Et kort sekund [Synergi uten bullshit-faktor]

Det er så hyggelig med kvelder som den i går. Hvor alt er fint, hvor vi er i vater, hvor jeg kjenner at gleden over livet er så stor, og det former seg setninger i hodet samtidig som om jeg nesten hører at Jan Eggum nynner passende bakgrunnsmusikk. Jeg lar ham synge Et kort sekund lavt igjennom denne teksten.

I går kveld tenkte jeg blant annet på disponering av tid. Jeg disponerer annerledes nå enn for en stund siden.

Ny måte å disponere på = fint.

nei sa han eg legger aldri listen lavt

for da blir livet kjedelig

eg går for 6 i alle fag og basehopp på si

jo sa eg du stiller nok enorme krav

men til hvilken gevinst

husk alt det du oppnår når du prøver minst

For en stund siden forsøkte jeg å gjøre veldig mange ting på kort tid. Jeg var i en slags hybridtilstand mellom at å leve er å streve og at å streve er å leve. De to er ikke like, de er nesten motsetninger, og jeg hadde dem begge. Nei, jeg tenker ikke komedie, ikke egentlig. For det er ikke så komisk, det er bare tragisk. I min streven og streben etter å oppnå resultater rundt omkring, så tok jeg meg veldig sjelden tid til å se lenge nok på det som virkelig betyr alt.

For. Selv om jeg ikke ville det slik selv, så blir det lett slik – når man stadig vekk prioriterer egne oppgaver, gjøremål og drives fremover av et yte, yte, yte-mantra inne i hodet, at det faktisk blir lenger og lenger mellom øyeblikkene av fred.

I den freden bor det mange ting. De viktige tingene, synes jeg. Der bor det aksept, toleranse, skrå smil, tårer og latterkrampe.

Freden rommer følelsen av å kunne sitte sammen uten å si et ord. Freden skaper grunnlag for genuin latter. For glede uten satirisk brodd.

Freden bygger opp et lager i hodet, hjertet, kroppen – et lager som gjør en i stand til å tåle små strider, uenigheter, fullpakkede dager.

et kort sekund

var god nok grunn

til at det var verdt strevet

et kort sekund

en liten stund

var det vidunderlig å leve

For slike små øyeblikk gjør en sterk nok til å stå på videre. Men samtidig, og kanskje viktigere: slike små øyeblikk av hjartefred redder dagene. Det gir en følelse av å være på rett sted, og at den følelsen varer, at den sitter i.

Jeg har hatt mange slike øyeblikk den siste tiden. Det handler, tror jeg, som jeg startet med – om at jeg prioriterer annerledes. Det er uke fire på skolen, og jeg har null oversikt. Jeg har ikke gjort noe i det hele tatt. Jeg har gjort en hel del andre ting – laget film, holdt noen forelesninger, skrevet tekster, vært litt syk, holdt et par foredrag, sittet i møter. Akkurat det samme som jeg gjorde før, men da var det ofte full gass på ettermiddagen og kvelden også – at det ble sent med bøkene var snarere regel enn unntak. Jeg tror nesten jeg var litt avhengig av å gjøre noe hele tiden. Det er mye lettere å gjøre noe hele tiden, enn av og til å kjenne etter hvordan en har det, og hvordan ens egen atferd påvirker omgivelsene.

[Å skrive det som ”Atferd som påvirker omgivelsene” er en måte å distansere seg vekk fra det vonde som ligger i at det jeg gjør, fører til at dere får det vondt.]

Jeg forsøker virkelig å gjøre det annerledes nå. Og da kommer øyeblikkene av fullkommen fred ofte. Det er så synd, egentlig, at slike uttrykk som dét – fullkommen fred – høres så teit ut, det er så lyserosa og sukkersøtt klisjéfylt, det er forferdelig lamt å skrive det, å si det. Men følelsen er enestående.

Det har virkelig gått opp for meg at det er viktigere at jeg tar meg tid til å være tilstede for de jeg er glad i, enn at jeg leverer oppgaver i tide.

jo sa hon eg hadde masse håp og tro

lykken var forhåndsbetalt

denne helgen skulle gjøre opp for alt

ja sa eg det glapp en sjanse eller to

men den kommer nok igjen

for himmelen er der når du minst venter den

Det gjelder jo bare å være der. Tilstede. Det handler om små øyeblikk som man må fange, og det virker så enkelt og så banalt og så platt, men så er det ikke det, for tilstedeværelse forutsetter faktisk at man følger med. Det er et slags strev det også, å legge vekk egne ting for å kunne delta bedre i andres liv. Bidra med noe. La andre få bidra for meg. Få til noe sammen. Noe mer.

Synergi uten bullshit-faktor.

et kort sekund

var god nok grunn

til at det var verdt strevet et kort sekund

en liten stund

var det vidunderlig å leve