Kroppen min [2]

Det er jo ikke slik at jeg skylder på reklameindustrien. Å legge skylda for dårlig selvbilde på moteblader, det blir litt for billig tenker jeg. Jeg synes ikke det er typer som Jan Thomas eller Vendela sin skyld heller. I alle fall er det snakk om en massiv skylddeling mellom en hel haug av aktører.

Nå er jeg 29 år gammel. Jeg tror jeg har følt meg ok i fire eller fem år.

Dramaqueen

Det vil si at inntil nylig og fra jeg fikk en oppfatning av mitt eget utseende, jeg var vel omlag sju-åtte tenker jeg, så har jeg egentlig aldri følt meg vel. Det har alltid vært en del ting å plukke på. Alltid var jeg liksom for mye av noe, eller for lite av noe annet.

Samtidig betyr det ikke at jeg i ett eller to år har følt meg bra, og at jeg alltid tidligere følte meg dårlig. Det finnes en del gråsoner.

Jeg kunne nemlig ha en del dager hvor jeg følte at jeg så fin ut. Men, følelsen tok som regel slutt dersom jeg måtte gå ut av døra hjemme, jeg var veldig redd for mange små (egentlig dumme) ting;

i) ikke være fin nok

ii) se ut sånn at folk kunne tenke at jeg hadde gjort en innsats for å se bra ut [for da kunne de jo stikke hodene sine sammen etterpå for å le av forsøket mitt, for det var jo fullstendig usannsynlig at jeg kunne ha fått det til]

Dette virker jo igrunnen ganske banalt og brutalt samtidig. Og det var nok sikkert banalt i starten, men det som skjedde var at en del av disse å, jeg er så redd for ikke å være bra nok-tankene bare skled helt ut, slik at jeg syntes det var helt jævlig å gå ute, for jeg syntes folk stirret – på en særdeles negativ måte, og det kan det jo egentlig hende de gjorde også, for man vekker muligens litt oppsikt når man går og kikker seg paranoid fra side til side, og plutselig snur seg bakover med brå bevegelser.

Og jeg vet jo at ikke alle trekker disse negative tankespiralene like langt som det jeg gjorde, men jeg tror nok altfor mange jenter (og noen gutter, garantert) tenker for negativt om seg selv.

I tillegg ble jeg oppfattet av en del folk som ganske overlegen. Jeg kan jo si det nå, noen har fått høre det allerede;

– Jeg sa ikke hei, jeg gikk forbi deg på gata. Ikke fordi jeg trodde jeg var bedre enn deg, men fordi jeg ikke følte meg bra nok.

Disse bildene ble tatt på badet i dag tidlig. Datter badet, og mor tok bilder av seg selv, med bloggpost med samfunnsbrodd i tankene. For jeg synes faktisk at vi trenger en skikkelig opprydding i forhold til en del av disse tingene jeg beskriver lenger opp her. La oss bare anta at en del unge mennesker sliter med det samme synet på seg selv som jeg hadde før. Når jeg ser på de bildene, og vet at jeg så ganske lik ut før, med unntak av at huden nå er litt ruere og jeg har begynt å få noen grå hår (skylder på stress!), så tenker jeg faktisk at det er urettferdig gjort overfor meg selv at jeg kastet bort så mange år på å føle meg så stygg at jeg ikke var verdig å puste i den samme luften som andre mennesker.

Jeg synes det virker som om presset blant ungdommer nå er mye sterkere enn det var før. Det er så enormt fokus på kropp og utseende at jeg nesten tilter innvendig når jeg tenker på hvordan dette blir dersom det skal eskalere videre til min egen datter blir fjortis om ti år.

Når det gjelder programmer som Top Model, så er det greit nok at jeg sitter her som snart tretti og blir delvis oppgitt, dels forbanna og faktisk noen ganger lar meg underholde av utsagnene som popper ut av munnen til Jan Thomas, Vendela og jentene som er med, for jeg (ser jo selvsagt bare på dette programmet av rent researchmessige grunner, selvsagt) klarer jo å forstå at presset vi ser mot de jentene der, er fordi de deltar i en konkurranse hvor målet er å bli en supermodell. Jeg tror ikke verken TV3 eller Vendela & Co mener at dette er noe som skal kanaliseres inn som utseende-rettesnorer for den gjengse fjortis. Allikevel sitter jeg med en emmen smak i munnen. Jeg tror ikke det er med på å bygge opp hodene til folk. Jeg tror at programmer som dette, kombinert med alle bladene og en del av motebloggene er med på å gjøre at det sitter en hel haug med folk rundt omkring og føler seg stygge uten grunn.

Neste post om dette vil handle om skjønnhetspresset på voksne mennesker. Da skal jeg fordele mer skyld og fortelle om antirynkekremkjøpet og fitnessråd jeg ikke hadde bedt om.

Stay tuned.