåtil gikk videre fremfor Christina etter sitt lille stunt med TopMailen, jeg heier iherdig på tøffe Frøydis som har ME og som ikke har tenkt å la det stoppe henne … Eh, ja.
Jeg forstår deg.
Det er nok dette vi kaller «guilty pleasures» . 😉
Enig med deg! Jeg synes hun fortjente å bli sendt hjem fremfor Christina. Og Frøydis, enig med deg når det gjelder henne også. Jenta virker jo også veldig smart, og det er ikke akkurat noe minus 🙂
Gleder meg såå til finalen!
*….Og jeg har aldri vært her…..*
😉
Hehe. Så veldig bra vi er flere som sliter med det samme 🙂
Jeg har det sånn med Frusterte fruer også. Det er nesten som heroin.
Frustrerte, seff.
Jeg må også innrømme å ha sett et par episoder av Top Model med litt i overkant mye innlevelse. Kjente selvfølgelig litt på behovet for å skyte frk Kirsebom, men så har man godeste Jan Thomas da. Han er jo litt søt. *minner seg selv på at rollene er tildelt* Men jeg klarte takk og lov å ikke se på videre.
Jeg har heldigvis ikke latt meg fange av Top Model, hvilket ene og alene skyldes at jeg ikke har sett ett eneste program.
Men – Requiem! Den musikken treffer meg bare så veldig. Og så er den latinske teksten så vakker, som lyder betraktet, altså. Deilige lyder å ha i munnen .-)
Qua resurget ex favilla
Judicandus homo reus. Huic ergo parce, Deus
Jeg har ikke fjernsynsapparat, men har likevel fått med meg fenomenet Top Modell. Og det jeg har reflektert over er at hver eneste pene jente ser ut til å ha fått oppbacking av venner og bekjente om
«at du er så pen, du kan bli modell». Så kommer de til de der talentjegerne og får en annen beskjed.
Beklager, du har ikke det vi er ute etter.
Og deretter blir de totalt desperate og skal nå «drømmen» uansett hva.
Ja, ja. De har jo lov til det. Det skader jo ingen.